Foredragsholder Tor Erik Jenstad t. h. i samtale med Gunvald Bøe fra Bøfjorden t. v. og Jonny Lyngstad fra Lyngstad I midten. Foto Astrid Mollan
Stadnamnforsker Tor Erik Jenstad i Nordmøre Historielag.
Til tross for at det i Tidens Krav sto at den ukjente Tor Erik Jenstad skulle holde foredrag om namn og uttrykk på Nordmøre, måtte det være mange på Nordmøre som kjente til ham. Da leder i Nordmøre Historielag åpna møtet i Håndverkeren på mandag kveld 3. oktober , var det ”stinn barakke”. En kan ikke huske at det noen gang har vært så mange tilstede på et møte i historielagets regi. En talte over 50 oppmøtte og folk satt over alt. Men det var en utrolig fin stemning – sjøl om det etter hvert blei noe varmt i lokalet, slik at vi måtte ha opp dørene! Det var folk fra Smøla, Aure, Surnadal, Gjemnes, Tingvoll, Eide, Averøy og sjølsagt mange fra byen.
Sverre Jansen ga en del opplysninger til forsamlinga og sa bl.a. at årboka 2016 var like ”om hjørnet”. Den kunne foreligge til neste åpent møte mandag 17. oktober. På dette møtet vil vi få presentert ei heilt ny bok om ”Fengslet i Kristiansund” – av forfatteren Knut Even Isaksen. Dette er ei bok Nordmøre Historielag gjennom Jan H. Leithes Minnefond har støttet.
Han viste også til møtet deretter, 5. november – der lektor Bjørn Jakobsen vil fortelle om ”Nyordning og nazifisering av Kristiansund”. Så historieinteresserte i Krsund og rundt om på Nordmøre har interessante temaer å se fram til!
http://nordmorehistorielag.no/909-2/
Kveldens foredragsholder Tor Erik Jenstad kommer fra Jenstad øverst i Sunndal. Men han kunne fortelle at han faktisk var født i Kr.sund og hadde en trøblete tur som ukesgammel baby fra byen og heim til Jenstad med lastebil – sjøl om han ikke kunne erindre noe av det sjøl. Han holder nå til i Trondheim gjennom arbeide med språk og dialekter. Han er også knytta opp mot NRK gjennom sin deltaking i programmet på NRK 2 søndags formiddag – ”Språkteigen”. Han fortalte også at han har overtatt som namnekonsulent i Midt Norge etter Ola Stemshaug. Han kunne opplyse forsamlinga om at namnekonsulentene IKKE vedtar skrivemåter på namn, men gir råd til offentlige instanser og det er de som vedtar. Stort sett er det gamle uttaler som danner norm for hvordan ord skal skrives. Sjøl om folk ”flest” ikke synes om det, fordi de ikke kjenner til språkhistoria bak!
Jenstad hadde funnet det riktig å begrense sitt foredrag noe, slik at han i det vesentligste snakka om ord og uttrykk på Nordmøre. Men han holdt den store forsamlinga i ”sin hule hånd”. Han viste til at på de siste 100 åra har utrolig mange lokale namn forsvunnet fra folks språk/bruk. Takket være mye bevart skriftlig materiale fra 1800- tallet, kjenner en til disse orda, men folk flest kjenner ikke lenger til dem.
Han kom inn på opphavet til mange ord – særlig stedsnamn rundt om på Nordmøre. Det var tydelig at folk som var tilstede fra bygdene rundt om på Nordmøre, kjente til gamle ord og uttrykk og de brukte også ulike former på orda i dialekta. Dette var meir ukjent for ”byfolka”. Mange ord kan forklares ut fra gitte naturforhold, andre klarer en ikke å forklare ut fra det og enkelte korte ord , er nærmest umulig å finn ut av. Som eksempler på det ga han bl. a. Frei og Tustna.
Etter hans forelesning blei det kaffe og litt å bite i. Loddbøker blei sendt rundt og folk var flinke til å ta lodd. For arrangørene er det jo da ekstra hyggelig, for det koster å ha slike møter!
Etter pausa fikk folk stille spørsmål. Som vanlig på møtene våre, var det mange spørsmål. Hvordan blir skrivemåten av stedet Rødeggen på Averøya, var første spørsmål? Her kunne Jenstad berolige med at folk fortsatt skulle få hete Røeggen, men stedsnamnet blei nok Raueggen. Han viste forøvrig til at flere stedsnamn skrives i bestemt form – for eksempel Rodalen, Engdalen, Lesundet – og at dette ofte kommer fram i de gamle kunnskapene om grammatikk, som enkelte av møtedeltakerne kunne vise ved eksempler. Folk i Rodalen sier ”Rodala”, det viser at korrekt skrivemåte er Rodalen og ikke Rodal!
Jonny Lyngstad – bygdabokforfatter fra Eide, både spurte og kommenterte – og viste eksempler på ord og skrivemåter i hans del av Nordmøre. Han påsto at hunkjønnsformene er på vei ut blant den oppvoksende slekt!
Folk fra Kr.sund spurte om opphavet til de eldgamle orda Oma, Goma, Omsa. Men her kunne Jenstad dessverre ikke gi noe svar, men viste til stadnamnleksikonet som i dag ligger på nett.
Dermed måtte leder Jansen avslutte spørsmålstillinga. sjøl om flere nok gjerne ville stilt spørsmål. Men klokka var blitt mye og flere hadde lang vei heim. Det blei trekning av 5 bokgevinster og dermed kunne Jansen avslutte nok et vellykka møte for Nordmøre Historielag og ønske alle vel heim!.
Møtet var et samarbeid med Nordmøre Museum.
Tor Larsen
referent.