Spennende foredrag av Karsten Alnæs.
Nær 50 personer (fullt hus i disse koronadager) var møtt fram på Nordmøre Historielags åpne møte i «Klubba», der forfatteren Karsten Alnæs var foredragsholder. Temaet var spennende: klippfisknæringas gullalder og krisa som fulgte på 1880-tallet. Karsten Alnæs har røtter fra byen og er en kjent historieforfatter. De som var tilstede på hans foredrag mandag 5. oktober, fikk høre en meget kunnskapsrik historiker, men også en glimrende muntlig formidler.
Foredragsholder Karsten Alnæs
Alnæs tok først forsamlinga med på en gjennomgang av tida mellom 1850 – 1870, som var ei gunstig tid både for Kristiansund og Norge. Byen blei i perioden en av Norges største sjøfartsbyer og hadde dyktige redere, gode skippere og et stort antall gode, vanlige sjøfolk. Innsatsen fra sjøfolka var uvurderlig for rederne, som i mange tilfeller også var blant de største klippfiskeksportørene. Byens fire verft bygde de fleste skip, stort sett seilskip. Klippfiskproduksjonen og eksporten var aukende – og opp til 67 % av klippfisken som blei eksportert fra Kristiansund, blei utskipa av byens flåte. Behovet for arbeidskraft var nærmest umettelig, og folketallet steig fra 5.700 innbyggere rundt 1870 til 7.600 rundt 1880.
Det var en svært stor klasseforskjell i byen – utrolig rik kjøpmannsklasse og utrolig fattig arbeiderklasse, som utgjorde først og fremst sjøfolka og berg- og bryggearbeiderne. I tillegg til dårlig lønn, elendige bo- og arbeidsforhold, var det også stor dødelighet blant arbeiderklassen. Det var denne store nøden blant arbeidsfolk både langs kysten og i innlandet, som resulterte i den store utvandringa til Amerika.
Mens mange byer opplevde den internasjonale nedgangen på slutten av 1870-åra, opplevde ikke Kristiansund den særlig sterkt. Dette takket være klippfiskeksporten som holdt seg på et høgt nivå, ei stor og god flåte med store og små seilskuter og silda som igjen kom tilbake til nordmørskysten. Kristiansund var enkelte år Norges tredje største eksportby – og to av de ledende klippfiskfirmaene, Nicolay H. Knudtzon (III) og Christian Johnsen, var drivende dyktige og dro de andre med seg.
Rundt 1884 slo krisa innover Kristiansund. Klippfisknæringa opplevde konkurransen fra Frankrike, Europas mektigste fiskerinasjon, som dumpa prisene på blant annet klippfisk, og dermed mista byen store eksportmarked. Dette ramma heile lokalsamfunnet – også bankene. Det var vel bare Nicolay H. Knudtzon som klarte seg – mange av de gamle firmaene kom aldri tilbake. «Kristiansund lå nede med brukket rygg», meinte Alnæs.
Han avslutta sitt interessante foredrag med et kulturinnslag. Uten teksthjelp sang han en portugisisk klippfisksang på flere vers – på portugisisk – der de to første linjene på norsk lød: «La meg lukte på bacalaoen din, slipp meg inn på kjøkkenet ditt!»
Han mottok stor applaus fra forsamlinga og takk fra lederen i historielaget – som kunne overrekke klippfisk fra Knut Garshol, blomster og historielagets gule sydvest.
Også folk fra landkommunene var interessert i Alnæs historiekunnskaper. Fra v. Ole Øverland, Gjemnes, Einar Lund, Tingvoll og Nils M. Sæther, Gjemnes.
Etter foredraget var det kaffe og kaker, spørsmål og kommentarer til foredraget. Leder Sverre Jansen kunne til slutt takke for det gode oppmøtet og ønska alle velkommen tilbake i «Klubba» 18. oktober, da Sissel Engvig vil kåsere om «Menn med utferdstrang».
Tor Larsen
sekretær