Med historielaget på vandring til Kvalvik Fort

Værgudene så ikke ut til å spille på lag med Nordmøre Historielags vandring på Kvalvik Fort mandag 10. juni. Men de ombestemte seg og nærmere 60 personer kom og deltok i vandringen. Det var Kvalvik Forts venneforening som sto for opplegget. Kjetil Øvervåg fra venneforeninga ledet vandringen og informerte underveis. Han fortalte at fortet ble etablert av tyskerne i 1943, etter at de slo fra seg planene om å legge det i sjølve Kvalvika. Fortet lå svært strategisk til ut mot Talgsjøen, Vinjefjorden og mot Straumsnes. Rundt 100 tyske soldater holdt til her.

 

 

Kjetil Øvervåg tok den store forsamlinga med rundt til flere kanonstillinger, men kanonene kom heldigvis aldri i bruk. Kanonene fra denne tida er borte, men fortet har fått tak i en liknende kanon, som viser hvordan de så ut. I dag er det mye skog rundt disse stillingene, men under krigen fantes det ikke skog, slik at utsikta fra kanonstillingene var glimrende. Mange stoppet opp ved to synkeminer, og for de eldste i forsamlinga ga det minner om de flytende hornminene som NRK informerte om i radioen etter krigen. De var farlige for skipstrafikken og marinen kunne oppsøke minnene og sprenge dem.

 

Midt i fortet lå flere eksemplarer av miniubåter med 2 torpedoer, som fikk base i Gjengstøa. Øvervåg meinte at de ikke ble brukt i vårt distrikt. Han ga ikke føreren av ubåten store sjanser til å klare seg og de fleste omkom av kullosforgiftning!

 

 

Like ovenfor parkeringsplassen lå fangeleiren. Der bodde rundt 50 russiske fanger som fikk elendig behandling. Øvervåg fortalte at de fikk noe kald mat i bøtter, men at folk i nabolaget var flinke til å stikke til dem mat, når vaktene «så bort». Fortet hadde en fangesjef som var brutal mot fangene. Pussig nok blei det ikke arbeidet vei fra Kvalvika og til fortet, slik at alle forsyninger og utstyr gikk om kaia de bygde i bukta mot Vinjefjorden. Det var noe brattlent, så de anla en smalspora jernbane som gikk opp til hovedkvarteret.

 

Omvisninga ble avslutta med å vandre opp til ildledningssentralen – en lang og bratt tur, men der vi fikk en fin utsikt over sjøen. Ildledningssentralen blei kalt for «Kirken» og var et svært godt teknisk utstyrt rom, som i dag var heilt tomt. Turen ned derfra strevde mange med, men alle kom velberga ned og kunne bevege seg oppover til det Øvervåg kalte «Stallen», der fortet  hadde  lager og sitt hovedkvarter. I dag er dette samlingstedet til Kvalvik Forts Venner, der venneforeninga spanderte kaffe på publikum. Sverre Jansen, leder i Nordmøre Historielag, takka Kjetil Øvervåg for svært god informasjon til de frammøtte og overleverte 2 esker med konfekt til Øvervåg og venneforeninga, som de kunne kose seg med på sine ukentlige arbeidsmøter.

 

Tor Larsen

referent