Nordmøre Historielag holdt mandag 20. september sitt andre åpne møte for hausten. Møtet var i bystyresalen og det var prestegarden i Nesset (Eidsvåg) og Bjørnstjerne Bjørnson som var tema. Lederen i historielaget, Sverre Jansen, kunne ønske en godt besatt sal og spesielt foredragsholderen Bjørn Ølander fra Romsdalsmuséet, velkommen til møtet.
Ølander, tidligere kultursjef i Nesset og leder for Nesset prestegard, tok først for seg historia om prestegarden og området i rundt – som hadde flere funn både fra steinalderen og vikingetid. Han viste til at Per Amdam under Bjørnsonstemnet i 1982 kom med idéen om å lage et museum på prestegarden. Idéen fikk tilslutning og i 1996 blei det etablert et samarbeide mellom flere parter, der både kommune, fylke og Romsdalsmuséet var med. Etter mange års planlegging og mye arbeide, kunne prestegarden åpnes for folk i 2010. Der er det i dag 10 freda bygninger. Fra 2020 er Romsdalsmuséet eier av prestegarden.
Bjørn Ølander
Etter denne historiske oversikta, fikk tilhørerne høre om Peder og Inger Elise Bjørnson, som preget prestegarden etter at de kom hit fra Kvikne i 1838. Peder Bjørnson var en kar med meininger og han kom av og til i konflikt med «øvrigheta» og ga noen eksempler på det. Han satte opp ny hovedbygning i 1846, den som står der i dag.
Sønnen Bjørnstjerne hadde barne- og ungdomstida i Nesset og disse åra gjorde sterkt inntrykk på han. Han blei sendt på skole i Molde i 1846, men trivdes ikke så godt der. Revolusjonen i Frankrike i 1848 gjorde sterkt inntrykk på han. I 1850 kom han til «Heltbergs Studentfabrikk» i Christiania, der han traff mange personer som fikk stor innvirkning på hans utvikling.
Faren Peder kom i konflikt med ordfører og kaptein Lied, og blei dømt i lavere retter, men frikjent av høgsterett. Det gjorde at han søkte seg bort fra Nesset og til Søgne, dit familien dro i 1953.
Bjørnstjerne begynte å skrive under Christianiaoppholdet – han ønska seg et nytt og bedre Norge. Han er seinere blitt betrakta som en av de viktigste nasjonsbyggerne – sammen med partiet Venstre. Han fikk et utdanningsstipend og onde tunger meinte at dette skyltes at det var mange som ønska at han dro bort fra landet noen år. Dette blei starten på flere opphold i Europa og særlig likte han å være i byer som Roma og Paris. Han var en mann som sto på barrikadene for «alle gode saker».
Bjørnstjerne Bjørnson glømte aldri Romsdal. Han kom stadig tilbake til Romsdal og Nesset og han likte seg spesielt på Romsdalsfjordene. Han oppsøkte alltid ungdomskamerater og havna også noen ganger i Kristiansund, der flere av dem hadde flytta – for Kristiansund var også byen for Nesset.
I 1910 var han i Paris og der døde han 26. april. Gravferda hans i Christiania var den største i Norge gjennom alle tider og en regner med at 70.000 fulgte ferden til Vår Frelsers Gravlund.
Bjørn Ølander fikk stor applaus for et godt og interessant foredrag! Etter pause, benytta flere høvet til å stille spørsmål og kommentere. Han fikk stor takk og klippfisk fra historielaget.
Leder Sverre Jansen takka for frammøtet og ønska alle tilbake 4. oktober, da Helene Borøchstein Bjørbak vil ta for seg jødenes historie i byen.
Tor Larsen
sekretær