Kulturarbeideren Bernt Bøe var mandag 2. mars på byvisitt i Nordmøre Historielag. På møtet i bystyresalen var det møtt fram rundt 75 personer og også galleriet måtte taes i bruk. Historielagets leder Sverre Jansen trodde ikke at sandfrakting ville ha så stor interesse, men da han så ut over den store forsamlinga, innrømte han å ha tatt feil!.
Bernt Bøe
Bernt Bøe takka for invitasjonen og sa at det alltid var spennende å komme til byen. Han fortalte at foredraget blei noe meir enn bare sandfraktinga, da han ville komme innom båtbygginga i Bøfjordområdet, klippfisk og slofarten i tillegg til sandfrakting. Det blei en interessant og humørfylt liten time i bystyresalen. Det var flere tilhørere som hadde vært med på sandfrakting og Bernt Bøe hadde god toveis kommunikasjon med dem under foredraget og fikk kommentarer fra dem.
Han tok først for seg båtmiljøet i Bøfjordenområdet, men kopla det sammen med klippfisk og bacalao. Dette området hadde fra siste del av 1800 – tallet stått for bygging av mange jakter og galeaser, svært kjente seilskuter på Nordmøre. Mange blei brukt i slofarten, som var båtferdene opp til Lofoten og seinere Finnmark, der de kjøpte skrei, som de salta og frakta tilbake til Kristiansund og klippfisktørkerne i byen. Bøe forklarte forskjellen på jakter og galeaser, der førstnemnte hadde ei mast og de siste hadde to mastre. Vi fikk se både kjente og mindre kjente skuter, felles var at de blei bygd i dette området, der han med kart viste byggestedene.
To av de gamle skutene fikk vi vite meir om. «Svanhild» og «Dyrafjeld»- begge bygd i 1882, svært kjente i si tid. «Dyrafjeld» og skipsbyggemester Jo Skjøtrø som bygde om skuta, blei vi godt kjent med gjennom flere historier. I dag er den igjen ei seilskute under namnet «Anne Christine» – som i dag blir drevet som et mindre skoleskip.
Det kom også hardangerfolk til indre Nordmøre og en av dem var John Børve, som tegna mange skuter både på indre og ytre Nordmøre, før han slo seg ned i Kr.sund og starta Kristiansund Båtbyggeri i 1900, der bestefar til Sverre Jansen var båtbygger. Forøvrig satt også et oldebarn til John Børve i salen – Birger Saltbones.
Fiskebåten «Skrøyfa» var en kjent båt som mange i byen kjente. Den var bygd i 1915 i Bøfjorden, først dampdrevet, seinere motordrevet. Den tilhørte firmaet Kr. Hjelkrem og lå mange år ved deres kai på Nordlandet. Den holdt på å forlise på tur til Island. Hadde dette skjedd, kunne det vært katastrofe for ei grend i Bøfjordområdet, der halve mannskapet var fra.
Siste del av foredraget var via sandfraktinga – båter, folk og arbeidet. Allerede rundt 1920 starta dette arbeidet opp, men det var etter krigen og med gjenoppbygginga av byen at denne trafikken hadde sin storhetstid.
Sanda tok båtene fra eleveutløpet i Surnadal. Båtene var heller små og hadde svært ulike former. Flere var ombygde gamle jekter. Båtene la seg til inne i elveutløpet. Mannskapet makka sanda opp i ei trillebår og trilla den – gjerne på en slags stige med kjørefjøl – til ei pramme, der sanda blei makka ombord i den. Så rodde de bort til fraktebåten der de tok ombord sanda med «hektolitermål» (tønne) ved hjelp av vinsjen. Etter hvert fikk sandfrakterne grabb, som gjorde arbeide lettere.
Båtene var svært godt lasta og sto på grunn til floa kom og de fløt av. Det var lite fribord, da de starta opp ut på natta mot byen og der kom de tidlig om morgenen og fikk lossa sanda og gikk raskt innover for å laste på nytt. fra Surnadalselva. «Boy», «Embla», «Duen» og «Grei» (gamle «Kværnes 1) var kjente båter. Men det var også noen heilt orginale skuter som han fortalte om:
«Marnet 2» blei smuglerbåt i Spania, «Sluk 1» var byens første brannsprøyte og «Oscar 2» – ei flott skute som blei nedrigga og kom til Bøfjorden som skuta «Havår». Sandfrakterne hadde ofte med seg koner og kjærester, når de hadde ærende i byen. Andre ganger – særlig i helgene, blei båtene brukt til å frakte fotballag og foreninger rundt om. Han inviterte folk til å komme på besøk til sjøfartsmuséet i Bøfjorden, der de kunne se masse bilder av skutene, deler fra skutene, og ikke minst mange båtmodeller.
Applausen var stor etter foredraget og flere kom med spørsmål og kommentarer. Sverre Jansen takka og overrakte god klippfisk og håpa at Bernt Bøe ville ta seg en ny bytur og besøke Nordmøre Historielag!
Etter trekning takka han forsamlinga for oppmøtet og ønska medlemmene til årsmøtet lørdag 5. april i bystyresalen.
Tor Larsen
referent
Jansen takka for det gode frammøtet og ønska de som var medlemmer velkommen til neste møte, som blir årsmøte lørdag 5. april, med årsmøte først og etterpå vil Gudmund Brattrud vise gamle postkort fra Nordmøre. .