Per Helge Pedersen og Sverre Janssen, leder i Nordmøre Historielag
Full sal og stor interesse!
Sverre Jansen, leder av Nordmøre Historielag, kunne glede seg over svært godt oppmøte på temamøtet om sildetida i Kr.sund mandag 23. januar i bystyresalen. Bortimot 75 – 80 personer var tilstede og det lover godt for vårsemesteret.
Etter å ha ønska den store forsamlinga velkommen, ga han ordet til Unni Dahl, som har overtatt som ansvarlig for historielagets heimesider. Hun viste hvordan en kom inn på sidene og hvordan stoffet var presentert. Folk kunne ved hjelp av illustrasjoner på billedskjermen finne fram til møtereferat og møteplanene framover. Hun viste også til hvor en kunne finne informasjon om arkivet. Årbøkene er nå skanna fra 1921 til 2015 og det ligger lenke på heimesidene til der årbøkene ligger hos Nasjonalbiblioteket. Tilslutt viste hun til podcaster, som historielaget har samarbeidet med KSU 27/7 (Lokalradioen) om, med massevis av lokalhistoriske tema.
Lederen informerte så om at fredag 27. januar kl. 15.00 vil det bli arrangert en markering ved minnesmerket over Kristiansundsjødene i parken. Dette er Holocaustdagen. Historielaget er medarrangør til markeringa – der Helene Borøchstein Bjørbak vil informere og oppfordra folk til å delta i markeringa.
Dermed ga han ordet til kveldens foredragsholder – Per Helge Pedersen fra Vikan, med bakgrunn som journalist både i RP og TK. Med denne bakgrunnen kunne han vise møtedeltakerne sine egne bilder – både fra og i byen, men også fra sildefeltet. Pedersen meinte at sildeårene på 1950 – 1960 tallet var rene gulltida både for fiskerne og ikke minst for byen. Han hadde skrevet bok om denne tida – «Havets sølv – kystens gull». Det var bilder fra denne boka, som han viste på den store skjermen i bystyresalen. Det var mye humor, men også alvor i måten han presenterte stoffet på. Fra fiskerne fra den søre luten av kysten, som «forvilla» seg på streapteese oppe i byen og som løp skoene av seg til Betelskipet «Elieser» som lå ved Piren, «for å få syndenes forlatelse», som Pedersen sa.
Forskningsskipet «G.O. Sars» med «sildeguru» Devold ombord, informerte fiskerne om hvor silda befant seg til enhver tid. Men sjøl Devold visste ikke alt – og mange byfolk og fiskere opptrådde som «besservitere» – i alle fall var det stort engasjement på når og hvor silda skulle komme!
Vi fikk se eksempler på de lange rekkene av båter utapå hverandre, de dagene det var landligge. Men også det virvaret av båter ved sida av hverandre i et trangt Nordsund på vei ut på feltet, der smølaferja skulle motsatt veg til Nordmørskaia. Utrolig at det gikk godt!
Nordmøre hadde mange kjente større og mindre snurpere og garnbåter – ikke minst Smøla. Flere nikka gjenkjennende når Pedersen ramsa opp «Drotland», «Dyrnesvåg», «W. Barentz» og tok med den flotte nye trebåten «Svanaug Elise» fra Frøya – landets mest moderne snurper i 1953. Han glømte heller ikke Averøya med Peder «Bas» Strand, landets første kvinnelige snurpereder Toril Strand, Erling Øksenvaag eller brødrene Kristiansen fra Mjosundet, de siste med «Nordtreff», landets største snurper.
Skoleelvene på realskolen og gymnaset fikk muligheter til å komme ut på fangstfeltene, da MRF satte opp sine store båter som ds «Driva, «Aure» og «Valldal» på turer bl.a. til Ramsøyfjorden. Men i følge Pedersen var det nok ikke alle som fikk oppleve sildefangstinga, for mange av dem blei sjøsjuke og i dårlig form til å oppleve «sildeeventyret». I bystyresalen kunne imidlertid alle oppleve store kast og fangster, båter som lasta seg sjøl og opp til 3 – 4 hjelpere. Det var et tungt arbeide, men tekniske vinninger som kraftblokk letta arbeidet betraktelig for fiskerne. Og de nye tekniske hjelpemidlene var det nordmøringer som sto bak og Pedersen var særlig imponert over Tripleks-kraftblokka fra Averøy!
Kristiansund opplevde mange sildevintre der byen nærmest sto «på hodet». Folk arbeidet nærmest døgnet rundt – på vanlig jobb på dagtid og mange ulike jobber på nattens tider. Forretningene stilte opp med utrolig god servise både kveld, natt og helg. På 1950 og 60 – tallet gikk det meste av silda til sildoljefabrikkene, som Kr.sund og Averøy hadde 4 av. Pedersen kunne ikke forstå folks motvilje mot sildoljerøyken – han burde kanskje ha snakka med mora si?
Noe av silda gikk også til salting og etterhvert til konsum, der lastebiler kjørte kasser med sild og is til Austlandet. Mange små tønnefabrikker på Nordmøre leverte tusenvis med tønner til sildesaltinga. Det var ikke bare byens folk som var involvert i sildeeventyret.
Etter foredraget var det tid for pause med kaffe og kaker – og sjølsagt mye prat. Pedersen hadde med den siste boka si, som flere benytta anledningen til å skaffe seg. Dessuten solgte historielaget lodd, det koster å drive virksomhet. Etter pausa fikk folk komme med spørsmål eller kommentarer, og det blei helst det siste. Det var tydelig at mange av tilhørerne hadde opplevd sildetida – ut fra kommentarene.
Lederen takka Pedersen for en trivelig time, som han oppfatta folk satte pris på og overleverte klippfisk og historielagets kopp som en liten takk!
Etter at trekninga var over, takka han for at så mange kom på møtet og ønska alle velkommen tilbake mandag 13. februar, da Helge Hegerberg vil komme og presentere den nye boka si om Frei og Nils Fiske.
Tor Larsen, sekretær