Eir Grytli fylte bystyresalen på historielagets møte mandag kveld

 

 

Nordmøre historielags møte om arkitektur og bebyggelse på Nordmøre fra middelalder og til mellomkrigstida samla rundt 90 tilhørere, som er rekord for årets møter! Professor Eir Grytli – oppvokst på Tingvoll, men bodd lenge i Trøndelag, var foredragsholder. Hennes foredrag bygde på boka «Fortidshus på Nordmøre», som hun ga ut for noen års sida, etter å ha reist rundt i alle nordmørskommunene og samla stoff.

 

Hun delte opp foredraget i tidsbolker, slik at tilhørerne fikk en historisk oversikt i tillegg til alt det kulturelle stoffet hun presenterte. Alt mens publikum kunne nyte godt av hennes mange flotte bilder. Landskapet på Nordmøre har store kontraster – fra de flate øyene ytterst på kysten til de ville fjellpartia og fjellgardene i Surnadal/Sunndal og med de lange fjordene, med milde og snille landskap!

Hun starta med Kulisteinen og  Kuløkirka. Hun  kom inn på  at nyere forskning har vist oss at Kvernes stavkirke slett ikke er fra 1300 – tallet, men satt opp rundt 1630, trolig landets yngste stavkirke. Tida 1537 – 1720 var ei merketid for oss på Nordmøre, da hollenderne kom for å kjøpe tømmer. Det var starten på tollstedet «Lillefosen», og hun viste at tollboden på Innlandet kombinerte brygge og bolig. På landsbygda viste hun oss at det blei mange hus på en gard – et hus for hver funksjon. Grytli  la vekt på  prestenes – «potetprestenes» – betydning for landbruket. I «Lillefosen» var det ei rekke skotske kjøpmenn som la grunnlaget for klippfiskproduksjon og byens utvikling. De førte opp mange flotte «patriserhus». Det kom sentrale bestemmelser om postveier, som fikk stor betydning for landsbygda.

Midt på 1850  – tallet begynte en på utskifting av jorda. Denne utskiftinga førte til at vi fikk de første tunene med store våningshus – som kom til å gå under namnet «nordmørslån». Hun meinte også at utviklinga av husmannsvesenet ikke var så negativ som mange meiner. De riktig store endringene i samfunnet – også på Nordmøre, kom på siste del av 1800 – tallet. Kommunene, amtene og staten kom med nye regler som kom til å prege utviklinga av samfunnet. Det blei satt opp masse nye kirker  – etter «typetegninger», som hun uttrykte det. Det blei også bestemt at det skulle settes opp skolestuer i grendene og på landsbasis kom det opp 1460 skolehus – etter typetegninger. Skolestuene skulle ha lærere og barna på denne tida fikk den første ordentlige skolegang med utdanna lærere.

Hun avslutta med tida fra århundreskiftet og fram mot krigen, der vi fikk se resultat av de engelske overklassefolka, som kom som fiske- og jaktturister og satte opp de flotteste hus – eller riktigere hytter, på indre Nordmøre. Men nå blei det satt opp hus av  interessegrupper for «vanlige folk» – skytterlagshus, bedehus, forsamlingshus, Folkets Hus og ungdomslagshus. Også i byen har vi eksempler på kulturhus fra denne tida, som Festiviteten og Nordlandet kirke – «råkoppbygninger», som hun kalte dem.

Med dette var et langt foredrag over, det lengste vi har hatt! Men folk fulgte godt med. Det eneste som en kan sette fingeren på, var at Eir Grytli er en person som snakker både med hender og munn, slik at mikrofonen litt for ofte kom for langt fra munnen! Lederen i Nordmøre Historielag takket for et godt og innholdsrikt foredrag og overrakte vel fortjent klippfisk til henne.

På grunn av lengden på foredraget, blei det ikke tid til pause. Neste møte blir allerede mandag 22. mai med Ottar Brage Guttelvik.

 

Tor Larsen

sekretær