Foredrag i Nordmøre Historielag om Kristiansunds historie bind 7.
Lederen i Nordmøre Historielag kunne ønske en godt besatt sal velkommen til møtet om det nye bindet i Kristiansunds historie. Styremedlem i Historielaget og prosjektleder for arbeidet med bindet, Petter Ingeberg, presenterte kveldens foredragsholder, John Skeie, som er engasjert som skriver/redaktør. Ingeberg ga en kort oversikt over opplegget, og forklarte at det nye bindet overlapper bind 6 og starter med 1940. Kort sagt tar bindet for seg 1940 til 1970 – fra krigen og til flyplassen. Han viste også til problemene som har resultert i at arbeidet stadig er blitt forsinka og utsatt. Men etter at Skeie blei tilsatt og startet opp 1. mars 2019, har arbeidet gått «radig». Skeie har støtte av en bokkomité, der det sitter flere personer i kommunens administrasjon, men også representanter fra Historielaget.
John Skeie forteller om Kristiansunds historie, bind 7 til en fullsatt sal.
Etter denne orienteringa, fikk Skeie ordet. Han fortalte at han trodde det var gjenreisinga han skulle skrive om, men forsto fort at dette måtte bli noe meir. Han ga tilhørerne en innføring i hvordan arbeidet med bindet var lagt opp. Krigen var sentral, for den viste hvordan tyskerne og NS forsøkte å endre samfunnet i kommissarisk retning. Kristiansund var en av de få byene i landet som fikk det meste av byen ødelagt. Arbeidet med å planlegge gjenoppbygginga tok mye tid, og når sentrumsplanene var ferdig, var det ikke byggematerialer å få til dette arbeidet. Dette gjorde at «barakkebyene» blei liggende ekstra lenge. De siste boligbarakkene sto til 1962/63.
Skeie dvelte litt om hvordan folk i byen forholdt seg under krigen – hva var de opptatt av? Var det stor motstand mot tyskerne? En må være klar over at tyskerne hadde en stor kontingent soldater og store militære anlegg i byen. Han kommenterte spørsmålet om Sverre Pedersen og hans påvirkning på byens gjenreising – sett i lys av at han var utdanna i Tyskland. Skeie meinte at Pedersen valgte å fullføre sine planer, for da kunne han påvirke best og ikke overlate alt til tyskerne. Det var mange tyske installasjoner i byen og dette gjorde at tyskerne ikke ønska så mye utbygging i byen. Skeie tok også for seg gjenreisningspolitikken, at byen hadde eget gjenreisingsinstitutt og at sentrumsplanene var klare relativt tidlig, men at tomtefordelingene først blei ferdig etter krigen og detaljplanlegginga først rundt 1948.
Krigen vil være en betydelig del av stoffet i boka.
Petter Ingeberg og John Skeie gjør seg klare til kveldens foredrag.
Kristiansund blei en by med breie gater i sentrum, det var en tett og avgrensa by. (I motsetning til Molde som slo seg sammen med landkommunen Bolsø). Når ferjene slutta å gå, var byen isolert og byen var et endepunkt og ikke et knutepunkt. Byen fortsatte å være sentrum for ytre Nordmøre, men mista indre Nordmøre. Han viste til at byen hadde flere markerte personer, som spilte en stor rolle for hva «byen» meinte. Han kom også inn på klippfiskproduksjonen, som etter krigen fortsatt hadde stor betydning, der byen satsa på trålere og dels overgang til fryseri. John Skeie avslutta med å vise hvordan boka ville bli delt opp i korte tidsrom per kapitel – nærmest kronologisk beskrivelse.
Han fikk god applaus for sitt foredrag og det blei pause med kaffe og loddsalg og mye prat over bordene.
Etter pausa fikk han flere spørsmål, men det var også flere kommentarer om tema som ikke var særlig berørt. Enkelte savna omtale om den sterke arbeiderbevegelsen i Kristiansund, for den må ha satt sine politiske spor i byen. Andre savna motstandsbevegelsen i byen, samt betydningen kvinneforeningene hadde. Men Skeie kunne berolige alle. Han hadde ikke konkludert, men det ville komme med stoff om dette. Alt ville ikke bli like positivt for byen og viste til at Kristiansund hadde en relativ stor oppslutning om Lærersambandet – i forhold til andre byer.
Leder Sverre Jansen takka Skeie både for foredraget og fyldige svar på spørsmålene og overrakte Historielagets kopp og klippfisk.
Han minte om neste møte – 2. mai med Per Helge Pedersen, som vil fortelle om sin oppvekst i byen på 1950-tallet.
Tor Larsen
sekretær
