Foto: Terje Holm
Nils Aukan samla godt med folk og rundt 70 interesserte fikk med seg en mangfoldig historisk oversikt på Nordmøre Historielags åpne møte mandag 11. mai i bystyresalen. Før Nils Aukan slapp til, informerte historielagets leder Sverre Jansen om noen av møtene som var planlagt i haust. Aukanmøtet var siste møte på vårsemesteret, men 6. juni vil laget arrangere gatevandring på Nordlandet. Denne gang fra Melkvikan og ned til kaia på Nordlandet.
Deretter presenterte Jansen dagens foredragsholder og rekna med at vi fikk ei historiefortelling både over og under vann! Og det fikk Jansen rett i! Nils Aukan starta med steinalderen og om de funna Anders Numedal gjorde første gang i 1909 og åra etter. Uten manus, men med en god del illustrasjonsbilder fikk tilhørerne ei historisk forelesning fra Numedals funn ved Voldvatnet og fram til 2000 – tallet. Her fikk vi se og høre om steinalderfolkets hverdag. Funn av flintbiter fortalte at her har det vært folk og kunnskapen om at landet har heva seg etter at de første steinalderfolka var kommet hit – forteller at funn på holmer og små øyer betyr at de må ha hatt båter.
Mange steder langs havna, som lå 30 – 40 m over nåværende vannstand, er det funnet massevis av steinalderfunn. Men det er funn av små gjenstander og en må være litt kunnskapsrik for å se eller tolke at dette er gjenstander folk har forma og brukt.
Vi har dårlig med kunnskap av historia oppover mot jernalderen. Vikingtida har mest gitt oss historier – men det er også funnet rester av skip, redskaper, våpen og klær. Tidens tann har imidlertid tært bort det meste som har ligget i jorda og sjøen. Han viste til fortellingene om slag på Nordmøre og nemnte de to slaga på Solskjel og slaget på Rastarkalv. Utenom historiene, har vi få fysiske funn. Men Kulisteinen, som blei funnet i ei mye på Kuløy, forteller oss for første gang om at namnet Norge er nemnt. Vikingenes skip var allerede på slutten av 700 – tallet så gode, at de begynte å dra over Nordsjøen.
Kart over kysten var ukjente før 1500 – tallet. På 1600 – tallet var «Fosna» og «Normoria» kommet på kartene som hollenderne brukte for å finne fram til riktige fjorder og øyer. Kartene var imidlertid dårlige, men – sa Aukan, namna på kartene var relativt riktig skrevet!
Over flere hundre år, var det en stor mengde forlis og det ligger utrolig mange skip i kystfarvannet fra Romsdal til og med søndre Trøndelag. Moderne froskemannsutstyr har resultert i funn av massevis av forliste skip. Men der mange er forlist, er det svære brenninger og urolig og kraftig sjø. Ofte er skipsrestene ført kanskje kilometervis vekk fra forlisstedet, som skriftlige kilder har fortalt om. Aukan ga oss flere eksempler fra Bjogna på Hustadvika – der det er funnet mange rester etter forlis. Men sjøl om det er «finvær» der ute, så bryter sjøen likevel sterkt. Saltvannet tærer også på både tømmer og jern. Her fikk vi også se på skjermen mange eksempler på hvordan sjøen har tært på skrog og utstyr .
Av og til dreiv forliste skip inn til land, slik at folk kunne ta vare på lasten. Et forlist skip på Smøla hadde så mye tømmer ombord at folk oppretta sagbruk!
Seilskuta «Hilde» gikk ned i 1875 på 60 m djup og ligger like over Atlanterhavstunellen. Her fikk vi se hvordan de enkelte skipsdelene så ut etter 150 år i sjøen. Aukan fortalte også at dette skipet lå over Atlanterhavstunellen og forklarte hvordan sprengningene av den hadde virka inn på vrakrestene og fjellet.
Siste del av foredraget handla om funn på hamna og om lokale hendinger under krigen. Funn er gjort over heile havna, men særlig ved Storkaia og i Markussundet er det funnet mye skipsrester. Dessverre er det ofte vanskelig å finne ut hvilket skip vrakrestene stammer fra. Det er ofte bruksgjenstander som finnes – og vi fikk se utrolig mye han hadde fotografert. Ofte var det på ulike ankringsplasser slike gjenstander var funnet. I Markussundet ligger det kanoner han meinte hadde tilhørt det engelske marineskipet «Tartar», som angrep Kr.sund i 1807. De burde vært heva av museet, men muséet meinte det ville bli for dyrt.
Aukan kom inn på flere episoder like før tyskerne angrep Norge. Han viste til at flere norske aviser opplyste at det var engelske fly som bombet Kr.sund! Det var ikke så mange sprengbomber som blei brukt i Kr.sund, for de fleste hus i byen var trehus, og de klarte brannbombene å sette fyr på. Han fortalte om «Bøfjord» som blei sprengt ved Storvik mek verksted og hurtigruteskipet «Irma» som blei torpedert ved Averøya og at kristiansundsdama Muriel Mikkelsen var den siste som blei berga fra den. XU i Kr.sund og Nordmøre klarte seg utrolig nok uten å bli avslørt, men i følge Aukan var det svært nær at Rinnan skulle fått kloa i dem!
Dermed var 75 minutter med 10.000 år over og han fikk sin velfortjente applaus! Han fikk takk og klippfisk fra leder Sverre Jansen, som ikke forsto hvordan Nils Aukan kunne holde på så lenge uten manus foran seg!
Tor Larsen
referent