Leder Sverre Jansen kunne nok en gang ønske en fullsatt bystyresal velkommen – til årets nest siste temamøte. Han kunne presentere kveldens foredragsholder, Leif Bjerkan og temaet – «Gamle kart». Før han ga ordet til Bjerkan, overrakte han blomster til sekretæren, som rundet 80 år neste dag.
Leif Bjerkan måtte først svare på hvorfor han begynte å samle på kart. Han kunne fortelle at det var svigerfaren, havnefogd Dag Arnesen, som samla på kart og informerte Bjerkan om interessen. Da svigerfaren gikk bort, var det Bjerkan og kona som arva disse og allerede på dette tidspunktet hadde Bjerkan fått interessen for gamle kart. Han satte seg godt inn i materien og dro rundt til antikvitetshandlere i inn – og utland og begynte å handle kart og litteratur.
I den første del av foredraget fikk forsamlingen en god innføring i utviklinga av kart fra 3500 år f. Kristus og opp til trykkerikunsten kom på slutten av 1400 – tallet. Her fikk vi høre om grekeren Pyteas og om hans reise nordover, som kunne vært innom Smøla allerede 300 år før Kristus!
Vi fikk se det første kartet – av Berteus fra 1618, som viste deler av Jylland i Danmark. Landskapet aust for Danmark blei vist som ei øy! En kjent karttegner var Olaus Magnus som allerede på 1500 – tallet hadde de første kart som viste deler av Norge heilt opp til Grønland. Dette kartet var delt opp i deler og forstørra av Bjerkan, slik at en fikk et visst inntrykk av det tegna landskapet med namn. Det var forbløffende hvor mange namn en kunne kjenne igjen, sjøl om plasseringene kunne være «så ymse». Her fant en også «Normoria» – som skulle være sentrum i Norden. Forøvrig et kjent namn i Kristiansund i disse dager.
Vi fikk etterhvert se flere kart fra 1600 – tallet, som viste mange steder langs deler av Vestlandet og Møre og Romsdal – noe som hadde sammenheng med behovet for kart, som viste viktige utførselssted for tømmer. Mange laga etterhvert kart og enkelte la inn fiktive øyer, for å avsløre kopiering og flere blei tatt for plagiat!
Etter hvert blei det laga detaljerte kart over Romsdal, Nordmøre og deler av Trøndelag. Her kunne se lokale namn som Bremsnes, Grip, Linvaag, Smøla og Fossund. Andre namn var vanskelig å lese, men Nils Aukan i salen kunne bekrefte flere av disse. På et kart sto det «Flein-Fosen» og Bjerkan antyda at dette var skrivefeil for «Klein-Fosen» – altså Lillefosen.
Namnet Kristiansund hadde Bjerkan funnet første gang på et kart fra 1761. Alle karta på denne tida var det utlendinger som hadde laga. Han avslutta sitt foredrag med å vise en del «prosjekter» av Kristiansund – dvs malerier/akvareller. Enkelte av malerne var i byen og utførte bildet, mens andre laga sine malerier i Oslo. Derfor var også flere av disse akvarellene nokså fantasifulle! De fleste viste byen fra Nordlandet og mot Bremsneshatten. Flere av disse akvarellene er blitt solgt til temmelig høge priser, og er blitt samleobjekt – som også kartene er blitt. Han viste forøvrig til boka som Arne I. Hoem hadde gitt ut i og om Kristiansund.
Til tross for at foredraget hadde masse detaljer, klarte Leif Bjerkan å holde konsentrasjonen til forsamlinga under heile foredraget! Et godt foredrag, som han fikk stor applaus for!
I pausa var det kaffe, kaker, masse prat rundt bordene og utlodning. Bjerkan hadde med flere av karta, som folk fikk betrakte. Etter pausa besvarte Bjerkan flere spørsmål, bl.a om det var mulig å navigere etter kartene – noe han bekrefta. Bjerkan fikk lagets kopp og sjølsagt klippfisk av leder Sverre Jansen. Jansen takka for frammøtet og ønska alle velkommen tilbake til siste møte i dette semesteret – 28. november, der Petter Ingeberg vil presentere Arna Guttelvik.
Tor Larsen
sekretær