XU-møte med Svein Sæther samla fullt hus!

 

 

Mandag 29. januar samla  Nordmøre Historielag over 90 personer i bystyresalen – derav 30 på bystyregalleriet – på sitt temamøte. Denne gang var det gjenhør med Svein Sæther, men med temaet etterretningsorganisasjonen XU på Nordmøre, der hans far, Einar Sæther, var en lederne på Nordmøre.

 

Svein Sæther starta med et forrykende drama faren kom opp i under krigen. Han hadde etterretningsopplysninger på seg og han sto plutselig foran tyske soldater. Skulle han bruke cyanidtablettene han hadde i komma? Denne gangen var det imidlertid 2 russiske fanger på rømmen de var på jakt etter – så med gyldige norske papirer gikk det greit.

 

Med denne starten fikk tilhørerne være med en tydelig engasjert foredragsholder på et timelangt «kriminaldrama» om  XU og deres aktivitet under krigen, med vekt på Nordmøre. Symptomatisk for heile foredraget – det var få XU-namn  som blei nevnt. De fleste i dette arbeidet kjente heller ikke andre ved namn. Jo mindre folk visste om andre, ville de heller ikke kunne fortelle så mye til tyskerne – om de blei tatt. Mange hadde kanskje trodd at de fikk høre svært mye om Einar Sæther og William Dall – de to XU-lederne på Nordmøre. Det fikk vi ikke, men sjølsagt vi fikk høre noe. Men Svein Sæther fortalte at arbeidet som blei gjort – var en felles kamp, alle involverte var like viktige i arbeidet.  Arbeidet var prega av solidaritet og ansvar – for landets frihet. Mange hadde ikke spesielle grunner til å delta, bare «at noe måtte gjøres»!

 

Svein Sæther la ikke skjul på at han var stolt av det arbeidet XU hadde vært med på. XU fikk etter krigen ord på seg av å være den beste etterretningsorganisasjonen i Europa. De ga opplysninger til de allierte i London – om nærmest alt mulig og ut fra opplysningene kunne de allierte danne seg inntrykk om tyskerne i Norge. Det meste av det innsamla materialet blei mikrofilma og det var utrolig hvor oppfinnsomme de var med å frakte og sende mikrofilm. Han kunne opplyse at XU etter krigen fikk personlig takk fra general D. Eisenhower for de mange opplysningene de klarte å samle inn og som de allierte brukte.

 

XU på Nordmøre kom i gang sommeren 1942. William Dall blei lederen og Sæther roste hans innsats – og ikke minst hans gode lederevner. Dette er noe som er kommet fram lenge etter krigens slutt.  Dalls gode lederskap kunne være årsak til at XU på Nordmøre  unngikk  arrestasjoner. Det klarte dessverre ikke XU på Sunnmøre, men det kunne skyldes tilfeldigheter, mente Sæther. De fleste i XU følte  at de skulle holde tett om arbeidet. Først i 1986 kom det ei erklæring om at medlemmene blei løst fra taushetsplikta, og etter dette begynte en del å snakke om arbeidet.  Men mange gikk i grava uten å ha sagt et ord. Til manges overraskelse fortalte Sæther at nestlederen i XU sentralt var ei kvinne – Anne Sofie Strømnes. Hun arbeidet i Oslo, mens  hennes familie trodde  hun hadde flykta  og bodde i Stockholm.

 

Vi fikk også høre den utrolige historia om ingeniørstudenten  Sverre Bergh, som studerte ved den tekniske høgskolen i Dresden fra 1940. Han klarte å få innpass hos tyske ingeniører som holdt på med utvikling av V2- raketten og utvikling av tungtvann og atomvåpen. Hans rapporter var av stor betydning. Svein Sæther avslutta med å fortelle om hvordan han kom i kontakt med sentrale folk i XU, slik at han kunne skrive bok om XU sammen med faren.

 

Etter å ha høsta en langvarig applaus, kunne folk stille spørsmål.  Vi fikk høre at XU ikke har noen «medlemsliste», men at en antar at rundt 1500 personer var med i arbeidet. Mange visste ikke at de var med i XU,  fortalte Svein Sæther. Han fikk takk av lederen i Nordmøre Historielag som overleverte klippfisk til Sæther. Dermed sto det igjen for Jansen å takke for det gode oppmøtet og ønska alle velkommen tilbake til neste møte – mandag 26. februar, der Petter Ingeberg vil fortelle om bygginga av Kirkelandet kirke.

 

Tor Larsen

sekretær