Det var fullt hus i bystyresalen.
Foredragsholder John Harry Kvalshaug og leder Sverre Jansen ved spørrerunden på møtet.
Rundt 60 personer fikk høre et engasjerende kåseri da John Harry Kvalshaug fortalte om kystkvinnenes livsvilkår og betydning for samfunnet fra 1800 – tallet og fram til våre dager. Kåseriet ble holdt på Nordmøre Historielag sitt åpne møte mandag den 26.september i bystyresalen i Kristiansund.
Kvalshaug beskriver kvinnene som navet i kystsamfunnet, og deres innsats som en underkommunisert del både av kystens historie og for oppbygginga av velferdsstaten i Norge. Gjennom illustrerende eksempel om uvær og katastrofale havari med store tap, viste han hvordan kystkvinnens innsats sørget for at livet kunne gå videre i samfunn uten sosiale sikkerhetsnett eller velferdsordninger.
Ett slikt eksempel er den store Titranulykka i oktober 1899. Under et voldsomt uvær omkom i alt 142 fiskere, og mange enker satt igjen uten forsørger og uten offentlige hjelpetilbud til seg og sine barn. Men dette er ikke et enestående eksempel, i perioden 1895 – 1905 omkom i snitt 208 fiskere hvert år!
Livet til kystkvinnene var prega av hardt arbeid. Mens mennene drev fiske vekke hjemmefra i lange perioder, måtte kvinnene stå for alt arbeidet hjemme. Ofte hadde de et småbruk med jord og dyr å ta seg av, klær måtte lages, og ulike former for fiskarbeid var også vanlig. Kvinnearbeid på bryggene var langt dårligere betalt enn mannsarbeid. Et annet typisk kvinnearbeid var kokke for fiskere som bodde i rorbuer for å komme nærmere fiskefeltene. Dette kunne være et tøft arbeid i et mannsdominert samfunn!
«Et liv i angst» er også en beskrivelse som går igjen i historia om kystkvinnene – angst for mannen som var på havet, for å kunne skaffe nok mat til barneflokken, for å kunne gjøre opp for seg. Men også et liv med stolthet og sterk vilje til å greie seg selv uten å måtte gå på fattigkassa.
Selv om kystkvinnenes samfunnsinnsats lenge har vært undervurdert, pekte Kongshaug på at deres innsats etter hvert blir trukket fram blant annet gjennom ulike monumenter som f.eks statuen av Klippfiskkjærringa på kaia i Kristiansund.
Avslutningsvis: Leder Sverre Jansen informerte om at Nordmøre Historielag sin årbok for 2022 nå er klar for utsending til lagets medlemmer.
Neste åpne møte i Historielaget avholdes mandag 10.oktober i bystyresalen I Kristiansund. Da vil Tor Larsen fortelle om gårdsbruk i Gløsvågen i Kristiansund.
Borghild Moe
Referent.