Mandag 20. januar starta Nordmøre Historielag sin møteserie for 2020.

Mange hadde møtt fram, til tross for været og tidvis stengt bro over Nordsundet. Lederen Sverre Jansen ønska spesielt kveldens foredragsholder, Tor Olsen – byens store Innlandshistoriker, velkommen. Han informerte de frammøtte om vårens program i Nordmøre Historielag og tok en presentasjon av foredragsholderen.

Tor Olsen fikk raskt de frammøtte i tale, men å kalle det et foredrag, er nok å dra strikken for langt! Han presenterte Innlandet fra sin egen barndomstid med utrolig masse bilder, som mange neppe hadde sett før. Det var en god blanding av Innlandet på 1940 og 1950-tallet, krydra med interessante historiske detaljer om Innlandet og artige historier. Som gammel lærer kan Tor Olsen kunsten å formidle og hadde en utrolig viten om folk og steder.

Vi blei kjent med «Sørom» og «Nordom» og ved hjelp av kart klarte han fortelle oss hvor grensene gikk – fra Thonhotellet og rett over øya til Røstskjærva, som lå ved naustene i Jonassenskjærva.  På 1940 og 1950-tallet var mye av gamle Innlandet fortsatt intakt. Han viste oss bygg og områder de fleste av oss bare hadde hørt om, bl.a. Port Arthur, Røstenga – der gravstedet ligger og Havna – bostedet til byens rikeste mann på 1690-tallet, Marcus Nissen, som har fått sundet oppkalt etter seg.

Han fortalte og viste bilder fra fengslet på Skjærtangen, som nok var heilt nytt for de fleste av oss.  Han forklarte at navnet Skjærva kom av svaberg ned mot sjøen. Han meinte Hønebukta kom av det gamle navnet på Innlandet – Heinøya – som dialektmessig blei Hennøen, som igjen kunne blitt «høne». Men dette var bare ei forklaring – andre hadde andre forklaringer.

Vi fikk se et godt utvalg av kjente menn (få kvinner) på Innlandet, som på søndagene «gikk mainn» – dvs fram og tilbake langs kaiene på søndags formiddag, mens de venta på at konene hadde søndagsmiddagen ferdig!

Han kunne fortelle at Innlandets «stolthet» er den gamle pissoaren på Sundbåtkaia. Området rundt Sundbåtkaia var sentrum på Innlandet og der var det mange forretninger og kiosker. Kioskene kalte seg fruktkiosker, men det var lite frukt å få, men til gjengjeld mye tobakk og sigaretter. Bedehuset lå i Skippergata eller Beatebakken, som den kalles i dag, og var et samlingspunkt for de fleste, sjøl om en ikke nødvendigvis var så kristelig interessert.

Vi fikk også høre mye om kanonene på Bautaen, som hadde ført en omflakkende tilværelse på Innlandet.

Kong Neptun var et av de andre fornøyelige innslaga vi fikk høre om.  Det var foreningen Innlendingen og Kåre Ryther som dreiv med han.  Kong Neptun-arrangementet med Rolf Kirkvaag på Idrettsplassen i 1958, samla over 8000 personer – et innlandsforetak, sa Tor Olsen.

Det var en svært fornøyd forsamling som ga Tor Olsen en lang applaus for et livfullt «foredrag». Leder Sverre Jansen overrakte historielagets gule sydvest og en fin blomsterbukett og var nesten målløs over Olsens innlandskunnskaper!

Han avslutta møtet med å minne  om neste møte – 24. februar, der Terje Holm vil fortelle og vise bilder om ferjehistoria på Nordmøre.

 

Tor Larsen

sekretær

 

%d bloggere liker dette: