Referat fra «Kystkvinnene – limet i samfunnet» med John Harry Kvalshaug

Det var fullt hus i bystyresalen.

 

Foredragsholder John Harry Kvalshaug og leder Sverre Jansen ved spørrerunden på møtet.

 

Rundt 60 personer fikk høre et engasjerende kåseri da John Harry Kvalshaug fortalte om kystkvinnenes livsvilkår og betydning for samfunnet fra 1800 – tallet og fram til våre dager. Kåseriet ble holdt på Nordmøre Historielag sitt åpne møte mandag den 26.september i bystyresalen i Kristiansund.

 

Kvalshaug beskriver kvinnene som navet i kystsamfunnet, og deres innsats som en underkommunisert del både av kystens historie og for oppbygginga av velferdsstaten i Norge. Gjennom illustrerende eksempel om uvær og katastrofale havari med store tap, viste han hvordan kystkvinnens innsats sørget for at livet kunne gå videre i samfunn uten sosiale sikkerhetsnett eller velferdsordninger.

 

Ett slikt eksempel er den store Titranulykka i oktober 1899. Under et voldsomt uvær omkom i alt 142 fiskere, og mange enker satt igjen uten forsørger og uten offentlige hjelpetilbud til seg og sine barn. Men dette er ikke et enestående eksempel, i perioden 1895 – 1905 omkom i snitt 208 fiskere hvert år!

 

Livet til kystkvinnene var prega av hardt arbeid. Mens mennene drev fiske vekke hjemmefra i lange perioder, måtte kvinnene stå for alt arbeidet hjemme. Ofte hadde de et småbruk med jord og dyr å ta seg av, klær måtte lages,  og ulike former for fiskarbeid var også vanlig. Kvinnearbeid på bryggene var langt dårligere betalt enn mannsarbeid. Et annet typisk kvinnearbeid var kokke for fiskere som bodde i rorbuer for å komme nærmere fiskefeltene. Dette kunne være  et tøft arbeid  i et mannsdominert samfunn!

 

«Et liv i angst» er også  en beskrivelse som går igjen i historia om kystkvinnene – angst for mannen som var på havet, for å kunne skaffe nok mat til barneflokken, for å kunne gjøre opp for seg. Men også et liv med stolthet og sterk vilje til å greie seg selv uten å måtte gå på fattigkassa.

 

Selv om kystkvinnenes samfunnsinnsats lenge har vært undervurdert, pekte Kongshaug på at deres innsats etter hvert blir  trukket fram blant annet gjennom ulike monumenter som f.eks statuen av Klippfiskkjærringa på kaia i Kristiansund.

 

Avslutningsvis: Leder Sverre Jansen informerte om at Nordmøre Historielag sin årbok for 2022 nå er klar for utsending til lagets medlemmer.

 

Neste åpne møte i Historielaget avholdes mandag 10.oktober i bystyresalen I Kristiansund. Da vil Tor Larsen fortelle om gårdsbruk i Gløsvågen i Kristiansund.

 

Borghild Moe

Referent.

Årsmøte og utdeling av Kuliprisen 2022

 

Foto: Petter Ingeberg

 

Årsmøtet i Nordmøre Historielag, lørdag 19. mars, ble holdt på Grand Hotell. Oppslutninga var bra og i tillegg stilte vennene til Gamle Kvernes bygdemuseum opp for å hedre muséets tildeling av Kuliprisen 2022.

Sjølve årsmøtet blei avvikla på en grei måte med leder Sverre Jansen som møteleder og sekretær Tor Larsen som referent. Sekretæren leste opp ei fyldig årsmelding – som viste at historielaget har hatt et aktivt år, til tross for pandemien. Laget klarte å få avvikla sitt hundreårsjubileum – riktignok  1 1/2 år for seint og årboka var den største i lagets historie. De åpne møtene laget har i bystyresalen har hatt stor oppslutning, en hadde faktisk 100 tilhørere!

Rekneskapet viste også ei positiv utvikling, så leder Sverre Jansen så lyst på framtida. De andre sakene på årsmøtet gikk greit unna. Gjøran Storsæther fra valgkomitéen opplyste at de hadde hatt en rimelig lett oppgave, der de fikk positivt svar fra de fleste som var på valg.

Sverre Jansen fortsetter som leder, Bjørn Elgsaas og Tor Larsen stilte for 2 nye år i styret. Rigmor Lied hadde sagt nei til å fortsette som vararepr. i styret, og her blei Unni Dahl ny representant sammen med Petter Ingeberg og Johan Brage Siira som tok gjenvalg. Edvin Bakken ønska å tre ut av redaksjonskomitéen, og her kom Signe Kjøl inn som nytt medlem, sammen med Terje Holm, Ove Bjerkan og Tor Larsen. Sverre Jansen fortsetter som redaktør.

Arkivarene Johan Brage Siira og Ove Bjerkan blei begge gjenvalgt. Det samme blei revisorene Knut Garshol og Birger Saltbones. Valgkomitéen blei også gjenvalgt – Gjøran Storsæther og Ingjerd Skjelvik.

Etter valget takka lederen Rigmor Lied for en god innsats som vara i styret de to siste åra og overleverte lagets kopp og en fin blomsterbukett.

Rigmor Lied blir takket av leder Sverre Jansen, for flott innsats i styret i Nordmøre historielag. Foto: Petter Ingeberg

 

Før vi avslutta sjølve årsmøtet, fikk lederen i Romsdal Sogelag, Bjørn Austigard, ordet. Han beklaga at han ikke fikk vært med på hundreårsjubileet til Nordmøre Historielag og ville nå ta dette igjen! Han overleverte to bokgaver til leder Sverre Jansen. Den ene boka var skrevet av Nils Rossing Parelius – som i 1925 ga ut boka «Mitt livs erindringer», der han forteller om sin oppvekst i Kristiansund. Den andre boka var den siste boka Romsdal Sogelag hadde gitt ut. Det var «Kyrkjene i  Romsdal»,  –  som også var sogelagets årbok for 2021. 1 million kr hadde utgivelsen kosta, og det var ved hjelp av penger fra «Pareliusfondet» de hadde klart å gi den ut.

Leder i Romsdal Sogelag, Bjørn Austigard. Foto: Petter Ingeberg

 

Etter mat og kaffe fortsatte  møtet. Denne delen var viet til Kuliprisen, som var tildelt Gamle Kvernes Bygdemuseum. Leder Sverre Jansen redegjorde for tildelinga, der han poengterte at den spesielt gode samarbeidet mellom muséets faglige ledelse, styret og muséets store stab av frivillige – eller «vennene» som den faglige lederen kalte dem.

Lederen ved Gamle Kvernes Bygdemuseum, Berit Johanne Vorpbukt, tok imot prisen sammen med representanter fra styret og venneforeningen. Foto: Petter Ingeberg

 

Styreleder Harald Mork takka for den store æra de følte ved å bli tildelt Kuliprisen. Men han ville ikke ta imot den aleine – for som Jansen hadde sagt var bygdemuséet et samarbeidsprosjekt. Han kalte fram folk fra venneforeninga, styret og leder, slik at det blei ei stor gruppe rundt styrelederen. Sekretær Tor Larsen overleverte så Kuliprisen, diplom og 2 av historielagets kopper med logo.

Etter dette kom varaordfører Svein Kongshaug med blomster fra Averøy kommune og hilste fra ordfører Rangønes, som ikke kunne stille. Han var stolt på kommunen vegne over den innsatsen og dugnadsånda som venneforeninga viser – og overrakte blomsterbuketten til venneforeningas leder Ingrid Kongshaug.

Lederen i Gamle Kvernes Bygdemuseum, Berit Johanne Vorpbukt avslutta årsmøtet med en flott orientering om muséet. Ledsaget med fine og instruktive bilder, fikk vi være med på  80 års historie, for muséet kunne feire 80 år i november 2021. Hun kunne fortelle at det var en henvendelse til de fire kommunene i Kvernes prestegjeld fra museumsnemnda i Kristiansund – om å samle sammen gamle gjenstander – og sende dem til byen, til byens framtidige museum, som utløste viljen til å etablere sitt eget museum. For å sende gamle ting til byen – nei takk!!

Med  «Grønsetstua» som første hus på muséet,  viste hun utviklinga på museumsområdet og den varierte aktiviteten gjennom et år. Den var virkelig imponerende! Men dette var bare mulig gjennom de rundt 100 personene eller «vennene» som hun kalte dem, som deltok for å gjennomføre disse aktivitetene!  Styreleder Harald Mork avslutta det heile med å presentere siste prosjekt – flyttinga av gamleskolen på Vebenstad til museet.

Sverre Jansen takka både faglig leder og styreleder for en glimrende presentasjon av muséet! Han håpa at historielaget snart kunne besøke museet.

Han minna om neste åpne møte, som vil bli 4. april , der John Skeie vil komme og fortelle om arbeidet med neste bind av Kr.sund Historie.  Før han avslutta møtet overrakte han blomster til vararepr. i styret, Petter Ingeberg, som nettopp hadde fylt 70 år.

Det nye styret: Fra venstre Johan Brage Siira (styremedlem og arkivleder), Sverre R Jansen (styreleder og redaktør av årboka), Borghild Moe (styremedlem), Gøran Storsæter (valgkomite), Ingjerd Skjelvik (valgkomite), Tor Larsen (sekretær og medl. årbokkomiteen), Ove Bjerkan (styremedlem, arkivar og medl. årbokkomiteen), Bjørn Elgsaas (styremedlem), Signe Kjøl (medl. årbokkomiteen), Petter Ingeberg (varamedlem i styret) og Unni Dahl (varamedlem i styret). Disse var ikke til stede da bildet ble tatt: Terje Holm (medl. årbokkomiteen), Knut Garshol (revisor) og Birger Saltbones (revisor).

 

Tor Larsen

Sekretær

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kuliprisen 2022 til Gamle Kvernes bygdemuseum

Leder Sverre Jansen redegjorde for at Kuliprisen 2022 blei tildelt Gamle Kverns Bygdemuseum. Han viste spesielt til den stor aktiviteten på muséet som er mulig takket være innsatsen til et «korps» av frivillige fra heile Averøy. Historielaget har lagt merke til det gode samarbeidet som  er mellom den eneste ansatte fra Nordmøre Museum og alle de frivillige. Dette gjør at aktiviteten både er stor og allsidig – fra utstillinger om steinaldertida til saltfiskdag!

Styreleder Harald Mork blei kalt fram, men han sa at han ikke burde stå der aleine, for det var flere aktive fra venneforeninga, styret og daglig leder til stede og ba alle disse komme fram. Årsmøtet ga denne «gjengen» en flott applaus før historielagets sekretær Tor Larsen fikk æren av å overlevere sjølve prisen, diplom og 2 av historielagets kopper med emblem til styreleder Mork og andre i «hedersgjengen».

På bildet ser vi leder for Gamle Kvernes bygdemuseum, Berit Johanne Vorpbukt, ta imot Kuliprisen sammen med representanter fra styret og venneforeningen. 

 

 

Kristiansunds historie

Kristiansunds historie

 

Foredrag i Nordmøre Historielag om Kristiansunds historie bind 7.

 

Lederen i Nordmøre Historielag kunne ønske en godt besatt sal velkommen til møtet om det nye bindet i Kristiansunds historie. Styremedlem i Historielaget og prosjektleder for arbeidet med bindet, Petter Ingeberg, presenterte kveldens foredragsholder, John Skeie, som er engasjert som skriver/redaktør. Ingeberg ga en kort oversikt over opplegget, og forklarte at det nye bindet overlapper bind 6 og starter med 1940. Kort sagt tar bindet for seg 1940 til 1970 – fra krigen og til flyplassen. Han viste også til problemene som har resultert i at arbeidet stadig er blitt forsinka og utsatt. Men etter at Skeie blei tilsatt og startet opp 1. mars 2019, har arbeidet gått «radig». Skeie har støtte av en bokkomité, der det sitter flere personer i kommunens administrasjon, men også representanter fra Historielaget.

 

John Skeie forteller om Kristiansunds historie, bind 7 til en fullsatt sal.

 

Etter denne orienteringa, fikk Skeie ordet.  Han fortalte at han trodde det var gjenreisinga han skulle skrive om, men forsto fort at dette måtte bli noe meir. Han ga tilhørerne en innføring i hvordan arbeidet med bindet var lagt opp. Krigen var sentral, for den viste hvordan tyskerne og NS forsøkte å endre samfunnet i kommissarisk retning. Kristiansund var en av de få byene i landet som fikk det meste av byen ødelagt. Arbeidet med å planlegge gjenoppbygginga tok mye tid, og når sentrumsplanene var ferdig, var det ikke byggematerialer å få til dette arbeidet. Dette gjorde at «barakkebyene» blei liggende ekstra lenge. De siste boligbarakkene sto til 1962/63.

Skeie dvelte litt om hvordan folk i byen forholdt seg under krigen – hva var de opptatt av? Var det stor motstand mot tyskerne? En må være klar over at tyskerne hadde en stor kontingent soldater og store militære anlegg i byen. Han kommenterte spørsmålet om Sverre Pedersen og hans påvirkning på byens gjenreising – sett i lys av at han var utdanna i Tyskland. Skeie meinte at Pedersen valgte å fullføre sine planer, for da kunne han påvirke best og ikke overlate alt til tyskerne. Det var mange tyske installasjoner i byen og dette gjorde at tyskerne ikke ønska så mye utbygging i byen. Skeie tok også for seg gjenreisningspolitikken, at byen hadde eget gjenreisingsinstitutt og at sentrumsplanene var klare relativt tidlig, men at tomtefordelingene først blei ferdig etter krigen og detaljplanlegginga først rundt 1948.

Krigen vil være en betydelig del av stoffet i boka.

 

Petter Ingeberg og John Skeie gjør seg klare til kveldens foredrag.

 

Kristiansund blei en by med breie gater i sentrum, det var en tett og avgrensa by. (I motsetning til Molde som slo seg sammen med landkommunen Bolsø). Når ferjene slutta å gå, var byen isolert og byen var et endepunkt og ikke et knutepunkt. Byen fortsatte å være sentrum for ytre Nordmøre, men mista indre Nordmøre.  Han viste til at byen hadde flere markerte personer, som spilte en stor rolle for hva «byen» meinte. Han kom også inn på klippfiskproduksjonen, som etter krigen fortsatt hadde stor betydning, der byen satsa på trålere og dels overgang til fryseri. John Skeie avslutta med å vise hvordan boka ville bli delt opp i korte tidsrom per kapitel – nærmest kronologisk beskrivelse.

 

Han fikk god applaus for sitt foredrag og det blei pause med kaffe og loddsalg og mye prat over bordene.

Etter pausa fikk han flere spørsmål, men det var også flere kommentarer om tema som ikke var særlig berørt. Enkelte savna omtale om den sterke arbeiderbevegelsen i Kristiansund, for den må ha satt sine politiske spor i byen. Andre savna motstandsbevegelsen i byen, samt betydningen kvinneforeningene hadde.  Men Skeie kunne berolige alle. Han hadde ikke konkludert, men det ville komme med stoff om dette. Alt ville ikke bli like positivt for byen og viste til at Kristiansund hadde en relativ stor oppslutning om Lærersambandet – i forhold til andre byer.

Leder Sverre Jansen takka Skeie både for foredraget og fyldige svar på spørsmålene og overrakte Historielagets kopp og klippfisk.

Han minte om neste møte – 2. mai med Per Helge Pedersen, som vil fortelle om sin oppvekst i byen på 1950-tallet.

 

Tor Larsen
sekretær

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vi finner, vi finner – på djupet i havna.

Vi finner, vi finner – på djupet i havna.

 

Godt over 40 personer var møtt fram på Nordmøre Historielags åpne møte med Nils Aukan på mandag kveld i bystyresalen. Aukan åpna med å spørre forsamlinga om de visste hvor gammel historia om havna var?

Ingen kunne svare han på det – og mange blei sikkert forbausa, når han sa – 12.000 år! Allerede steinaldermenneskene brukte havna med sine svært primitive båter og en har faktisk funnet rester etter dem, flintrester. Etter at en grov en halvmeter ned i renna mellom Devoldholmen og Fryseriet, fant en flintrester som en antar må være fra steinaldermenneskene. Flintrester finner en forøvrig en god del av på havna, men det meinte han var fra utenlandske (hollanske) båter, der flinten hadde vært i ballasten de brakte med seg til byen.

Han viste oss noen sjøkart som utlendingene brukte langs kysten – utrolig at de kunne seile etter disse. Men oppover 1600-tallet blei de bedre og bedre, og de hadde avmerka viktige seilingsmerker og namn på viktige steder som Grip og  Odden på Smøla. Fossund – et gammelt namn på Kristiansund, var ei fin havn å ligge i.  Sørsundet og Markussundet er to viktige områder for å finne ting fra skipsfarten. Her ankra skutene opp og fotografi fra siste del av 1800-tallet viser at båtene ofte lå inntil bryggene. I disse sundene finner en mest rester etter «gamle dager».

Men Aukan forklarte at tiden tærer på det som har havna på botnen. Det meste av tre er forsvunnet og det er mest deler av metall en finner av båter. Krittpiper og vaser – eller deler av vaser, er det en finner mest av. Han viste mange ulike typer piper og vaser og forklarte hvilke land de kom fra. En har funnet krukker som kunne dateres fra 1500-tallet, men det er ikke alltid så lett å datere funn. Vi fikk også se en rekke andre funn, tranlamper, porselen, krukker til ulik bruk, lanterner, kompasshus og skipsklokker – de siste i forbausende god stand.

Nils Aukan

En skal for øvrig være klar over at det en finner i sjøen av forminner, som regel er beskyttes av lover og ikke tilhører den som finner tingene. En del funn kan heller ikke tas opp uten tillatelse av myndighetene og her fortalte han om kanonen han og andre har funnet i Markussundet. Her må det søkes om tillatelse til å ta den opp og det må gjøres på bestemte måter, slik at den ikke skades.

Aukan kom også inn på en del forlis i området rundt byen og vi fikk se eldre bilder av de forliste båtene og nye bilder. Det var forbausende hvor fort skrogene gikk i oppløsning, når skipene hadde ligget der mange tiår.

Han fortalte at den tekniske utvikling, som «rowere», har gjort leitearbeidet etter gamle vrak lettere, og vil bidra til mange funn i framtida.

Nils Aukan mottok sterk applaus for sitt foredrag. Etter pause med kaffe og loddsalg, fikk publikum komme til med spørsmål og det nytta mange seg av og Aukan leverte gode svar. Han fikk også spørsmål litt utafor temaet – om funnet av gullskatten på Runde. Her fikk spørsmålsstilleren og vi andre lang og interessant informasjon!

Leder Sverre Jansen i Historielaget takka for et flott foredrag med gode bilder og overrakte Aukan Historielagets kopp og en pakke klippfisk. Han avslutta med å minne om årsmøtet 19. mars og neste åpent møte 4. april, der John Skeie vil fortelle om framdrifta av det nye bindet om Kristiansunds historie.

 

Tor Larsen
sekretær

 

 

 

 

 

Georg Enge – fotballhelt og motstandsmann.

Georg Enge – fotballhelt og motstandsmann.

 

Det var en stor og forventningsfull forsamling, som var møtt fram mandag 14. februar på Nordmøre Historielags åpne møte i bystyresalen. Leder Sverre Jansen kunne nok en gang fastslå at historielaget hadde et interessant tema på dagsorden. Denne gang var det varamedlem i historielagets styre, Petter Ingeberg, som var foredragsholder.

 

Petter Ingeberg innleda med å si at han ikke kjente til Georg Enge noe særlig. Men da han i haust fikk et par mapper med stoff fra dattera Berit Enge og tidligere red. sekr.  i TK, Ole Kristian Stokke, fikk han snart se at her var det en person med virkelig lokalhistorie bak seg!

 

Georg Enga var født i 1910 og vokste opp midt i sentrum av byen, i Bedehusgt. 5, i et hus som lå litt nedafor bedehuset før krigen. Familien hadde hytte på Rensvik og der fikk han utløp for sportslige interesser særlig på vinteren – både ski og skøyter. Men Georg var mest interessert i sommerlige sysler – fotball. KFK blei klubben og han kom på A-laget i 1930 og deltok der i 21 år! Mye nevnt i avisene, og var han ikke nevnt, blei det spørsmål hvorfor det ikke var skrevet noe om han! Da han tok utdanning i Oslo, spilte han for Lyn. Men kom tilbake til byen og var nok en typisk klubbspiller – KFK var hans lag.

Fotballkarrieren var lang og god og han var innom mange tillitsjobber i laget og blei satt stor pris på. Som en digresjon fortalte Ingeberg at Enge berget KFK sine pokaler under brannen og oppbevarte dem i hytta på Rensvik under heile krigen.

Ingeberg var han ikke i tvil om at Enge var en usedvanlig dyktig fotballspiller, men at innsatsen han gjorde under krigen var langt større! Det var nok mange i familien også som ikke ante, verken under krigen eller etter, hva han hadde vært med på. Alt måtte drives med konduite og ytterste forsiktighet. Også når krigen var over, snakket Enge svært lite om det han hadde vært med på, som mange andre i samme situasjon også gjorde.

 

Petter Ingeberg hadde mye stoff om Georg Enge og motstandsrørsla i byen og på Nordmøre. Han illustrerte stoffet med mange opplysende bilder på den flotte skjermen i bystyresalen. Vi fikk følge oppbygginga av Sivilorg og Milorg og hvem som spilte lederroller i byen.

Vi fikk høre om lege Erling Kristensen, som kanskje var den fremste motstandslederen. Han var leder for Sivilorg, og Enge hadde mange oppdrag for han. Motstandskampen kom ordentlig i gang i 1943 – da en fikk organisert en Milorgavdeling, med Alf Jordahl som leder. I 1944 blei den delt i to grupper; Jordahl fikk ansvaret for politistyrkene, mens Enge fikk ansvaret for Milorgs kampgrupper. I det sivile var Enge leiegårdsbestyrer og hadde bl.a. ansvar for de tre store «barakkebyene» i byen, og hadde en arbeidssituasjon som gjorde at han kunne være på farten nærmest til en hver tid og hvor som helst.

Tyskerne var på jakt etter motstandsbevegelsen, men klarte ikke å avsløre den her i byen.  Arbeidet var ytterst farlig. Blei de oppdaget, kunne de risikere dødsstraff. Ingeberg kunne fortelle at dersom krigen hadde vart noen måneder til, hadde det vært fare for at Rinnanbanden hadde klart å få rullet opp XU på Nordmøre.

Ingeberg hadde flere interessante opplysninger å gi tilhørerne. Vi fikk se lister over de 173 mann Enge hadde under seg, når det nærma seg freden.  De lokale Milorggruppene fikk sine ordrer gjennom beskjeder fra London, der regjeringa satt. Lokalt brukte de avisene til enkle og klare beskjeder fra 8. mai og dagene framover. NS medlemmer blei arrestert av Enges menn og internert i «Middelskolen» – seinere til fangeleiren ved Nerlandsdalen.

De tre lederne pluss XU-leder William Dall troppa opp hos den tyske ortskommandanten Brauer, men  han laga ikke problemer og var samarbeidsvillig. Advokat Kristian Fasting blei utnevnt til midlertidig politimester. 11. mai hadde heimefronten overtatt alle militære anlegg, noe som var viktig, da det lå mange miner og våpen i de områdene tyskeren hadde holdt til.

Petter Ingeberg avslutta med at det arbeidet Enge hadde vært med på, hadde satt sine merker. Enge fortalte svært lite om det han hadde vært med på og dette prega han i tida som kom.  Han fikk posttraumatiske lidelser og blei mindre sosial. «Det er dårlige kår for helter», sa Ingeberg og viste bl.a. til fanger i Tyskland, jødene og krigsseilerne.

 

Applausen etter foredraget viste at det blei mottatt svært godt av de frammøtte. Leder Sverre Jansen overrakte historielagets kopp og klippfisk som takk for foredraget. Etter pausa kom det flere kommentarer og spørsmål og flere takka for et glimrende foredrag.  Jansen kunne så avslutte møtet med å ønske alle velkommen tilbake mandag 7. mars, da Kristian Fostervold kommer og forteller om jordmor Marie Flor.

 

Tor Larsen

sekretær

 

 

 

Nye musikalske toner i Nordmøre Historielag.

Nye musikalske toner i Nordmøre Historielag.

 

 

Mandag 24. januar kunne leder i Nordmøre Historielag, Sverre Jansen, ønske folk velkommen til det første åpne møtet i 2022. Møtet med Nils Aukan 10. januar, måtte vi dessverre avlyse p.g.a. pandemien.

 

Temaet på møtet var svært uvant i historielagets regi  – Pop- og rockemiljøet i Kristiansund 1960-1980. Kveldens foredragsholder, lektor Bjørn Skarsem, klarte imidlertid på en fin måte å presentere temaet for forsamlinga, som denne gang var noe mindre enn vanlig. Utgangspunktet for foredraget, var boka han nylig hadde skrevet med samme tittel som foredraget.

Bjørn Skarsem har bodd i byen i 33 år og har arbeidet  ved St. Hanshaugen og Atlanten videregående skoler og har hatt stor interesse av dette musikkområdet.

Skarsem tok oss med på en musikalsk rundtur. Vi fikk høre om og ikke minst se mange av byens musikalske «stjerner» – personer mange av de tilstedeværende kjente igjen, sjøl om det var mange svært unge fjes vi fikk se.

Et av de første band han trakk fram – var Blue Star Band fra seint 1950-tall. Åge «Dinne» Tovan,  Odd Emil Hammervold,  Anders Olsen var kanskje byens første rockemusikanter  og de fikk etter hvert med seg Øyvin Bjørshol.  De var muligens bare rundt 12 år da de starta. Anders og Øyvin har jo holdt seg til musikken heilt opp til våre dager, sjøl om det nok er blitt mindre rock med åra. «Dinne» reiste jo bort fra byen og endte som ordfører i Lørenskog og stortingsrepresentant for AP.

Skarsem ga oss ei god  oversikt over de gruppene som dukket opp  – nærmest som paddehatter – ofte bare med to eller tre medlemmer. Noen eksisterte bare ett eller to år. Men på begynnelsen av 1960-tallet, ble gruppene større og  The Terrific Snakes og  The Beatmakers var representanter for disse gruppene, som holdt ut i mange år.  The Beatmakers vurderte Skarsem til å være byens første «ordentlige» band. Mange musikere hadde ofte en lang karriere.  Enkelte stifta stadig nye band, mens andre skifta stadig til nye grupper.  Det var ikke få som spilte i både 3-4  band i ungdomsalderen.

Labbdans rundt om på skolene, Nordlandets Roklubb, Tempohuset og  Folkets Hus resulterte i at mange nye band fikk spillejobber og kunne være årsak til at bandet eksisterte i flere år.  Sildetida på 1960-tallet førte med seg  flere dansefester på  lørdagene og behov for større orkester. Innimellom omtalen av band og musikanter blei vi også kjent med flere historier, som da orkesteret Anus ut på 1970-tallet skaffa seg synthesizer og prøvde den ut på gamle Dale skole og folk ringte politiet «for det er noen som kjører motorsykkel i gangene der»!

Noe stort visemiljø var det ikke i Kristiansund. Men på 1970-tallet blomstra det opp flere viseklubber, med til dels svært god kvalitet. Viseklubben Cato var nok den største. John Kinn har fortalt at denne klubben har vært avgjørende for at han fortsatt er aktiv visesanger. Alf Ekholm – fra musikklinja på Atlanten, blei sammen med musikklærerne på ungdomskolene viktige personer for ungdommer som var musikkinteressert både for visemiljøet og dansebanda. Noen av visesangerne i Cato markerte seg seinere på riksplan og de mest kjente var nok Stig Nilsson, Jan Dahlen og Lynni Treekrem.

Noen av banda fra 1980-tallet var i virksomhet til langt ut på 2000-tallet. Her trakk Skarsem fram Binders og ikke minst Stevenson, med trommeslageren Gjøsta Lindh.

Det bandet, eller orkesteret som nok har drevet lengst  – faktisk fra 1968 til 2016 – er Astrix. Leder har vært Geir Sakshaug og bandet har hatt en fast kjerne de første 20 åra, og Skarsem viste til Martin Hermundsli, Svein «Koppen» Lauritsen, Arve Lyngstad og Jarl Hennøen.  En ny Svein avløste den gamle Svein, og de siste 30 åra var Svein Råket fast i gruppa. Sang var det flere i gruppa som gjorde, men noen år hadde de Lynni Treekrem og Inger Lise Bøe som vokalister. Geir Sakshaug fortalte på møtet at Asterix hadde opp til 78 opptredener på 10 måneder og kunne ha opp til 4 spillejobber på ei uke i byen!

Tilhørerne ga Skarsem god applaus for foredraget! Han fikk overrakt Historielagets kopp og klippfisk. Etter pausa fikk folk kommentere og stille spørsmål, noe mange gjorde.

Sverre Jansen avslutta med å minne om neste møte 14. februar om motstandsmann og fotballspiller Georg Enge.

 

Tor Larsen

sekretær

 

 

 

Stor oppslutning om temaet: Nordmøres framtid.

Stor oppslutning om temaet: Nordmøres framtid.

 

Mandag 8. november hadde Nordmøre Historielag invitert Ellen Engdahl og Kjell Neergaard til å gi oss noen tanker om Nordmøres framtid. Ellen Engdahl er daglig leder i Nordmøre IPR (Nordmøre interkommunalt politisk råd) og Kjell Neergaard, ordfører i Kristiansund, er valgt til politisk leder.

 

Nærmere 70 personer hadde møtt fram, da historielagets leder Sverre Jansen ønska folk velkommen og spesielt de to innlederne.

Ordfører Kjell Neergaard takka for invitasjonen og forklarte at Nordmøre IPR stort sett var ei videreføring av gamle Orkidé og skifta namn i fjor haust til IPR. Orkidé starta for 31 år sida og den første lederen – tidligere ordfører Einar Lund fra Tingvoll, satt faktisk i salen! Ellen Engdahl forklarte at alle de 8 nordmørsordførerne utgjorde IPR og de hadde møter i alle kommunene, slik at de hadde god kunnskap om forholda.

Daglig leder i Nordmøre IPR, Ellen Engdal, og Kristiansunds ordfører og politisk leder i Nordmøre IPR, Kjell Neergaard, var kveldens foredragsholdere.

 

De to innlederne tok for seg det arbeidet Orkidé hadde arbeidet med de seinere åra. Det er gjennom samarbeide på tvers av kommunegrensene at en kan løfte opp felles mål og få dem realisert. Dette hadde vi ikke klart aleine! IPR uttaler seg på vegne av folket i de berørte kommunene, både ovafor fylkeskommunen, andre fylkeskommuner, Storting og regjering. Siste året har det gått med mye tid med saker innafor helsesektoren, med fødetilbudet i byen og rehabiliteringstilbudet i Aure. Uten et samla engasjement på Nordmøre, hadde vi neppe fått lovnad om åpning av fødeavdelinga.

Samferdsel er en svært naturlig del av arbeidet IPR driver. Gode veier- uten bompenger, står sentralt. Veien mellom Kristiansund og Hjelset må få samme betingelser som Molde – Hjelset. Kystekspressen er det viktig å beholde – ikke minst for forbindelsen mellom Kristiansund og Hitra/Frøya og en framtidig bruk av Kvernberget flyplass for denne trønderregionen.

Neergaard og Engdal ga en god og informativ oversikt over dagens tema.

 

Vi har et godt boområde på Nordmøre, folk liker seg her. Men innlederne var bekymra for befolkningsutviklinga og vi mangler både folk og kompetanse. De satte sin lit til utdanningstilbudet for høgere utdanning gjennom Campus, som kan få opp i mot 1000 studenter. Campus har vært et målbevisst arbeide gjennom mange år, og vil ha stor betydning for heile regionen. Auker folketallet i byen, kan det medføre at også nabokommunene får en vekst. Det trenger vi! Arbeidsmessa i Oslo for å få utflytta nordmøringer til å flytte heim, hadde vært stengt ned under koronaen, men de så fram til å starte den opp igjen.

Engdahl og Neergaard understreka at vi må fortsette det interkommunale arbeidet og ha fokus for det vi er enige i. Vi må også kunne samarbeide med Romsdal og Sunnmøre for å vektlegge saker ovafor de sentrale myndigheter. Her viste de blant anna til at veien opp Romsdalen også er en viktig sak for Nordmøre.

IPR arbeider mot Mørebenken på Stortinget, som er et viktig redskap mot sentrale myndigheter.

Neergaard var glad for at alle ordførere på Nordmøre representerte SP eller AP. Dette ville gjøre det lettere å nå fram til regjeringa – til sine egne, avslutta han.

Temaet Nordmøres framtid samlet et stort publikum.

 

De høsta stor applaus for foredraget. Etter ei kort pause, fikk folk slippe til med spørsmål og kommentarer og mange benytta seg av det. De svarte så godt de kunne, med unntak av «akseproblematikken», der Neergaard klart sa fra at dette var opp til den enkelte kommune å meine noe om!

Sverre Jansen takka innlederne for et kjempefint og godt samkjørt foredrag, og overleverte årets årbok, historielagets kopp og klippfisk. Sekretæren overrakte lagets kalender fra 1992 – Kommunalt folkestyre på Nordmøre. Dermed kunne Jansen takke for oppmøtet og minte om neste møte 22. november, når Hallvard Husby kommer og forteller om slagene ved Solskjeløya.

 

Tor Larsen

sekretær

 

 

 

 

 

Bjørnstjerne Bjørnson i Nesset.

Bjørnstjerne Bjørnson i Nesset.

 

Nordmøre Historielag holdt mandag 20. september sitt andre åpne møte for hausten. Møtet var i bystyresalen og det var prestegarden i Nesset (Eidsvåg) og Bjørnstjerne Bjørnson som var tema. Lederen i historielaget, Sverre Jansen, kunne ønske en godt besatt sal og spesielt foredragsholderen Bjørn Ølander fra Romsdalsmuséet, velkommen til møtet.

Ølander, tidligere kultursjef i Nesset og leder for Nesset prestegard, tok først for seg historia om prestegarden og området i rundt – som hadde flere funn både fra steinalderen og vikingetid. Han viste til at Per Amdam under Bjørnsonstemnet i 1982 kom med idéen om å lage et museum på prestegarden. Idéen fikk tilslutning og i 1996 blei det etablert et samarbeide mellom flere parter, der både kommune, fylke og Romsdalsmuséet var med. Etter mange års planlegging og mye arbeide, kunne prestegarden åpnes for folk i 2010. Der er det i dag 10 freda bygninger. Fra 2020 er Romsdalsmuséet eier av prestegarden.

Bjørn Ølander

Etter denne historiske oversikta, fikk tilhørerne høre om Peder og Inger Elise Bjørnson, som preget prestegarden etter at de kom hit fra Kvikne i 1838. Peder Bjørnson var en kar med meininger og han kom av og til i konflikt med «øvrigheta» og ga noen eksempler på det. Han satte opp ny hovedbygning i 1846, den som står der i dag.

Sønnen Bjørnstjerne hadde barne- og ungdomstida i Nesset og disse åra gjorde sterkt inntrykk på han. Han blei sendt på skole i Molde i 1846, men trivdes ikke så godt der. Revolusjonen i Frankrike i 1848 gjorde sterkt inntrykk på han. I 1850 kom han til «Heltbergs Studentfabrikk» i Christiania, der han traff mange personer som fikk stor innvirkning på hans utvikling.

Faren Peder kom i konflikt med ordfører og kaptein Lied, og blei dømt i lavere retter, men frikjent av høgsterett. Det gjorde at han søkte seg bort fra Nesset og til Søgne, dit familien dro i 1953.

Bjørnstjerne begynte å skrive under Christianiaoppholdet – han ønska seg et nytt og bedre Norge. Han er seinere blitt betrakta som en av de viktigste nasjonsbyggerne – sammen med partiet Venstre. Han fikk et utdanningsstipend og onde tunger meinte at dette skyltes at det var mange som ønska at han dro bort fra landet noen år. Dette blei starten på flere opphold i Europa og særlig likte han å være i byer som Roma og Paris. Han var en mann som sto på barrikadene for «alle gode saker».

Bjørnstjerne Bjørnson glømte aldri Romsdal.  Han kom stadig tilbake til Romsdal og Nesset og han likte seg spesielt på Romsdalsfjordene. Han oppsøkte alltid ungdomskamerater og havna også noen ganger i Kristiansund, der flere av dem hadde flytta – for Kristiansund var også byen for Nesset.

I 1910 var han i Paris og der døde han 26. april. Gravferda hans i Christiania var den største i Norge gjennom alle tider og en regner med at 70.000 fulgte ferden til Vår Frelsers Gravlund.

 

Bjørn Ølander fikk stor applaus for et godt og interessant foredrag! Etter pause, benytta flere høvet til å stille spørsmål og kommentere. Han fikk stor takk og klippfisk fra historielaget.

Leder Sverre Jansen takka for frammøtet og ønska alle tilbake 4. oktober, da Helene Borøchstein Bjørbak vil ta for seg jødenes historie i byen.

 

Tor Larsen

sekretær

 

 

«Irma»-forliset i 1944.

«Irma»-forliset i 1944.

 

Nordmøre Historielag har starta opp de åpne møtene igjen etter nedstengningen. Da kommunen må bruke «Klubba» til andre aktiviteter dette halvåret, må Historielaget holde møtene i bystyresalen.

 

Leder i Nordmøre Historielag, Sverre Jansen, kunne ønske rundt 40 tilhørere velkommen. Foredragsholder var tidligere ordfører John Harry Kvalshaug og temaet var «Irma»-forliset. Hurtigruteskipet «Irma» var på tur nordover mot Kr.sund, og var kommet litt aust for Hestskjæret fyr da det forliste 13. februar 1944. Der lå det 2 norske MTB’er, som trodde hurtigruta og lastebåten «Henry» utgjorde en tysk konvoi og sendte 2 torpedoer mot begge skipene. «Irma» nærmest eksploderte og sank, og det kan være at folka på MTB-ene da blei overbevist om at dette var skip som frakta våpen/ammunisjon.

61 omkom fra hurtigruta og 4 fra lastebåten. Ett trettitall blei redda fra «Irma», blant dem passasjeren Muriel Wold fra Kristiansund og Kvalshaug fortalte både om henne (som i dag heter Michelsen og bor i byen – 99 år gammel!)  og andre som blei redda.

Kvalshaug viste til at forsvaret ikke ga opplysninger om at det var et hurtigruteskip de hadde senka. Lokalt snakka folk svært lite om hendelsen. Han viste til at folk var redde for at tyskerne ville hevne seg på folk på øyene i nærheten. Også rundt om i landet var det heller ikke mye snakk om dette, der det var overlevende eller etterlatte. Etter som åra gikk, begynte noen etterkommere å undersøke nærmere om hendelsen. De møtte lite imøtekommenhet fra forsvaret, heller motstand for at de ønska å få ut opplysninger. Enkelte ga imidlertid ikke opp og fikk kontakt med andre etterkommere. Forsvaret og en del historikere holdt imidlertid fast på at dette hadde vært et angrep på en tysk konvoi. Etter hvert kom det flere skildringer fra overlevende som i klartekst gikk imot forsvarets forklaringer. På 1990-tallet kom det flere skriftlige beretninger, som resulterte i at forsvaret måtte gi etter og beklage at det var skjedd en fryktelig feiltakelse fra MTB-enes side.

John Harry Kvalshaug var blitt ordfører i Averøy og ville ikke godta at saka bare skulle ende i en beklagelse. Han meinte at denne hendelsen måtte få sitt minnesmerke og både kommunestyret og mange etterlatte og overlevende støtta dette. Han klarte å få med seg fylkesmann Alv Jakob Fostervoll, som tidligere hadde vært forsvarsminister i flere år. Kvalshaug oppsøkte statsminister Bondevik, som også viste seg å være positiv. Forsvaret godtok å støtte minnesmerke med 900.000 kr, mot at kommunen også bevilga samme beløp. Dette opplevde Kvalshaug nærmest som en fornærmelse. Han fikk med seg Fostervoll til Oslo, der de oppsøkte daværende forsvarsminister Godal og etter 5 minutt hadde Fostervoll overbevist Godal om at staten tok alle utgifter!

Minnesmerket blei avduka ved Røeggen på Averøya 16. september 2002 av kong Harald – 58 år etter forliset med mange etterkommere og overlevende til stede.

John Harry Kvalshaug

Etter foredraget hausta Kongshaug stor applaus for sitt engasjerte foredrag! Etter ei kort pause, fikk han flere spørsmål og fra folk i salen blei det hevda at dette ikke var et forlis, men ei torpedering!

Han fikk stor takk og en pakke klippfisk av lederen i historielaget.  Jansen avrunda kvelden med å minne forsamlinga om neste møte 20. september, der Bjørn Ølander fra Romsdalsmuséet ville fortelle om Bjørnstjerne Bjørnson i Nesset.

 

Tor Larsen

sekretær

 

Det var godt oppmøte.

 

 

 

oktober 2022
M T O T F L S
 12
3456789
10111213141516
17181920212223
24252627282930
31