Boka «Festung Kristiansund» som Nordmøre historielag ga ut i haust, har blitt en stor suksess! På historielagets åpne møte i bystyresalen med full sal, kunne den ene forfatteren – Petter Ingeberg, fortelle at salget har overgått alle prognoser.
Han starta sitt foredrag med å gå gjennom de mange fortene rundt om på Nordmøre. Kysten på Nordmøre var en liten bit at forsvarslinja !Atlanterhavsvollen» – som gikk fra Biskaya til Kirkenes – der alle kanoner pekte en vei – utover. Kristiansund var et naturlig sentrum for den militære aktiviteten på Nordmøre med 31 større og mindre befestninger. Ingeberg tok for seg alle disse, og fortsatte med Frei og resten av Nordmøre. Innimellom orienteringene om alle befestningene, krydra han framstillingene med korte opplysninger om enkelte sentrale personer og hendinger. Han kunne fortelle at hans medforfatter Johan Brage Siira, allerede om 15 åring begynte å lage kart over Karihola fort. Radaranlegga i byen, særlig i Klubba, hadde sjelden stor kapasitet. Der raga Wassermannsradaren på «Rommelberget» 40 m opp.
Siste del av foredraget dreide seg om fredsdagene fra 7. mai 1945. Mange var spent på hvordan tyskerne tok kapitulasjonen – de hadde masse våpen og folk. Milorgavdelingene var små og det skulle lite til før det kunne komme til konfrontasjoner. Men de tyske offiserene var fornuftige og realistiske til situasjonen. Etter kort tid blei de fleste soldatene samla i Sunndal og rundt 7000 tyske soldater oppholdt seg der en periode. En del «eksperter» blei igjen og sørga for at minelagte befestninger blei rydda og minene sprengt.
Ingen fort blei tatt vare på i vårt distrikt, sjøl om det var enkelte planer om det. En god del militært utstyr overtok det norske forsvaret, noe blei solgt, men mye blei også dumpa i sjøen. Tyske barakker blei solgt til lokale folk, men i Sunndal blei de fleste sendt til Finnmark. Han fortalte at NUL (Nordlandet Ungdomslag) – i dag IL Nordlandets klubbhus, er ført opp av ei tysk barakke i 1947. Det samme med Tidens Krav, som fikk ei slik barakke til redaksjon og trykkeri – som de hadde til Folkets Hus var ferdig.
Han avslutta med å fortelle om de mange hus – spesielt i byen, der folk har satt opp hus over bunkersen. Det var hele 177 bunkere i byen, og 15 av disse har bunkere under seg.
Johan Brage Siira fortalte de frammøtte om hvordan det hadde gått med bokprosjektet. 30. sept. fikk de 2000 bøker og allerede nå var rindt 1600 solgt, 200 gitt til bidragsytere, slik at «bare» ett par hundre bøker er igjen! Det meste er solgt av ARK-butikkene på Nordmøre. Forfatterne har fått mye ros, som de var glade for. Siira så ikke bort fra at historielaget kan komme til å trykke opp et nytt mindre opplag. Han avslutta med å håpe at boka kan føre til at det blir auka interesse for denne tida og at de restene som finnes av militære installasjoner rundt om, kan bli tatt vare på.
Det kom både spørsmål og kommentarer fra publikum. Bjørn Ove Angvik – som sjøl har bidratt med stoff til boka – kunne fortelle at Ortskommandant Braüer – som var den tyske administrative lederen i byen fra 1942, fikk et svært godt skussmål av milorglederen George Enge. Sønnen hadde vært i byen, og Angvik hadde vært i kontakt med han og fortalt om krigsåra faren var her og dette gode skussmålet.
Sverre Jansen takka Ingeberg og Siira for nok et godt opplegg om dette temaet.
Mandag 27. januar står historielaget for markeringa av Holocaustdagen – mandag 27. februar blir det nytt møte i bystyresalen med Odd Williamsen om kirkekunsten i Grip kirke.
Tor Larsen
referent