Fra TK 16.01.2017. Kjell Ove Holsbøvåg
Bjørn Austigard, som er leder av Romsdal sogelag, ble ønsket velkommen av sin kollega Sverre Jansen, leder av Nordmøre historielag.
– Et intermesso, kaller Bjørn Austigard det. Et mellomspill. Men et viktig mellomspill, vel å merke.
Ennå den dag i dag bærer Fannestranda preg av det kjøpmenn og klippfiskadel fra «nordmørsbyen» bidro til å skape der på siste halvdel av 1800- og første del av 1900-tallet.
Og da Austigard, pensjonert museumsmann og «livstidsvalgt» styreleder i Romsdal sogelag, mandag tok turen til Kristiansund for å fortelle om denne perioden i Romsdals historie, sprengte det alle rekorder for oppslutning på Nordmøre historielags møter. Hvor mange som til slutt befant seg i andre etasje på Håndverkeren skal være usagt.
– Vi har aldri vært så mange som i dag, fastslo leder Sverre Jansen, da han ønsket sin kollega fra andre siden av Fursetfjellet velkommen.
Nyansert forhold
Men der det er hjerterom er det husrom, og Austigards levende måte å formidle historiene på er vel kjent langt utover hans hjemlige trakter i Romsdal. Eikesdalingen har også enorme historiske kunnskaper også om nordre del av fylket.
Og når de to kan kombineres, er han en foretrukken foredragsholder blant mange. Denne gang trakk han tilhørere fra så vel Kristiansund som Smøla, Gjemnes og enda lenger unna.
Alle fikk de høre om at historien mellom Kristiansund og Molde er langt mer nyansert enn dagens ofte «stridspregede» tilstander. Om hvordan kristiansunderne satte sitt preg på kjente navn som Retiro, Lubbenes, Legrovika, Lerkehaugen og Kviltorp mer.
Men det var kjøpmannen Michael Width fra Bud som var den første til å innta Fannestranda blant de formuende i regionen. Han solgte alt, pakket sammen og dro til Molde i 1863.
De gamle bildene fra villaene i Molde vakte stor interesse, men er vanskelige å gjengi her.
Vekst og luksus
Det skjedde bare et par år før befolkningstallet i Kristiansund skulle begynne å øke med voldsom hastighet, takket være klippfisken. Mellom 1865 og 1900 gikk det fra 5.709 til 12.050. Til sammenligning hadde Molde om lag 2.000 innbyggere i 2904. Men Kristiansund-samfunnet var ensidig bygd på fisk, og slik sett svært sårbart.
På tampen av 1860-tallet begynte så de som hadde slått seg opp på fiskeeksporten å strømme til de solfylte «strender» ved Romsdalsfjorden.
En av dem som satte sitt preg på området var danskfødte Christian Johnsen som bygde Villa Retiro, som sto ferdig i 1874, og som forvandlet 60 dekar «udyrkbar mark» til et aldri så lite paradis.
Vakre veier og stier, marmorhvite statuer i hopetall og en standard som gikk langt over det meste hva den tidens luksus angikk.
Hans arvinger skulle fortsette å sette sitt preg på området. For når det var tolv av dem, var det ikke gitt at det kom til å være store arven på hver. De mest framsynte sørget selv for å skaffe seg eiendommer. Eldste sønn Per Louis Breidablikk 800 meter nærmere Molde. Mens broren Daniel bygget Knausen. Begge sørget de for at eiendommene sto i konas navn som særeie, i fall forretningsimperiet Johnsen skulle begynne å vakle.
Det viste seg å være et klokt valg …
Sensasjonelle opplysninger
Etter hvert som det gikk mindre bra i forretningslivet, ble flere av det som var tenkt som rene sommersteder i større og større grad benyttet til hotelldrift og selskapslokaler, forteller Austigard.
Og da man på Knausen bygget et anneks, brukte man protokollene fra Christian Johnsens forretningsdrift til å isolere veggene med …
Da de etter hvert dukket opp igjen, ble de gjenstand for en forskeroppgave, der det nå varsles at det ligger sensasjonelle opplysninger i de gamle protokollene. Når man får vite mer om dette, sa Austigard ingenting om. Han sørget nemlig selv for at Nordmøre Museum fikk råderetten over protokollene. Men at mange er spente etter den avsløringen, er det grunn til å tro.
Like sikkert som at kvelden på Håndverkeren har skapt fornyet interesse for de gamle sveitservillaene på Fannestranda. Noen er den dag i dag vedlikeholdt på en slik måte at de viser fordums storhet. Andre hadde knapt vært å kjenne igjen for byggmesterne.
Blant annet Villa Retiro.
– I dag er det nitrist, sukker Bjørn Austigard.
Satte sitt merke
Dette til tross bodde det mellom 1874 og 2005 fire generasjoner Johnsen der. Mens det i Lergrovik og på Knausen var kristiansundsk eierskap i henholdsvis 20 og 25 år.
– Men, de skapte det. Og det er der i dag, fastslår Bjørn Austigard.
Og ingen kan underslå at «klippfiskadelen» fra Kristiansund satte sitt merke på det som i dag er noen av Moldes fremste historiske og kulturelle skatter.
