Mandag 6. november var samene tema på Nordmøre historielags åpne møte på Grand Hotell. Kirsti Andersen – nå med det samiske etternavnet Guvsám, forøvrig kona til prosten i Ytre Nordmøres prosti, var kveldens foredragsholder for vel 50 frammøtte. Hun hadde valgt å se på samenes historie, fornorskningsproblematikken og miljøkampen. Hun hadde vokst opp på Steinkjer, uten å være i samisk miljø. Det var først som voksen hun begynte å lære om sine besteforeldres bakgrunn og språk. Hun hørte til lulesamene og lærte seg etter hvert lulesamisk – i alle fall en del.
I 12 år satt hun som representant i Sametinget og arbeidet der har gitt henne mye kunnskap som hun ikke fikk som barn og ungdom. Hun fortalte om den samiske organiseringa med Sametinget med en valgt president på topp. For å finne ut om du kan regnes som same, er «regelen» slik at du bør gå tilbake til dine oldeforeldre og undersøke om de var samer eller snakka samisk. De siste 10 – 15 åra har bevisstgjøringa om det å være same – kultur og språk, vært på frammarsj. I dag finner mange fram til sine samiske navn, de bruker klær som var brukt av samer i gamle dager, og mange vil at barna skal få lære samisk.
Hun ga tilhørerne ei kort oversikt over språkgrensene og viste til at samiske språk kunne være svært ulike, slik at samer fra ei språkgruppe ikke nødvendigvis forsto andre språkgrupper. Samene har ikke hatt noen skreven historie, men utgravinger har vist at de var etablert i deler av Norge før 1500 – tallet. Samene har hatt kontakt med samer i Sverige, Finland og Russland – og denne kontakten har vært viktigere enn å tilhøre et bestemt land. Kirsti Guvsám var opptatt av den harde fornorskningspolitikken samene hadde vært utsatt for og ga mange eksempler på dette. Den norske kirke gikk heller ikke fri, og har vært en viktig part i dette. Dette førte til at spesielt barn og voksne mista kanskje den viktigste faktoren for samene som gruppe – språket! Et tap som gikk over flere generasjoner. Her viste hun til Sannhets- og forsoningsrapporten over fornorskningspolitikken, som den stortingsoppnevnte kommisjonen leverte 1. juni i år.
Miljøkampen er blitt en viktig del av den samiske kulturen i dag. Med utgangspunkt i FOSEN – saken, viste hun historisk til at samene har stått svakt i saker om rettigheter. Det er spesielt reindriftsamene dette har gått ut over. Deres driftsform krever store arealer. De har hatt rettigheter historisk, men har som regel ikke hatt formelle juridiske rettigheter. Rettsvesenet har «alltid» vært på samfunnets side, og samene har ikke nådd fram med sine argument. Men høgsterettsdommen på Fosen i 2021, er historisk. Denne gang fikk samene gehør for sine argument. Vinterbeiteområdet må det tas hensyn til. Samiske ungdommer har retta kritikk mot at det ikke er skjedd noe etter at dommen falt og viste til demonstrasjonene i Oslo siste år. Hun avslutta med å vise et bilde med samiske ungdommer på Slottsplassen med vrengte kofter. Dette forklarte hun med at «å vrenge kofta» på samisk betyr «å vise motstand». Applausen viste at forsamling hadde satt pris på foredraget! Etter ei kort kaffepause og loddsalg, fikk folk stille spørsmål – og hun fikk mange!
Leder i Nordmøre historielag – Sverre Jansen, takka Kirsti Guvsám og overleverte en pakke klippfisk. Han viste forsamlinga til heimesidene til historielaget og til arkivet, der folk kan ta kontakt med arkivleder Johan B. Siira om de har behov.
Han avslutta med å vise til neste møtes – mandag 11. desember, der Petter Ingeberg holder foredrag om «Da krigen kom til Nordmøre».
Tor Larsen
sekretær