Mandag kveld hadde Nordmøre Historielag et nytt åpent møte. Leder Sverre Jansen kunne ønske en fullsatt sal i Håndverkeren velkommen til Terje Holms fortelling om ferjene på Nordmøre. Det var nok mange som så fram til en interessant time.
Og Terje Holm skuffet ikke! Han kunne fortelle at Nordmøre var svært tidlig ute med ferjer. Allerede i 1923 frakta skøyta Arnljot tre biler over Tingvollfjorden, men den første «riktige» ferja kom i 1928. Den kom i rute over en anna nordmørsfjord, på strekninga Kvanne – Rykkjem, først med ei innleid ferje og i 1929 med fylkets første spesialbygde ferje, Kvanne – Røkkum 1. På tidlig 1930-tall kom det flere ferjeruter på indre Nordmøre: Eidsøra – Fjøseide i 1933 og Flemma – Sandvika i 1935.
Årsaka til at Møre og Romsdal kom så tidlig med ferjeruter, var i følge Holm veiingeniøren ved veivesenet, Elias Grønningsæther, og kristiansunderen Wilhelm Dall. Da jernbaneplanen for fylket ikke kunne gjennomføres, utarbeidet Grønningsæther en kompensasjonsplan med nye ferjestrekninger.
Også Kristiansund kom tidlig i gang med ferjedrift. Wilhelm Dall og andre i Kristiansundsområdet starta Nordmøre Fergeselskap i 1932 og fikk bygd ferja Gaute, som tok 10 personbiler eller 6 busser – Norges største ferje på denne tida. Ferjestrekninga var Kristiansund – Kvisvik og fra Kvisvika kunne folk kjøre med Oppdal Auto på den ferdige strekninga Kvisvik – Sunndal – Oppdal og dermed knyttes til jernbanenettet.
Noen år etter kom den neste ferja til Kristiansund, Trygge, som blei bygd på Storvik mekaniske verksted på Dale. Det var staten som finansierte den, og i 1938 kunne den åpne ruta Kristiansund – Kvernes – Gjemnes – Torvikbukt.
Samme år kom ferjeruta Halsa – Kanestraum i gang med ferja Raana og seinere Farmann 1. Men tyskerne tok ferja, og først i 1948 kom denne strekninga i gang igjen.
Terje Holms kunnskap om ferjene og ferjestrekningene, krydra med mange historier, fenget de som var møtt fram. Han gikk gjennom den rivende ferjeutviklinga med nye ferjestrekninger – og nye og større ferjer og vi fikk bilder fra alle disse. På 1960-tallet startet det opp en rekke nye ferjeruter på ytre Nordmøre, der mange fikk en relativt kort levetid. Han var særlig opptatt av den nye ferjeruta Kristiansund – Engdal eller «fuglefluktlinja» som Adresseavisen kalte den. Med den flotte turistferja Geiranger fra 1937, som kunne holde 13 knops fart, var dette et godt reisealternativ mellom Kristiansund og Trondheim. Pådriver for ruta var småbruker Nils Vollsjø fra Engdal. Ferjeruta blei lagt ned i 1968, men i dag går hovedforbindelsen mellom Kristiansund og Trondheim over Engdal og Hemnekjølen.
Dampskipsrutene til Smøla, Hitra og Frøya blei lagt ned i 1957 og ei svært lang ferjerute kom i gang med en ombygd minesveiper – ferja Valldal. I 1959 kom den nye Smøla fra Aukra Bruk, ei usedvanlig flott ferje. Men den siste ferja i ruta, ferja Tustna, som kom etter at ruta til Frøya var slutt, var Terje Holms favorittferje. Flere fra mannskapet på Tustna var til stede på møtet og kunne bekrefte at det var ei usedvanlig flott ferje, men også en god sjøbåt!
Terje Holm gikk gjennom endringene i ferjetrafikken, bygging av broer, veier og tunneler, som endra kartet på Nordmøre fullstendig. For oss som er glad i ferjene, særlig de gamle, var dette en opplevelsestime av de sjeldne!
Fra venstre: Kristian Fostervold, Wiggo Kanck og Knut Andresen tok turen til Kristiansund for å høre om fergehistoria.
Etter en lang applaus, takka Sverre Jansen for et glimrende foredrag og overrakte blomster og lagets sydvest. Etter pause med kaffe, kaker og utlodning, fikk folk kommentere og stille spørsmål. Jansen kunne tilslutt takke for oppmøtet og ønske folk velkommen tilbake 9. mars, når Jan Erik Larsen vil snakke om Nordmøres framtid.
Tor Larsen
sekretær