Foto: Terje Holm
På mandagens møte i Nordmøre historielag, var Sørsundbroa tema. Foredragsholder var Gunn Heidi Knudseth Michalsen, student i historie på Høgskulen i Volda, og som har arbeidet mest med lokalhistorie. Det var her hun kom i kontakt med Nordmøre Historielag, der hun ba om tips til sin semesteroppgave. Hjelp fikk hun, noe hun var svært glad for og takka for!
Som foredragsholder var hun temmelig fersk, men måten hun presenterte stoffet på, viste at dette er et område hun behersker godt! Hun spurte først om folk i salen hadde vært på Innlandet og fikk nærmest 100 % positive svar. Men når hun spurte om det var mange som hadde vært på Innlandet før broa kom, var det ikke mange hender oppe. Så Innlandet var nok for mange i byen en nærmest ukjent bydel før broa kom!
Gunn Heidi Knudseth Michalsen ga de 45 tilhørerne en del bakgrunnsstoff av denne relativt nære historia om Sørsundbrua. Bare en del av bebyggelsen mot Marcussundet blei ramma av bombinga, slik at Innlandet på mange måter var lite berørt av krigen. Her finnes fortsatt igjen noe av den gamle byen. Bortsatt fra den nye store og moderne fabrikkbygningen Halfdan Backer fikk bygd i 1949, var det lite industriarbeidsplasser på Innlandet.
Innlandet hadde etter krigen en lastebil og en varebil. Varetransporten var det fløttmann Johan Arnesen som besørga med sin store og kraftige robåt over Sørsundet. Folk som skulle fra eller til Innlandet hadde 2 muligheter – sundbåten fra/til Piren eller med fløttmannen som rodde fra/til Lyhsalmenningen. Vanskelig var det også for de fødende. Nattsundbåt fikk byen – og ikke minst Innlandet, først 2. oktober 1954.
Men gravsted hadde de sjøl, i alle fall fra 1923! Innlandet var et sted der trafikk var fraværende, voksne og barn kunne gå hvor de ville. Her passa folk på hverandre. Rundt 1500 personer bodde på Innlandet i 1950.
Etter frigjøringa i 1945, begynte kampen for å få en fast forbindelse til Kirkelandet. Riktignok hadde det vært et folkemøte på Innlandet i 1939, der innlendingene krevde bro! Knudseth Mikaelsen fortalte at Innlandet Arbeiderlag arbeidet hardt for brosaka og ga også ut heftet »Bro til Innlandet» i 1950. Det var andre krefter som gikk inn for fylling av sundet, men det var bro det tilslutt blei vedtak om i bystyret – 6. mai 1958.
Til bygginga av denne broa, blei det brukt en ny byggemetode, «fritt frembygg-metoden», der en starta med pilaren og flytter trinn for trinn utover på begge sider. Denne broa var den første i landet, som blei bygd at et norsk firma med en prislapp på 3,9 millioner kr. Anleggsleder var seinere byingeniør Arne Megaard, som hadde fortalt henne mye om arbeidet, noe hun var svært glad for! Vestlansbygg – byggfirmaet som bygde broa, forlagte at arbeiderne skulle bruke hjelm, noe mange ikke likte. Arbeidet gikk ikke uten uhell, og mange syntes det også var en vågal brokonstruksjon. Men 7. juni 1963 kunne den åpnes og det var tog over til Innlandet med musikkorps i spissen. Megaard kunne fortelle at det blei skrevet mange faglige artikler om broa i ettertid.
Den nye broa førte til store omveltninger for innlendingene. Nå blei det lett å transportere materialer og anna last over broa. På få år skjedde det mye boligbygging på nye områder og voldsomt mye trafikk. Hun pekte på at andre steder er den gamle bebyggelsen ofte ettertrakta som boliger, men slik var det ikke på Innlandet. Så en bort fra Backerbygget – det seinere Nor-Finn, var det stort sett bare på klippfiskbryggene, det var arbeidsplasser.
Overgang fra båttransport og til biltransport gjorde det vanskelig å etablere andre arbeidsplasser med de smale og svingete gatene på Innlandet. Etterhvert er øya blitt svært utbygd med store og flotte eneboliger. Hun avslutta med at broa løste ikke alt, men endra mye!
I spørsmålsrunden etterpå kom det også flere kommentarer om «gamle« Innlandet. Bl.a. kom det fram at så seint som rundt 1960 var det bare 1 eller 2 av årets avgangskull på folkeskolen, som søkte seg inn på realskolen.
Hun blei takka for et godt utført foredrag og overlevert klippfisk som takk fra Nordmøre historielags leder. Johan Brage Siira informerte om historielagets busstur til Melland Fort i Aure lørdag 14. juni og interesserte kan ta kontakt med han. Til slutt takka leder Sverre Jansen for vårhalvårets siste møte og ønska alle tilbake til haustens møter.
Tor Larsen
referent