Da leder i historielaget, Sverre Jansen, åpna møtet klokka sju i bystyresalen, var nærmere 90 personer kommet inn. Foredragsholder Petter Ingeberg – forøvrig vara i Nordmøre Historielags styre, ga tilhørerne en god informasjon om da krigen kom til Nordmøre. I tillegg ga han også et godt bilde av den personen som hadde en sentral posisjon i dette historiske bildet – Christian Johnsen day. Han var sønn til Christian Johnsen sen, som kom til byen i 1854 og blei raskt byens nest største klippfiskprodusent og eksportør.
Petter Ingeberg
Han kom først inn på invasjonen i Norge, som var et kappløp mellom Tyskland og England, som Tyskland «vant». 50 krigsskip la ut fra Tyskland 8. april og hadde et stort antall norske havner og byer som mål. Etter noen dager prøvde tyskerne å få kontroll over Dombås – et viktig knutepunkt. Norske styrker sammen med engelske og franske soldater, blei sendt mot Dombås – stort sett fra Åndalsnes. Nordmennene var både mobiliserte soldater og mange frivillige og de klarte å stoppe tyskerne øverst i Gudbrandsdalen. Tyskerne prøvde å slippe ut fallskjermsoldater ved Dombås, men vind gjorde at de landa veldig spredt og de norske soldatene klarte å ta mange til fange. Etter noen dager overga de siste tyskerne seg og 133 krigsfanger blei kjørt ned til Åndalsnes om natta.
Christian Johnsen day
Onsdag 17 april fikk oberstløytnant David Ebbesen ordre om å etablere en fangeleir for disse i Kristiansund. Men en gikk snart over til å gå inn for «Varde» på Bremsnes, som det beste alternativet. De trengte noen dager før det var ordna til dette formålet og derfor måtte soldatene først være noen dager i Kristiansund.
Fenrik Christian Johnsen fikk i oppdrag å etablere fangeleir på «Varde» for 300 mann – med mulighet for å utvide til 500 mann.
Fangene kom sjøveien til Storkaia, der de marsjerte opp til Middelskolen (Langveien Ungdomsskole) og blei innkvartert der. Her skulle de være noen dager til «Varde» blei ferdig til å ta imot tyskerne. På denne tida sendte tyskerne fly til Norge for å angripe byer langs kysten. Omsundbroa ble mål for flya, men den berga seg, mens ungdommen Ingolf Vatn blei ramma og døde.
Mandag 29. april blei sjølve byen bomba fra morgenen av. De tyske soldatene blei redde for at skolen også blei bomba – etter at kirka på andre sida av Langveien gikk opp i røyk. Den militære ledelsen med Johnsen i spissen flytta derfor fangene opp til Allanengen skole. Her blei soldatene et par dager før de måtte marsjere gjennom bomba og nedbrente hus til Kullkrana, mens bombene falt. Johnsen hadde fått tak i lektere som hørte til Backerfamilien. Der blei de stua sammen og frakta over til Kristvika. Her sto fenrik Christian Johnsen og venta på dem på sin egen private kai og eiendom. Her hadde han en fin bolig og her dreiv familien Kristvik Fabrikker, med fiskemel – , fiskelim – og hermetikkproduksjon. I tillegg hadde de egen kassefabrikk. Bestefaren Christian Johnsen sen bygde det kjente landstedet «Retiro» på Fannestrandsveien i Molde. Deres hus i Vågen var kjent under navnet Johnsengården (seinere Børsen) og ferjeleiet lå på deres eiendom og fikk navnet «Johnsenhuken».
Christian Johnsen var en konservativ mann, tok befalsskole og fikk fenriks grad og hadde fått god militær trening. Han skulle først ha det militære ansvaret på «Varde», så ansvaret for heile Averøya, som hadde fått en flyktningestrøm på rundt 4000 personer – og endte opp med å få ansvar for alt og løytnants grad. Petter Ingeberg ga oss mange glimt fra fangeoppholdet, ikke minst da en vaktsoldat skjøt en tysk fange. Takket være klokskap fra Johnsen og at prost Mathias Angvik kunne tysk, fikk fangen en tysk begravelse. Johnsens var snartenkt. Han fikk beskjed om å ikke gjøre motstand, for tyske styrker ville snart komme. Han fikk da sørga for at «Varde» blei befolka av en del gamle, slik at tyskerne fikk se at «Varde» var en pleie- og sjukeheim og ikke primært en militær fangeleir. Dermed kunne de ikke beslaglegge «Varde».
Vaktsoldatene fikk også oppgave å drive politivirksomhet. De fikk pågrepet en gjeng tjuver, som tok seg inn i tomme hus i byen. 5. mai kom det noen tyske soldater og offiserer fra Oppdal for å befri fangene. Det foregikk en høytidelig overføring av fangene fra Johnsen og til tyskerne!
Med dette var fortellinga om fangene over. Men Ingeberg ga oss til avslutning flere episoder der Johnsen av inniblanda. 17. mai heiste han flagget, etter noe timer tok han det ned og saga ned flaggstanga! Vi fikk også høre om hvordan de fikk brakt de fleste av vaktstyrkens gevær og ammunisjon til hytta til Jan Backer på Straumsnes.
Ingeberg holdt på over 1 t. og 15 min, men jeg kan garantere at ingen sovna! Han fikk en ordentlig stor applaus av den store forsamlinga, så det var tydelig at folk hadde satt pris på foredraget!
Mange tok veien til bystyresalen for å høre på Petter Ingeberg
Etter pause med kaffe og kaker, fikk han noen spørsmål, men foredraget hadde nok gitt folk det de kom for. Han fikk en stor takk og klippfisk fra leder Sverre Jansen. Jansen takka for oppmøtet og håpa at folk kunne være med på lagets markering av Holocaustdagen 27. januar og på temamøte med Svein Sæther om XU 29. januar – og ønska alle god jul og vel heim.
Tor Larsen
sekretær