Foredragsholder var Nordmøre Historielags egen Tor Larsen.

 

Det åpne møtet Nordmøre Historielag hadde i bystyresalen mandag 10. oktober, samla fullt hus. Nærmere 80 personer var til stede og galleriet måtte taes i bruk.

 

Leder Sverre Jansen kunne ønske den store forsamlinga velkommen, men dessverre virka ikke høgtaleranlegget i starten.  Medlem av redaksjonskomitéen, Terje Holm, informerte om innholdet i den nye årboka, som nettopp er sendt ut til medlemmene og er til salgs. Boka er på 218 sider og har et assortert innhold. Fra de moderne MRF båtene og bussruter på Nordmøre – til flyruter og flystyrt etter krigen og krigsminner fra Tingvold, for å nemne noen artikler. Også i år var det blitt plass til flere premierte artikler fra elever fra Atlanten, absolutt lesverdige!

 

Da Terje Holm var ferdig, virka plutselig høgtaleranlegget igjen. Dagens foredragsholder, Tor Larsen, kunne derfor starte på foredraget slik at folk igjen kunne høre godt! Dagens tema var Gløsvågen på Nordlandet. Folk fikk først se kart, slik at de kunne se hvor gardene og husmannsplassene lå. Namnet Gløsvåg kunne komme av mannsnamnet «Glædir» eller av «gløs eller gløde» – som Gløshaugen i Trondheim kommer av.

 

Foredragsholder viste til at det var mye han ikke visste om Gløsvågen og at han hadde fått hjelp av kollegaer i Slekt og data til å kunne legge fram ei komplett brukerliste fra 1630! Det gjalt begge gardene – «Warvikgarden» br. nr. 1 og «Semundsethgarden», br. nr. 2/3. Kjøpmann Jakob Nissen på Innlandet eide garden i 1744, da han solgte den til begge de to driverne – Peder Jakobsen og Svend Iversen. Begge de to gardpartene blei godt drevet og rundt 1800 eide begge andre garder, bl.a. gardparter av Omsa.

 

Det blei ikke tid til å gå grundig inn på de enkelte gardene og husmannsplassene, Søndre Kolvik, Sjaaberget, Nordre Kolvik, Myran og Sommero. Men det kom fram at fiske betydde mye både for garder og husmannsplasser og Gløsvåg sildenotlag var kanskje Nordmøres største sildenotlag og en andel i notlaget blei taksert svært høgt.

 

I tillegg til garder og husmannsplassene blei Kvitnes Fyr omtalt. Det kom i bruk i 1877 og var utskilt fra «Semundsethgarden». Fyrvokterne blei også presentert, og her kunne forsamlinga høre om stortingsrepresentanten som blei fyrvokter og fyrvokteren som tok med seg barna født i Chicago til Kvitnes fyr. Litt av en overgang! Foredraget blei avslutta med noen betraktinger om «Anna på fyret» og hennes barn, det dramatiske forliset ved fyret 3. februar 1902 og om tyskernes fort på Kvitnes i krigsåra.

 

Etter foredraget blei det pause med mulighet til en kopp kaffe, prat og utlodning. Leder Sverre Jansen stilte foredragsholderen spørsmål, som blei besvart. Jansen avrunda det heile med å takke for foredraget og overrakte klippfisk og lagets kopp.

 

Neste møte vil bli 24. oktober, der Helge Husby vil komme og fortelle om Trønderbataljonen og slaget om Gratangen i 1940.

 

Tor Larsen

sekretær

 

 

%d