Nye musikalske toner i Nordmøre Historielag.

Nye musikalske toner i Nordmøre Historielag.

 

 

Mandag 24. januar kunne leder i Nordmøre Historielag, Sverre Jansen, ønske folk velkommen til det første åpne møtet i 2022. Møtet med Nils Aukan 10. januar, måtte vi dessverre avlyse p.g.a. pandemien.

 

Temaet på møtet var svært uvant i historielagets regi  – Pop- og rockemiljøet i Kristiansund 1960-1980. Kveldens foredragsholder, lektor Bjørn Skarsem, klarte imidlertid på en fin måte å presentere temaet for forsamlinga, som denne gang var noe mindre enn vanlig. Utgangspunktet for foredraget, var boka han nylig hadde skrevet med samme tittel som foredraget.

Bjørn Skarsem har bodd i byen i 33 år og har arbeidet  ved St. Hanshaugen og Atlanten videregående skoler og har hatt stor interesse av dette musikkområdet.

Skarsem tok oss med på en musikalsk rundtur. Vi fikk høre om og ikke minst se mange av byens musikalske «stjerner» – personer mange av de tilstedeværende kjente igjen, sjøl om det var mange svært unge fjes vi fikk se.

Et av de første band han trakk fram – var Blue Star Band fra seint 1950-tall. Åge «Dinne» Tovan,  Odd Emil Hammervold,  Anders Olsen var kanskje byens første rockemusikanter  og de fikk etter hvert med seg Øyvin Bjørshol.  De var muligens bare rundt 12 år da de starta. Anders og Øyvin har jo holdt seg til musikken heilt opp til våre dager, sjøl om det nok er blitt mindre rock med åra. «Dinne» reiste jo bort fra byen og endte som ordfører i Lørenskog og stortingsrepresentant for AP.

Skarsem ga oss ei god  oversikt over de gruppene som dukket opp  – nærmest som paddehatter – ofte bare med to eller tre medlemmer. Noen eksisterte bare ett eller to år. Men på begynnelsen av 1960-tallet, ble gruppene større og  The Terrific Snakes og  The Beatmakers var representanter for disse gruppene, som holdt ut i mange år.  The Beatmakers vurderte Skarsem til å være byens første «ordentlige» band. Mange musikere hadde ofte en lang karriere.  Enkelte stifta stadig nye band, mens andre skifta stadig til nye grupper.  Det var ikke få som spilte i både 3-4  band i ungdomsalderen.

Labbdans rundt om på skolene, Nordlandets Roklubb, Tempohuset og  Folkets Hus resulterte i at mange nye band fikk spillejobber og kunne være årsak til at bandet eksisterte i flere år.  Sildetida på 1960-tallet førte med seg  flere dansefester på  lørdagene og behov for større orkester. Innimellom omtalen av band og musikanter blei vi også kjent med flere historier, som da orkesteret Anus ut på 1970-tallet skaffa seg synthesizer og prøvde den ut på gamle Dale skole og folk ringte politiet «for det er noen som kjører motorsykkel i gangene der»!

Noe stort visemiljø var det ikke i Kristiansund. Men på 1970-tallet blomstra det opp flere viseklubber, med til dels svært god kvalitet. Viseklubben Cato var nok den største. John Kinn har fortalt at denne klubben har vært avgjørende for at han fortsatt er aktiv visesanger. Alf Ekholm – fra musikklinja på Atlanten, blei sammen med musikklærerne på ungdomskolene viktige personer for ungdommer som var musikkinteressert både for visemiljøet og dansebanda. Noen av visesangerne i Cato markerte seg seinere på riksplan og de mest kjente var nok Stig Nilsson, Jan Dahlen og Lynni Treekrem.

Noen av banda fra 1980-tallet var i virksomhet til langt ut på 2000-tallet. Her trakk Skarsem fram Binders og ikke minst Stevenson, med trommeslageren Gjøsta Lindh.

Det bandet, eller orkesteret som nok har drevet lengst  – faktisk fra 1968 til 2016 – er Astrix. Leder har vært Geir Sakshaug og bandet har hatt en fast kjerne de første 20 åra, og Skarsem viste til Martin Hermundsli, Svein «Koppen» Lauritsen, Arve Lyngstad og Jarl Hennøen.  En ny Svein avløste den gamle Svein, og de siste 30 åra var Svein Råket fast i gruppa. Sang var det flere i gruppa som gjorde, men noen år hadde de Lynni Treekrem og Inger Lise Bøe som vokalister. Geir Sakshaug fortalte på møtet at Asterix hadde opp til 78 opptredener på 10 måneder og kunne ha opp til 4 spillejobber på ei uke i byen!

Tilhørerne ga Skarsem god applaus for foredraget! Han fikk overrakt Historielagets kopp og klippfisk. Etter pausa fikk folk kommentere og stille spørsmål, noe mange gjorde.

Sverre Jansen avslutta med å minne om neste møte 14. februar om motstandsmann og fotballspiller Georg Enge.

 

Tor Larsen

sekretær

 

 

 

Stor oppslutning om temaet: Nordmøres framtid.

Stor oppslutning om temaet: Nordmøres framtid.

 

Mandag 8. november hadde Nordmøre Historielag invitert Ellen Engdahl og Kjell Neergaard til å gi oss noen tanker om Nordmøres framtid. Ellen Engdahl er daglig leder i Nordmøre IPR (Nordmøre interkommunalt politisk råd) og Kjell Neergaard, ordfører i Kristiansund, er valgt til politisk leder.

 

Nærmere 70 personer hadde møtt fram, da historielagets leder Sverre Jansen ønska folk velkommen og spesielt de to innlederne.

Ordfører Kjell Neergaard takka for invitasjonen og forklarte at Nordmøre IPR stort sett var ei videreføring av gamle Orkidé og skifta namn i fjor haust til IPR. Orkidé starta for 31 år sida og den første lederen – tidligere ordfører Einar Lund fra Tingvoll, satt faktisk i salen! Ellen Engdahl forklarte at alle de 8 nordmørsordførerne utgjorde IPR og de hadde møter i alle kommunene, slik at de hadde god kunnskap om forholda.

Daglig leder i Nordmøre IPR, Ellen Engdal, og Kristiansunds ordfører og politisk leder i Nordmøre IPR, Kjell Neergaard, var kveldens foredragsholdere.

 

De to innlederne tok for seg det arbeidet Orkidé hadde arbeidet med de seinere åra. Det er gjennom samarbeide på tvers av kommunegrensene at en kan løfte opp felles mål og få dem realisert. Dette hadde vi ikke klart aleine! IPR uttaler seg på vegne av folket i de berørte kommunene, både ovafor fylkeskommunen, andre fylkeskommuner, Storting og regjering. Siste året har det gått med mye tid med saker innafor helsesektoren, med fødetilbudet i byen og rehabiliteringstilbudet i Aure. Uten et samla engasjement på Nordmøre, hadde vi neppe fått lovnad om åpning av fødeavdelinga.

Samferdsel er en svært naturlig del av arbeidet IPR driver. Gode veier- uten bompenger, står sentralt. Veien mellom Kristiansund og Hjelset må få samme betingelser som Molde – Hjelset. Kystekspressen er det viktig å beholde – ikke minst for forbindelsen mellom Kristiansund og Hitra/Frøya og en framtidig bruk av Kvernberget flyplass for denne trønderregionen.

Neergaard og Engdal ga en god og informativ oversikt over dagens tema.

 

Vi har et godt boområde på Nordmøre, folk liker seg her. Men innlederne var bekymra for befolkningsutviklinga og vi mangler både folk og kompetanse. De satte sin lit til utdanningstilbudet for høgere utdanning gjennom Campus, som kan få opp i mot 1000 studenter. Campus har vært et målbevisst arbeide gjennom mange år, og vil ha stor betydning for heile regionen. Auker folketallet i byen, kan det medføre at også nabokommunene får en vekst. Det trenger vi! Arbeidsmessa i Oslo for å få utflytta nordmøringer til å flytte heim, hadde vært stengt ned under koronaen, men de så fram til å starte den opp igjen.

Engdahl og Neergaard understreka at vi må fortsette det interkommunale arbeidet og ha fokus for det vi er enige i. Vi må også kunne samarbeide med Romsdal og Sunnmøre for å vektlegge saker ovafor de sentrale myndigheter. Her viste de blant anna til at veien opp Romsdalen også er en viktig sak for Nordmøre.

IPR arbeider mot Mørebenken på Stortinget, som er et viktig redskap mot sentrale myndigheter.

Neergaard var glad for at alle ordførere på Nordmøre representerte SP eller AP. Dette ville gjøre det lettere å nå fram til regjeringa – til sine egne, avslutta han.

Temaet Nordmøres framtid samlet et stort publikum.

 

De høsta stor applaus for foredraget. Etter ei kort pause, fikk folk slippe til med spørsmål og kommentarer og mange benytta seg av det. De svarte så godt de kunne, med unntak av «akseproblematikken», der Neergaard klart sa fra at dette var opp til den enkelte kommune å meine noe om!

Sverre Jansen takka innlederne for et kjempefint og godt samkjørt foredrag, og overleverte årets årbok, historielagets kopp og klippfisk. Sekretæren overrakte lagets kalender fra 1992 – Kommunalt folkestyre på Nordmøre. Dermed kunne Jansen takke for oppmøtet og minte om neste møte 22. november, når Hallvard Husby kommer og forteller om slagene ved Solskjeløya.

 

Tor Larsen

sekretær

 

 

 

 

 

Bjørnstjerne Bjørnson i Nesset.

Bjørnstjerne Bjørnson i Nesset.

 

Nordmøre Historielag holdt mandag 20. september sitt andre åpne møte for hausten. Møtet var i bystyresalen og det var prestegarden i Nesset (Eidsvåg) og Bjørnstjerne Bjørnson som var tema. Lederen i historielaget, Sverre Jansen, kunne ønske en godt besatt sal og spesielt foredragsholderen Bjørn Ølander fra Romsdalsmuséet, velkommen til møtet.

Ølander, tidligere kultursjef i Nesset og leder for Nesset prestegard, tok først for seg historia om prestegarden og området i rundt – som hadde flere funn både fra steinalderen og vikingetid. Han viste til at Per Amdam under Bjørnsonstemnet i 1982 kom med idéen om å lage et museum på prestegarden. Idéen fikk tilslutning og i 1996 blei det etablert et samarbeide mellom flere parter, der både kommune, fylke og Romsdalsmuséet var med. Etter mange års planlegging og mye arbeide, kunne prestegarden åpnes for folk i 2010. Der er det i dag 10 freda bygninger. Fra 2020 er Romsdalsmuséet eier av prestegarden.

Bjørn Ølander

Etter denne historiske oversikta, fikk tilhørerne høre om Peder og Inger Elise Bjørnson, som preget prestegarden etter at de kom hit fra Kvikne i 1838. Peder Bjørnson var en kar med meininger og han kom av og til i konflikt med «øvrigheta» og ga noen eksempler på det. Han satte opp ny hovedbygning i 1846, den som står der i dag.

Sønnen Bjørnstjerne hadde barne- og ungdomstida i Nesset og disse åra gjorde sterkt inntrykk på han. Han blei sendt på skole i Molde i 1846, men trivdes ikke så godt der. Revolusjonen i Frankrike i 1848 gjorde sterkt inntrykk på han. I 1850 kom han til «Heltbergs Studentfabrikk» i Christiania, der han traff mange personer som fikk stor innvirkning på hans utvikling.

Faren Peder kom i konflikt med ordfører og kaptein Lied, og blei dømt i lavere retter, men frikjent av høgsterett. Det gjorde at han søkte seg bort fra Nesset og til Søgne, dit familien dro i 1953.

Bjørnstjerne begynte å skrive under Christianiaoppholdet – han ønska seg et nytt og bedre Norge. Han er seinere blitt betrakta som en av de viktigste nasjonsbyggerne – sammen med partiet Venstre. Han fikk et utdanningsstipend og onde tunger meinte at dette skyltes at det var mange som ønska at han dro bort fra landet noen år. Dette blei starten på flere opphold i Europa og særlig likte han å være i byer som Roma og Paris. Han var en mann som sto på barrikadene for «alle gode saker».

Bjørnstjerne Bjørnson glømte aldri Romsdal.  Han kom stadig tilbake til Romsdal og Nesset og han likte seg spesielt på Romsdalsfjordene. Han oppsøkte alltid ungdomskamerater og havna også noen ganger i Kristiansund, der flere av dem hadde flytta – for Kristiansund var også byen for Nesset.

I 1910 var han i Paris og der døde han 26. april. Gravferda hans i Christiania var den største i Norge gjennom alle tider og en regner med at 70.000 fulgte ferden til Vår Frelsers Gravlund.

 

Bjørn Ølander fikk stor applaus for et godt og interessant foredrag! Etter pause, benytta flere høvet til å stille spørsmål og kommentere. Han fikk stor takk og klippfisk fra historielaget.

Leder Sverre Jansen takka for frammøtet og ønska alle tilbake 4. oktober, da Helene Borøchstein Bjørbak vil ta for seg jødenes historie i byen.

 

Tor Larsen

sekretær

 

 

«Irma»-forliset i 1944.

«Irma»-forliset i 1944.

 

Nordmøre Historielag har starta opp de åpne møtene igjen etter nedstengningen. Da kommunen må bruke «Klubba» til andre aktiviteter dette halvåret, må Historielaget holde møtene i bystyresalen.

 

Leder i Nordmøre Historielag, Sverre Jansen, kunne ønske rundt 40 tilhørere velkommen. Foredragsholder var tidligere ordfører John Harry Kvalshaug og temaet var «Irma»-forliset. Hurtigruteskipet «Irma» var på tur nordover mot Kr.sund, og var kommet litt aust for Hestskjæret fyr da det forliste 13. februar 1944. Der lå det 2 norske MTB’er, som trodde hurtigruta og lastebåten «Henry» utgjorde en tysk konvoi og sendte 2 torpedoer mot begge skipene. «Irma» nærmest eksploderte og sank, og det kan være at folka på MTB-ene da blei overbevist om at dette var skip som frakta våpen/ammunisjon.

61 omkom fra hurtigruta og 4 fra lastebåten. Ett trettitall blei redda fra «Irma», blant dem passasjeren Muriel Wold fra Kristiansund og Kvalshaug fortalte både om henne (som i dag heter Michelsen og bor i byen – 99 år gammel!)  og andre som blei redda.

Kvalshaug viste til at forsvaret ikke ga opplysninger om at det var et hurtigruteskip de hadde senka. Lokalt snakka folk svært lite om hendelsen. Han viste til at folk var redde for at tyskerne ville hevne seg på folk på øyene i nærheten. Også rundt om i landet var det heller ikke mye snakk om dette, der det var overlevende eller etterlatte. Etter som åra gikk, begynte noen etterkommere å undersøke nærmere om hendelsen. De møtte lite imøtekommenhet fra forsvaret, heller motstand for at de ønska å få ut opplysninger. Enkelte ga imidlertid ikke opp og fikk kontakt med andre etterkommere. Forsvaret og en del historikere holdt imidlertid fast på at dette hadde vært et angrep på en tysk konvoi. Etter hvert kom det flere skildringer fra overlevende som i klartekst gikk imot forsvarets forklaringer. På 1990-tallet kom det flere skriftlige beretninger, som resulterte i at forsvaret måtte gi etter og beklage at det var skjedd en fryktelig feiltakelse fra MTB-enes side.

John Harry Kvalshaug var blitt ordfører i Averøy og ville ikke godta at saka bare skulle ende i en beklagelse. Han meinte at denne hendelsen måtte få sitt minnesmerke og både kommunestyret og mange etterlatte og overlevende støtta dette. Han klarte å få med seg fylkesmann Alv Jakob Fostervoll, som tidligere hadde vært forsvarsminister i flere år. Kvalshaug oppsøkte statsminister Bondevik, som også viste seg å være positiv. Forsvaret godtok å støtte minnesmerke med 900.000 kr, mot at kommunen også bevilga samme beløp. Dette opplevde Kvalshaug nærmest som en fornærmelse. Han fikk med seg Fostervoll til Oslo, der de oppsøkte daværende forsvarsminister Godal og etter 5 minutt hadde Fostervoll overbevist Godal om at staten tok alle utgifter!

Minnesmerket blei avduka ved Røeggen på Averøya 16. september 2002 av kong Harald – 58 år etter forliset med mange etterkommere og overlevende til stede.

John Harry Kvalshaug

Etter foredraget hausta Kongshaug stor applaus for sitt engasjerte foredrag! Etter ei kort pause, fikk han flere spørsmål og fra folk i salen blei det hevda at dette ikke var et forlis, men ei torpedering!

Han fikk stor takk og en pakke klippfisk av lederen i historielaget.  Jansen avrunda kvelden med å minne forsamlinga om neste møte 20. september, der Bjørn Ølander fra Romsdalsmuséet ville fortelle om Bjørnstjerne Bjørnson i Nesset.

 

Tor Larsen

sekretær

 

Det var godt oppmøte.

 

 

 

40 år med frivillig fartøyvern. Fortellinger om Mellemværftet.

Mellemverftet og fartøyvern i Nordmøre Historielag.

 

Mandag 9. november holdt vi åpent møte om Mellemverftet og fartøyvern og leder i Nordmøre Historielag, Sverre Jansen, kunne ønske velkommen til et bra besøkt «Klubba».  Kveldens foredragsholder – Tom Kaasen – holdt en flott historisk gjennomgang av det som har skjedd i området sida 1858.

 

Fra venstre sekretær Tor Larsen og til høyre kveldens foredragsholder Tor Kaasen.

 

Den eldste historia måtte han lese seg opp på, fortalte han møtelyden. Han flytta til byen i 1986, og sida har Mellemverftet vært hans tilholdssted. Masse informasjon om eldre dager ved verftet hadde han fått gjennom samtaler med de «gamle» gutta som fortsatt samla seg der nede, og dreiv på med vedlikehold av sine gamle trebåter.

 

Tom Kaasen fortalte på en lettfattelig måte, og sammen med gamle og nyere bilder, fikk tilhørerne ei veldig grei historisk innføring. Namnet Mellemverftet var aldri et offisielt namn på verkstedet/slippen, som skipsbyggemester Peder Holm starta i 1858.  Holm er sammen mann som også har gitt namn til «Holmafjæra».

Det har for det meste vært et reparasjonsverft, men det er også bygd en del mindre «slofartsskuter» og fiskebåter der. Det har vært mange eiere, og siste eier var Arne Holden. Namnet på Mellemverftet var da AS Vaagens Bruk.  Etter at han døde i 1968, var det slutt på ordinær drift.  Kristiansund mekaniske verksted med Mollanfamilien, kjøpte verftet, men det var lite arbeid på denne sida av Vågen. Ole Mollan sr. var imidlertid en av de som var med i arbeidet for å bevare verftet som et fartøyvernverft.  Året 1979 til sommeren 1981 skjedde det mye rundt verftet. Etter et besøk med foredrag av Svein Molaug, direktøren for Sjøfartsmuseet i Oslo, blei foreningen Mellemverftet stifta 16. juni 1981.

Verftet blei kjøpt for 610.000 kr, der kommunen bidro med et rente- og avdragsfritt lån på 400.000 kr.

Rundt 1990 arbeidet riksantikvaren med å etablere noen fartøyvernsentra rundt om i landet og en håpa at Mellemverftet skulle bli et av disse. Men dessverre gikk ikke dette verftets vei. Flere båter fikk imidlertid gjort mye arbeid ved verftet, og både DS Thorolf reisendebåten til Devoldkonsernet, og DS Hansteen et kombinert seil- og dampskip, blei renovert der.

 

I 2002 ga foreninga Mellemverftet alle sine verdier til Nordmøre Museum og Mellemverftets Fartøyvernforening blei stifta. De eier ingenting, men fikk tilgang til verksted og disponerer sjøområdet.  Foreninga har lagt ned mye arbeide – kaier er reparerte, slippene er gradvis blitt bedre, en har drenert området og sikra det bedre. 20 medlemmer har vært aktive i dugnadsarbeidet de seinere år.

Tom Kaasen avslutta med ei oppfordring til Nordmøre Museum om at de burde komme med en visjon om Mellomverftets framtid. Han hadde håp om at den nye avdelingslederen som skulle tilsettes, kunne lede et slikt arbeide.

 

Vararepresentantene i styret – Petter Ingeberg t. v. og Bjørn Elgsaas t. h. slapper av før møtet.

 

Det var tydelig at forsamlinga satte pris på den gode gjennomgangen av Mellemverftet og han mottok klippfisk og foreningas gule sydvest av historielagets leder.

 

Etter pausa fikk han flere spørsmål som han besvarte. Sverre Jansen takka alle for frammøtet og dersom det ikke blei strengere koronaregler, ville historielaget ha et siste møte for året, mandag 14. desember. Da vil Kristian Fostervold fortelle om billedkunstneren Daniel Hagerup fra Smøla.

 

Tor Larsen

sekretær

 

 

desember 2022
M T O T F L S
 1234
567891011
12131415161718
19202122232425
262728293031