Gjest Baardsen på Akershus festning.
Slik så arresthuset på Bekken i Tingvoll sannsynligvis ut.
Rådstuen med fengslet til venstre.
FENGSLET I KRISTIANSUND
PRESENTASJON AV BOK
Nordmøre Historielag innbyr til møte i Håndverkerns lokaler mandag 17. oktober kl. 19.00
Da får vi besøk av
Knut Even Isaksen.
Han har skrevet bok om fengslet i Kristiansund og vil på møtet presentere denne.
Mange av oss er ikke kjent med fengslet i byen. De aller fleste har ikke vært der, men nå kommer altså historien. Og vi setter stor pris på at noen har satt seg ned for å få den fram. Men om vi ikke har vært i fengslet kjenner mange av oss til navnet «fengelstomta» der tinghuset nå ligger.
Knut Even Isaksen er født i Molde. Er jurist av utdanning og har skrevet avhandling om fengselsvesenet og den store fengselsreformen i 1860-årene. Da ble det bygd 56 distriktsfengsler i landet vårt. Han har skrevet bøker om fengslene i Ålesund og Molde og nå altså om fengslet i Kristiansund. Han har også krevet flere artikler om fengselsvesenet og har arbeidet som skattejurist og politijurist. Nordmøre Historielag via Jan Leithes Minnefond er med å gi støtte til boken.
På møtet blir det en enkel servering, det blir loddsalg og anledning til å kjøpe årbøker og annet som Nordmøre Historielag har utgitt.
Etter krav fra Lotteritilsynet må vi på dette møtet ha et kort årsmøte hvor vi vedtar en ny § 4 i Minnefondets vedtekter.
Det nye forslaget er slik:
«Fondets styre skal tilsvare styret i Nordmøre Historielag, evt. ved endring etterfølgende juridiske enhet(er). Styret består av 5 medlemmer og 3 varamedlemmer».
Vi minner også om vårt neste møte som er lørdag 5. november kl. 12.00 til 15.00 i Håndverkerens lokaler. Da kommer lektor Bjørn Jakobsen for å fortelle litt om nyordning og nazifisering av Kristiansund. Han har i sin tid skrevet hovedoppgave om saken. Etter en enkel lunsj kommer også tidligere ordfører Knut Engdal for å gi oss et lite historisk tilbakeblikk på hvordan det var før. Både under krigen og i gjenoppbygningen av byen. Knut har stått meget sentralt.
Vi minner også om våre hjemmesider: nordmorehistorielag.no og vår e-postadresse: post@nordmorehistorielag.no
For styret
Sverre R. Jansen
– Et radikalt valg å legge fengsel til Kristiansund
Bokanmeldelse: Sentralt i byen. Av Per Sefland. Tidens Krav 16.10.2016
Juristen Knut Even Isaksen har etter initiativ fra Nordmøre museum nettopp utgitt boken ”Historien om fengselet i Kristiansund”. Dette er ingen tørr bok om en bygning. Boken tegner et bredt bilde av den rettshistoriske utvikling som henger sammen med viktige utviklingstrekk både i nasjonal og lokal sammenheng. Med faglig tyngde og erfaring fra en viktig samfunnsinstitusjon har forfatteren tidligere skrevet om både Ålesund og Molde fengsel. Boken er først og fremst en påminnelse om hvilken spesiell utvikling vi har hatt innen justisvesenet, og den generelle samfunnsutviklingen på Nordmøre som førte til beslutningen om å bygge et moderne distriktsfengsel i Kristiansund i 1865. Et radikalt valg ble tatt: Fengslet ble besluttet lagt til Kristiansund og ikke i Tingvoll. I tiden fra 1777 til 1865 var det ”arresthus” i Tingvoll og en Rådstue- arrest i Kristiansund som hadde fått bystatus i 1742. Rådstua i Kristiansund tjente flere funksjoner: Rettskontor / Tinghus og arrestlokale samt som lager av brannmateriell. Livet inne i og rundt arresthusene er beskrevet som en forløper til det nye og moderne distriktsfengslet som ble bygd i 1865. Kristiansund opplevde gode tide og det var ikke nødvendig med ekstern finansieringsstøtte som staten hadde å tilby. Situasjonene var motsatt i Molde og Ålesund som etablerte nye distriktsfengsler på samme tid.
Det nye fengselet fikk en plassering midt i byen, ved Torget, omtrent hvor Tinghuset ble bygd etter krigen, ved Kongens plass. Fengselsavdelingen i Kristiansund inneholdt 12 eneceller, 1 fellescelle for 3 arrestanter og 1 bedre utstyrt enecelle for borgerskapet når noen derfra måtte innenfor murene. Selve bygningen ble også kalt ”Rådstua” og inneholdt foruten fengselsfunksjoner et stort møterom som primært skulle tjene som rettssal ved behandling av straffesaker, møtested for Amtmannen i Romsdal og som møtested for større møter i kommunen. Dette var ikke Rådhus i dagens forstand. Kommunens daglige tjenester ble ivaretatt fra andre lokaler. Det var i tillegg også en mindre rettssal. I tillegg til retts- og fengselsarealet tjente bygningen også som bosted for Justisvaktmesteren med familie og tjenestefolk, som på vegne av Politimesteren bestyrte fengslet. Det var også et rom, «Slutterværelset» for en Slutter (fengselsbetjent) som hele døgnet hadde det daglige pass av fangene. To av cellene ble benyttet som fyllearrest. Rus og løsgjengeri var et betydelig problem, noe som preget dagliglivet både innenfor og utenfor fengselsbygningen. Klasseskillet var lett synlig.
Bygging av det nye fengselet var ikke noe lokalt påfunn. Nye distriktsfengsler var i tillegg til sentrale Botsfengsler hovedinnholdet i en nasjonal, kostbar reform, med standardiserte byggtegninger som baserte seg på den såkalte ” Filadelfia-modellen”. Det samme skjedde i mange andre land. Engelske fabrikker og låssmeder spesialiserte seg på fengselslåser, dører og luker. Hovedtanken i reformen var å slutte med kroppslig avstraffelse og tvangsarbeid til fordel for direkte påvirkning av den innsattes sinn. Arbeid under soningen var ikke lenger tvungen plikt. Fangene skulle endres moralsk og forbedres og ble derfor stengt inne i streng isolasjon. Cellene var utstyrt med religiøs litteratur som skulle anspore fangen til et bedre liv. Det var vindu høyt på murveggen i enmannscellene, mens det var et stort vindu i «borgercellen» som var beregnet for subsidiær soning av bøter og kortvarige opphold for borgerskapet. Vinduene i enecellene ble etter hvert blendet for effektivt å forhindre ”adspredende utsikt”.
De negative sidene ved ”Filadelfia” systemets ide om fangenes isolasjon og forbedring måtte heldigvis vike plass for en mer rasjonell og human fengselsforvaltning. I 1904 overtok staten ansvaret fra de enkelte amt og kommuner, og forfatteren beskriver den systematiske forbedringen innen fengselsforvaltningen. Forfatteren gjør dette svært godt ved å fylle på med lokale, dagligdagse historier og fyldig dokumentasjon, herunder en rekke bildet og skisser.
Kristiansund distriktsfengsel endte sine dager ved terrorbombingen av byen den 29. april 1940. Da krigshandlingene startet innhentet vaktmester Kristian Arntsen Harstad forholdsordre fra politimester Roald Theisen. Harstad skulle holde fangene og betjeningen i fengselet så lenge som han fant det forsvarlig. Det varte ikke lenge. Brannen som herjet i byen tok fatt i fengselsbygningen. Harstad låste fri fangene, tømte huset og bygget brant ned. Dette er en flott, lærerik og godt skrevet bok, som anbefales til alle som har et visst forhold til Nordmøre og særlig Kristiansund. Den pent innbundne boken som er på 150 sider inkl. bilder og skisser, fås kjøpt ved henvendelse til Nordmøre Museum og i lokal bokhandler for kr. 250,-.
Per Sefland