Det var en forventningsfull forsamling som møtte opp på det åpne møtet til Nordmøre Historielag i Håndverkeren 11. februar. Kveldens «underholder» var Ola Bræin, som skulle fortelle og spille fra sin fars toneskatt.
Lederen i Nordmøre Historielag, Sverre Jansen, ga en kort presentasjon av Bræin og var sjøl spent på hva Bræin ville «trekke opp av hatten« denne gang. Ola starta kvelden med en bruremarsj fra Valsøyfjord på sitt munnspill og slo an tonen på kvelden med den. Han overraska tilhørerne med å fortelle at han ikke spilte på noe instrument, før han var kommet i ungdomsalderen. Faren synes ikke at musikk var noe å satse på for barna. Ola var veldig fornøyd med det, han var en litt uvørn kar som heller ville stå på band ned Stallbakken og drive med idrett. Sjøl broren Edvard Fliflet fikk heller ikke noe instrument av faren, men han hadde musikkinteresse og holdt på med komponering uten at faren visste om det.
Da faren likevel kom med en cello til Ola i ungdomsalderen, var ikke dette noe instrument å vise fram til kameratene, syntes han. Så han fikk kjøpt seg et munnspill, som han viste faren, noe faren ikke blei særlig begeistra for!
Vi fikk høre flere stykker på munnspillet, henta fra farens musikalske skattekiste. Det var etter moras bortgang på syttitallet at Ola under opprydding fant en masse nedtegna folketoner etter faren. Henning Sommero blei kontakta og den dagen han kom til byen og fikk se samlinga, blei det mye folketonesang i Ole Jullums gate!
Det var etter dette at Ola virkelig begynte å spille munnspill og sette seg inn i farens folketoneskatt, som viste seg å inneholde 1000 melodier! Han fortsatte å gi oss eksempler på denne toneskatten, der de færreste av tilhørerne kunne tittelen på melodiene, men der de likevel gjenkjente flere av melodiene. Det var en variasjon av litt dystre mollstemte melodier til de lyse og vare.
Sammen med organist Tor Strand har Ola Bræin gjort sitt til at denne toneskatten har kommet ut til folk. Men også Henning Sommero og andre har vært med på å bringe Edvard Bræins samling ut til folk.
Han hadde også lyst til å gi ut en del melodier og tekst i bokform, og kom i kontakt med kunstneren Nils Fiske fra Frei, som laga flotte illustrasjoner. Bræin viste fram bøkene og han så på bøkene som kunstverk, takket være Fiske! Det Ola Bræin ikke visste, var at Nils Fiske satt i forsamlinga – og Fiske fikk da flere «godord» fra Bræin og stor applaus fra forsamlings.
Den store toneskatten Edvard Bræin hadde samla, var det lokale tonekunstnere som sto bak. Vi fikk presentert noen av disse personene og melodier de sto bak.
Ola Bræin avslutta slik han begynte – med en bruremarsj, denne gang fra Øre. Han betegna denne som en av de flotteste han kjente til – noe salen sikkert slutta seg til, for den var fin!
Applausen etterpå viste at forsamlinga hadde hatt en opplevelsesrik kveld!
Etter denne flotte kulturhistorietimen, kunne Kristian Fostervold i forsamlinga fortelle at Arild Andresen (utflytta kristiansunder) og han, hadde reist i Edvards Bræins fotefar på Nordmøre og snakka med folk på gardene han besøkte. Resultatet var at Arild Andresen laga ei flott utstilling i Kristiansand – ei utstilling Kr.sund og Nordmøre også skulle fått sett!
Dermed var en kommet fram til pause med kaffe og rundstykker, utlodning og prat i lokalet. Mange nytta høvet til en prat med Ola Bræin og kjøp av hans bøker.
Etter pausa presenterte Sverre Jansen boka «Leksikon om lys og mørke» av Simon Stranger – som fortalte om jødeforfølgelser og Henry Rinnan. Herdis Marsteen hadde laga til en artig lokalhistorisk quiz.
Sverre Jansen takka Ola Bræin for en flott kveld, overrakte historielagets gule sydvest og en stor blomsterbukett og ønska forsamlinga tilbake til nytt åpnet møte 18. mars.
Tor Larsen
sekretær
Ola Bræin med sitt lille instrument, hvor han «tryller» fram folkemelodiene faren Edvard Bræin har nedtegnet.
Foto Terje Holm. Nils Fiske og Ola Bræin:
Nils Fiske hadde illustrert bøkene med folketoner fra Edvard Bræin, som Ola Bræin og Henning Sommerro hadde samlet og gitt ut.