Helge Husby diskuterer!
Finn Meeses far Ernst var ved Gratangen
”Slaget om Gratangen”
– Helge Husby samlet fullt hus på
Nordmøre Historielags møte på mandag.
Nok en gang samlet Nordmøre Historielags åpne temamøte fullt hus. Ja, det måtte settes opp lapp ved inngangsdøra, med beskjed om at det var fullt!
Rundt 70 personer var på plass, da nestleder Astrid Mollan i Nordmøre Historielag kunne ønske foredragsholder Helge Husby og alle de andre velkommen til nok en interessant kveld i Håndverkeren. Han skulle foredra om ”Slaget i Gratangen 25. april 1940”
Det var tydelig at det var mange slektninger av soldatene i Trønderbataljonen som var tilstede – og mange kommuner på Nordmøre var representert.
Foredragsholderen Helge Husby hadde egentlig ikke noe forhold til denne hendinga 25. april 1940 i Gratangen. Han kom nærmest tilfeldig bort i den – men det var nok til at han fatta så stor interesse at han de seinere år har beskjeftiga seg svært mye i det som hendte der oppe. Det er vel neppe noen i landet som har arbeidet så mye med det som skjedde i Gratangen – og han etterlyste meir interesse fra det militære for å skaffe seg en god oversikt over hva som virkelig hendte. Husby meinte at flere hendinger og oppfatninger som har vært meir eller mindre ”offentlig kjent” og godtatt som fakta – i ettertid har vist seg å være feil.
Husby har de siste åra arbeidet systematisk med å samle inn informasjoner – fra ulike skriftlige kilder og ikke minst har han intervjuet både soldater og sivile som var involvert, men også mange av etterkommerne. I enkelte tilfelle har han fått utlevert dagbøker, som har vært til uvurderlig hjelp i hans arbeide med å få full oversikt hva som skjedde både blant de norske styrkene og de tyske.
Han har fått laga kart, plotta inn hvor de ulike troppene/kompaniene var forlagt og tyskernes forflytninger natt/morgen til 25. april. Disse kartene – med hans muntlige nøyaktige beskrivelse av handlingsforløpet, ga den enkelte møtedeltaker god forklaring på hva som skjedde denne skjebnesvangre dagen. Han viste også hvordan tyskernes angrep skjedde. Gjennom sitt møysommelige arbeide, kunne vi følge flere av nordmøringenes aktivitet og han kunne namngi flere personer og deres skjebne. Det satt mange i salen som fikk mange nye opplysninger om hva som skjedde med fedre, onkler og nær slekt der oppe. Når vi hørte Husbys opplysninger om det som skjedde, forstår vi kanskje bedre hvorfor mange fra Trønderbataljonen i ettertid ikke sa så mye om det som skjedde denne dagen.
Trønderbataljonen mista mange mann 25. april, men også i kampene i dagene etter. Mange har trodd at halvparten av bataljonen besto av nordmøringer (alle kommuner på Nordmøre unntatt Sunndal var representert i denne bataljonen), men Husby hadde foretatt en opptelling av mannskapet og funnet ut at bare 33 % var fra Nordmøre.
Trønderbataljonen var blitt innkalt og stasjonert i Finnmark, særlig i Pasvikdalen fra januar 1940 og fram til begynnelsen av april. Der var de på ”nøytralitetsvakt” og fulgte kampene mellom russerne og finnene. Etter det tyske overfallet på Norge, blei de kommandert til å reise sørover og stoppe tyskerne lenger sør i Norge. I de 3 ½ månedene de var der oppe, fikk de en svært god militær trening og det sies at bataljonen var noe av de best trente soldatene i landet på denne tida og ikke minst var de blitt skikkelig gode skiløpere. Utstyrsmessig var de også godt utrusta.
Bataljonen blei sendt med båt til Sjøvegan i Troms, hadde med seg 81 hester og mye utstyr. Men snøforholda var svært vanskelige for hestene, og bare en del av dem var med på turen over fjellet og ned i Gratangsbotnen. I tillegg til de store snømengdene var bataljonen svært uheldig med været, slik at de opplevde 1 – 2 døgn med kraftig snøstorm på fjellet og var derfor heilt utslitt, da de kom til Gratangen kvelden 24. april. I ettertid ser vi at vurderinga av hvor de innkvarterte seg og vakthold, ikke var godt nok planlagt. Husby pekte i den forbindelse på at bataljonssjefen – major Bøckmann, mangla nestkommanderende og en god stab rundt seg. Det kunne være noe av forklaringa på at den lille tyske troppen klarte å såre og drepe så mange norske soldater – som besto av langt flere soldater. Etter hans oppgaver var det bare 64 tyske soldater, som angrep bataljonen om morgenen 25. april. De var imidlertid rutinerte soldater. I tillegg var de ikke så nøye med hvordan de opptrådte. Enkelte mindre grupper tyskere tvang tilfangetatte soldater og sivile foran seg, mens de gikk mot norske soldater!
Husby delte foredraget i to, slik at møtedeltakerne fikk ei pause med kaffe og mat. Først kl. 21.00 avslutta han foredraget etter et par spørsmål, og det var ei svært fornøyd forsamling som ga han en solid applaus for et utrolig godt og interessant foredrag! Han fikk også takk og en liten erkjennelse fra nestleder Astrid Mollan i Nordmøre Historielag – før møtet blei avslutta. For Husby blei det en sein kveld, for mange ville veksle noen ord med han.
Tor Larsen
referent