Odd Williamsen
Et rekordstort antall tilhørere – godt over 100, fylte den store salen på Knudtzonlunden på Frei mandag kveld for å høre Odd Williamsen kåsere om «storkonsul» Nicolay H. Knudtzon. Dette var et fellesmøte mellom Nordmøre Historielag og Freiøya Historielag og lederen i sistnemnte, Gjøran Storsæther, ga forsamlinga ei orientering om Freiøya Historelag, stifta 12. mars 1980. Han fortalte litt om laget og årboka, som kommer årvisst. Laget har drevet med innsamling av gamle gjenstander og ikke minst gamle bilder, som laget har ei stor samling av.
Nordmøre Historielags leder, Sverre Jansen, kunne deretter presentere kveldens kåsør – Odd Williamsen, tidligere konservator ved Nordmøre Museum. I en times tid «øste» han ut litt av sin imponerende kunnskap om den gamle eieren av Knudtzonlunden – Nikolay H. Knudtzon. Knudtzon var ofte skrevet Knudtzon III, men det var bare for å skille de tre Knudtzonene fra hverandre.
Nicolay Heinrich Knudtzon (III) kom fra en familie i Flensburg, som etablerte seg i Kr.sund. Vi fikk høre om at faren (Knudtzon II) var ivrig 17. maitilhenger og til og med laga en 17. maisang og feira dagen – noe svenskekongen ikke likte og ga han sparken som britisk konsul! Familien var også med på byens første operaperiode. Faren og to onkler var stortingsrepresentant – riktignok ikke samtidig. Også Nicolay (III) var på Stortinget en periode, men var egentlig ikke særlig interessert i dette vervet.
Han var født i 1816 i Kristiansund og måtte overta en heller skral forretning/firma i 1837, bare 21 år gl., da faren døde plutselig. I realiteten var faren omtrent konkurs, men hadde et godt omdømme. Sammen med mora klarte Nikolay (III) å få firmaet på fote, men de første åra var vanskelige. Hans erfaring og opplæring i utlandet før han måtte overta firmaet, gjorde at han hadde gode forbindelser med viktige personer og firma – og dette hjalp han godt.
I tillegg til hans gode forretningsteft generelt, la Williamsen avgjørende vekt på at Knudtzons interesse for god emballasje på klippfisken han eksporterte. Han var pioneren på blikkboksen, blikk-kasser inni trekasser og bruk av never for å unngå fukt i lasten. Alt dette gjorde at Knudtzons fisk var av ypperste kvalitet, da fisken ankom Middelhavslanda, og ikke minst Mellom – og Sør-Amerika. I tillegg hadde han lært mye om logistikk, bygde egne båter og frakta mye fisk på egen kjøl, og hadde dyktige skippere. Fra slutten av 1840 – tallet hadde han hatt suksess med firmaet, slik at han seinere klarte å gå gjennom alle de krisene som oppsto, uten problem. Mange har kalt han for et handelsgeni. Han tok sjanser, men la langsiktige planer, som han først etter mange år kunne høste inn gode penger på.
Heile livet bodde han i «Knudtzongården» i Storgata – et 3 etasjes hus, som lå heilt nede ved Sørsundet. Det hadde en sal som kunne romme 100 personer – der hans andre kone Caroline født Werring regjerte, med sine store fester.
Vi fikk ikke bare høre om forretningsmannen – «sfinksen», som han også blei kalt i ettertida. Williamsen kunne fortelle om en mann som behandla folk godt, fiskerne var på mange måter fornøyd med han. Han støtta mange tiltak i byen og var med å etablere Spareskillingsbanken for «småfolk». Han satte opp «Knudtzonske Hus» – der mange av byens sjømannenker fikk bo. Da han døde i 1895, hadde han i testamentet at han etterga all gjeld fiskerne hadde til han. Han ligger gravlagt på Gomalandet gravsted.
Odd Williamsen ga seg etter en times tid, men kunne sikkert holdt på en time til! Folk var svært imponert, ga han en lang applaus og Sverre Jansen overleverte historielagenes takk med en pakke klippfisk – som passet godt til foredraget!
Det blei så pause med kaffe og kaker,. Alle hus på Knudtzonlunden var åpne for besøk. Etter pausa var det spørsmål og kommentarer. Møtet blei avslutta med en kort historisk orientering om Knudtzonlunden – av eiendomsforvalter Bjørn Rød, som også viste mange bilder fra arbeidet med hus og eiendom. Knudtzonlunden var Nicolay Knudtzons landsted fra 1874. Det ferdige restaurerte landstedet, åpna 1. september 2011. Denne orienteringa ga de som ikke kjente til eiendommen, en svært god kunnskap om denne perlen som Knudtzonlunden er. At Sparebank 1 Nordmøre kjøpte stedet passa jo også godt, Knudtzons far var en av initiativtakerne til å etablere banken i 1835 og Knudtzon sjøl hadde vært formann i Sparebankens direksjon i 50 år!
Dermed kunne Sverre Jansen takke for det rekordstore oppmøtet og ønske alle tilbake på lagets neste møte 6. november.
Tor Larsen
sekretær