Våre møter er åpne for alle. Her vil vi legge alle innkallinger til møter, referater, nye årbøker og annet historisk stoff.

Referat fra «Nordmøre museum i fortid, nåtid og framtid» Geir Stave

Referat fra «Nordmøre museum i fortid, nåtid og framtid» Geir Stave

Smøla museum

Nordmøre museum var  tema på Nordmøre Historielags  åpne møte mandag 14.oktober 2019.

Leder i Nordmøre Historielag, Sverre Jansen, kunne ønske en godt besatt sal i Håndverkeren  og den nye direktøren ved Nordmøre museum velkommen til møtet 14. oktober. Tema på møtet var Nordmøre museum i fortid, nåtid og framtid.

Direktør Geir Stave hadde nå vært et år i jobben og han kunne fortelle at han var vokst opp på Austlandet, men hadde ei mor fra Solskjeløyapå Tustna, slik at han hadde sterke røtter til denne øya og Nordmøre.

Stave tok først for seg fortida, der han ga forsamlinga innsikt i tankene om museum , som vokste fram i Europa. Fra de store tenkere, via opplysningstida og fram til de første muséer med samlinger, der folk kunne søke kunnskap. Gjennom flere hundre år har muséene endra seg  på hva de er og hvordan de formidler.  

I Norge har myndighetene ønska å konsolidere museumsdrifta, slik at den  samles i større enheter – og her i fylket er det lagt opp til ei drift for hvert fogderi. Nordmøre museum er et resultat av dette. Alle bygdemuséene er nå samla i Nordmøre museum, med unntak av Geitbåtmuséet i Valsøyfjord, som en antar vil komme inn  i«paraplyen» om ikke så lenge. Staten dekker det meste av utgiftene, men signalet fra staten er at den forutsetter at 10 – 30 % av utgiftene kan dekkes inn gjennom inntekter av besøk ol. Dette sliter Nordmøre museum med, sjøl om enkelte museum kan vise til godt besøk og større inntekter.

Kristiansund har store utfordringer. Her er det ikke noe Kristiansund museum, som det var tidligere. Også Nordmøre museum har store utfordringer, da de har ansvaret for mange store bygninger/eiendommer og lite folk og økonomiske midler til å ta seg av disse. Hvordan skal Kristiansunds historie bli fortalt? Kulturhuset er ikke noen løsning på det, meinte Stave.  En vil riktignok få visningsrom i kulturhuset, men han tvilte på om det ville være nok. Han var positiv til felles sambruk med biblioteket.

Han peikte også på andre utfordringer – kommunegrenser/ fylkesgrenser endres – hva er Nordmøre i framtida?

Nordmøre museum har i dag 21 personer tilsatt, ikke alle i full stilling. 50.000 gjenstander finnes, bare 11.000 er tilgjengelig (søkbar internett). Fotosamlinga er på 210.000 bilder, der 33.000 er tilgjengelig med litt tekst. Muséet har 106 bygninger – og dette utgjør noe av det dilemmaet de har i dag, med den store bygningsmassen som stadig trenger vedlikehold – og 5 stillinger til å utføre dette!

Hvordan ser så framtida ut? Stave meinte muséet må bli slik at folk får en opplevelse etter å ha besøkt det – og gjerne vil komme tilbake! Han så for seg skiftende utstillinger i det nye kulturhuset og at beliggenheta ville føre til at flere blei oppmerksom på hva muséet hadde å vise fram. Han så også for seg flere muligheter med temakvelder både som de sto for, men også i samarbeide med andre.

Han avslutta med å oppfordre folk til å delta som frivillige på ulike plan – muséet har bruk frivillige – ikke bare profesjonelle!

Han høsta stor applaus for et omfattende og spennende foredrag. Han fikk mange spørsmål etter foredraget, bl.a. om lokalitetene i kulturhuset ville være stort nok. Her trodde han at ting ville gå seg til, men magasinkapasiteten ville være alt for liten, slik at arkivet i Knudzondalen måtte opprettholdes. Han fikk sin fortjente gule sydvest og blomsterbukett av leder Sverre Jansen.

Etter kaffe og vafler minnet Jansen om Vågenvandring 20. oktober og nytt åpent møte 4. november med Asbjørn Jordahl.

 

Tor Larsen

sekretær

Byvandring i Vågen med Asbjørn Jordahl 20.10 kl 13.00

Byvandring i Vågen med Asbjørn Jordahl 20.10 kl 13.00

Sverre Jansen og Asbjørn Jordahl

NORDMØRE HISTORIELAG ARRANGERER  «BYVANDRING» I VÅGEN SØNDAG 20.  OKTOBER KL. 13.OO. Det er en tur på om lag en time. Turen begynner i Øvrevågen ved «Kaffebrenneriet» og vi går på vestsiden av Vågen til Håndverkern.

Vågen i Kristiansund er under utvikling. Det er restaurant på Kranaskjæret, det er nybygg på Devoldholmen, «Kulturfabrikken» er snart ferdig og det er fornyelse i Øvrevågen med en flott planløsning for ulike aktiviteter.

Men Vågen er et gammelt sted i historisk sammenheng. Her var flere skipsverft, mange som bodde i Vågen, mange hadde sin arbeidsplass der, «Vågarampen» var aktiv, det var stor virksomhet på bryggene og det var utrolig mange båter som fylte Vågen, spesielt under fiskeriene. Flere husker også «Gassverket» og «Forkjøkkenet».

Vi har vært så heldige å få tidligere statsråd og ordfører i Kristiansund Asbjørn Jordahl til å gå opp Vågen for oss.

Nordmøre Historielag vil prøve å få til en «Byvandring» hvert semester.

For styret i Nordmøre Historielag

Sverre R. Jansen

Byvandringen i Vågen med Asbjørn Jordahl var svært godt besøkt. Nordmøre historielag prøver igjen til våren. Sverre R. Jansen

 

 

 

 

«Kampen om klippfiskhegemomiet» – Nordmøre Historielag

«Kampen om klippfiskhegemomiet» – Nordmøre Historielag

Foto Terje Holm

Sjur Spurkland fra Kristiansund, men nå bosatt i Molde, samla fullt hus på Nordmøre Historielags åpne møte om hvorfor Kristiansund tapte klippfiskhegemoniet til Ålesund.

Den som kom for å få et enkelt svar eller  fasit på hvorfor vi mista klippfiskhegemoniet til Ålesund, blei nok skuffa. Sjur Spurkland ga tilhørerne først en beskrivelse av situasjonen i Kristiansund, fra skottenes inntog på tidlig 1700 – tall, og  innvandrerne fra Sør-Danmark og Nord-Tyskland. Han viste  til store kulturforskjeller mellom innvandrerne og lokalbefolkninga. Det blei store forskjeller i samfunnet, med en liten, men til dels svært rik overklasse med flere godt utdanna familiemedlemmer, og en stor og til dels svært fattig  arbeider-klasse som mangla utdanning. Overklassen besto for det meste av klippfiskprodusenter og eksportører – de danna et patriarkalsk miljø, ofte omtalt som «klippfiskadelen». Den var prega av familiedynasti, ofte gammeldagse og ikke så opptatt av nytenking og utvikling., sjøl om en også har eksempler på det motsatte.

Med dette utgangspunktet, tok Spurkland fram ei rekke punkt som tilsammen førte til at Kristiansund tapte hegemoniet. Han avviste at Ålesund og Sunnmøre tok klippfisken fra Kristiansund, men peikte på at sunnmøringene kjempa bedre enn vår by! Fram til 1920 – tallet var vår by en langt større klippfiskby enn Ålesund. Da skjedde det ting utenrikspolitisk, som gjorde at byens næringsliv (dvs klippfisknæringa) opplevde konkurser både blant solide klippfiskfirma og i bankvesenet. Det var lenge før den store internasjonale krisa rundt 1930, ramma byen svært hardt. Også Ålesund blei da sterkt ramma, men denne byen hadde et langt meir variert næringsliv.

Etter denne krisa, kom det før krigen ei rekke statlige lover og  forordninger, bl.a. Råfisklova, som fikk stor negativ betydning for klippfiskvirksomheta i Kristiansund. Allerede på 1930 -tallet fikk Ålesund flere eksportlisenser, mens de blei noen færre i vår by, da en del klippfiskfirma ikke kom i gang igjen etter kriseåra. Råfisklova førte særlig etter krigen, til at firmaene i Kristiansund måtte betale høgere pris for fisken enn sunnmøringene, som lå i et anna prisområde. Sjøl om Kristiansund fikk en del trålere etter krigen, hadde Ålesund og Sunnmøre landets største havgående fiskeflåte og langt større fisketilgang.

Ludvig Williamsens klippfiskbrygge på Draget.

Fiskearbeide på Ludvig Williamsens klippfiskbrygge på Draget.

Brannen i 1940, medførte at de fleste klippfiskfirma mista mange av bryggene sine og den økonomiske situasjonen i byen etter krigen kom til å ligge langt etter situasjonen i Ålesund. Han viste også til de to lokalbankene   – Sunnmøre Kredittbank/Sunnmørsbanken og Ålesund Sparebank, som var en medvirkende årsak  til god finansiering  av næringslivet  på Sunnmøre.

Spurkland meinte at det var summen av de mange negative faktorene som resulterte i at Kristiansund mista hegemoniet, som Norges klippfiskby nr. 1.

Spurkland høsta stor applaus og lederen i Nordmøre Historielag takka for et svært interessant foredrag. I pausa etterpå var det kaffe og kake til alle, samt den vanlige utlodninga.

Etter pausa kom det ikke mange spørsmål, men det var flere som kom med kommentarer til ting Spurkland hadde kommet med. Som vanlig fikk foredragsholderen historielagets gule sydvest og en fin blomsterbukett.

Lederen avslutta med å minne om nytt møte mandag 14. oktober med direktør Geir  Stave fra Nordmøre Museum og byvandring i Vågen med Asbjørn Jordahl søndag 20. oktober.

 

Tor Larsen

sekretær.

Geir Stave, nyansatt direktør ved Nordmøre museum

Geir Stave, nyansatt direktør ved Nordmøre museum

VELKOMMEN TIL MØTE I NORDMØRE HISTORIELAG MANDAG DEN 14.OKTOBER 2019 KL. 19.00 I HÅNDVERKERN.

Nordmøre Museum står foran viktige og store utfordringer i og med at en om noen år skal flytte inn i nytt hus – Kulturhuset. Da er det rom for større utstillinger og mer utadrettet aktivitet. Men samtidig vet vi at museet har utfordringer slik det drives idag både i forhold til publikum og i forhold til alle de bygninger som en har å ivareta – ikke minst i Vågen. Men også ellers rundt om på Nordmøre.

Geir Stave er nyansatt direktør ved museet og vi er spendt på hva han tenker før alle nye tanker er låst i budsjetter og oppgåtte stier.

Vi tror museene har en viktig samfunnsoppgave fordi det kan gis ossinformasjon og stoff som kan brukes til å tolke det samfunnet vi er en del av og som våre etterfølgere blir en del av. Men det er også – relatert til Nordmøre Historielag – en oppgave for museet å holde kontakten med slike organisasjoner som vår og som arbeider på tilgrensede områder.

Vi er spendt på hva Geir Stave bringer til torgs og hvilke signaler han gir for samarbeid på Nordmøre. Og ikke minst hva han tenker om museets fremtid. Nordmøre museum

Møtene i Nordmøre Historielag er åpne for alle. Vi har enkel servering og loddsalg. Vi innkaller via epost og er opptatt av vi har den rette epostadressen din. Vår er: post@nordmorehistorielag.no

Du kan lese mer om Nordmøre Historielag på våre hjemmesider: www.nordmorehistorielag.no

Vi er en medlemsorganisasjon og ønsker flere medlemmer. Gi oss en tilbakemelding på om du ønsker å bli medlem. Da får du også vår flott årbok for 2019.

Arkivet vårt er åpent første onsdag i mnd. fra 18.00 til 20.00. arkiv

Vi har nå åpnet en Facebook gruppe som heter «Nordmøre Historielag». Den vil bli bruk til innkallinger og referater fra møter pluss annet som Historielaget driver. Facebook Nordmøre Historielag

Neste møte er med tidligere statsråd og ordfører Asbjørn Jordahl: «Møte med kjente og ukjente politikere» mandag dag 4. november.

Men du kan også møte Asbjørn Jordahl i Byvandring søndag 20 okt. kl. 13.00 i Øvrevågen, ved Kaffebrenneriet. Da går vi langs Vågen på vestsiden.

 

For styret

 

Sverre R. Jansen

 

Slektsforsker Jonny Lyngstad overrekker bøker til Chester Fritz Library

Slektsforsker Jonny Lyngstad overrekker bøker til Chester Fritz Library

Foto Lisbeth Dyrnes

Slektsforskerforeningen  Slekt og Data har nettopp avsluttet sin tur til «Det norske Amerika» høsten 2019. Et av innslagene på turen var et besøk på Chester Fritz Library i North Dakota som har en egen avdeling med norske bygdebøker. Avdelingen ble bygget opp av Arne G. Brekke. https://library.und.edu/special-collections/bygdebok/collection-history

Slektsforsker Jonny Lyngstad fra Eide overrakte flere bygdebøker til biblioteket, blant dem Kildeskariftet «Jacob Chr. Tokles dagbok 1827-1838». Tokle (Austigard Stangvik) var rosemålar, gartnar, ordførar, forfattar, skyssvert og legeassistent. Jonny Lyngstad (Nordmøre historielag) har transkribert manus, Odd Williamsen (Nordmøre museum) har vært redaktør, og Katarina Wedelsbäck-Bladh (Nordmøre museum, avdeling Surnadal) har oversatt og kommentert Tokles botaniske register.

Jonny Lyngstad kom allerede for mange år siden i kontakt med museet da de sendte brev til alle landets kommuner ( han var ansatt i Eide kommune) om å få tilsendt deres bygdebøker,

Hagepioneren Tokle 1827-1838
Nordmøre Historielag og Nordmøre Museum har fått trykket opp Jacob Christian Tokles hage-journal fra årene 1828-1833 som er en unik beskrivelse av hans arbeid med å etablere et imponerende hageanlegg på hjemgården i Stangvik. I journalen beskriver han hele prosessen fra å bestille frø til etablering og stell. Denne hagen ville ha vært et praktfullt anlegg også i dag. Boka er illustrert med fargerike tegninger. Tokle forteller detaljert om Grønnes-pæra i Stangvik, om Knudtzons import av busker og trær og om Knudtzons hageblomster. Han er den eneste kilden til at Leslie hadde med seg en mann fra Stangvik til å bygge ei røykovnstue i Skottland. Og det er han som kan oppklare at N H Knudtzon III i virkeligheten bestyrte sin fars handelshus fra hybelen i Hamburg allerede som 17-åring og at han tok i bruk moderne grafiske virkemidler med fargerike logoer på flotte regningsblanketter.

Kildeskrift fra Nordmøres historie. Jacob Christian Tokle

Tokle krevde inn avgift til staten for bruk av brennevins-destillasjonapparater, og har med lange lister som dokumenterer denne virksomheten. Tokle levde fra 1779-1858 og bodde på Austigard i Ytre Stangvik. I dagboknotatene sine skriver han blant annet om hvordan han eksperimenterte med fruktdyrking og hagebruk i Stangvik. Han skriver også om hverdagslivet i Stangvik og slektene.

 

 

 

 

Hvorfor forsvant Kristiansunds «KLIPPFISKHEGEMONI» Sjur Spurkland

Hvorfor forsvant Kristiansunds «KLIPPFISKHEGEMONI» Sjur Spurkland

VELKOMMEN TIL MØTE I NORDMØRE HISTORIELAG MANDAG 30. SEPTEMBER 2019 KL. 19.00 I HÅNDVERKERN

 

Dette er en historie om tap av innflytelse.  Det var jo Kristiansund som var «KLIPPFISKBYEN». Det var jo herfra det meste gikk til Spania, Portugal og Sør-Amerika. Ikke bare fordi vi var flinke til å tørke fisken, men  også fordi vi kunne forsendelsen, innpakningen  og kvaliteten. Men så: I løpet av relativ kort tid forsvant denne innflytelsen over klippfisken. Hegemoniet forsvant. Ålesund tok over både produksjon og eksport. Hvorfor skjedde det? Noe vet vi og mer vil vi vite. Har det noe med «stå på vilje» å gjøre, har det noe med trålerflåtens beskaffenhet, med Råfisklagets avgiftspolitikk eller myndighetenes prioriteringer av fryseriindustrien eller noe med kapital? Det er sikkert mange årsaker og Sjur Spurkland skal fortelle det han har studert og så får vi andre komme med våre synspunkter. Kanskje er det mye å lære for alle av oss?

Møtene i Nordmøre Historielag er åpne for alle. Vi har en enkel servering og loddsalg. Vi innkaller via epost og er opptatt av vi har din rette epostadresse. Vår er: post@nordmorehistorielag.no

Du kan lese mer om Nordmøre Historielag på våre hjemmesider: www.nordmorehistorielag.no

Og vi har nettopp utgitt en flott årbok som medlemmene får, men som er en fin gave til jul eller ved en annen stor anledning. Vi vil gjerne at du også blir medlem. Årbok 2019

Arkivet vårt er åpent hver første onsdag i mnd. fra kl. 18-20. Arkivet

Neste møte er med direktøren i Nordmøre Museum – Geir Stave. «Nordmøre Museum i nåtid og fremtid». Mandag 14. oktober.

Merk også: søndag 20. oktober arrangerer vi byvandring med Asbjørn Jordahl. Vi begynner i Øvrevågen ved Kaffebrenneriet og går til Håndverkern. Det tar ca. en time og begynner kl. 13

For styret

Sverre R. Jansen

Bunadshistorie og felespill i Nordmøre Historielag

Bunadshistorie og felespill i Nordmøre Historielag

Foto Terje Holm

Ole Kristian Gundersen samla fullt hus på Nordmøre Historielags åpne møte på mandag 2. september 2019. Denne gang kunne lederen ønske ei forsamling som for første gang besto av et stort flertall kvinner!

Bunad er jo en kulturdrakt, og Ole Kristian Gundersen er en allsidig kulturperson, så han starta med en bruremarsj fela si  – en feiende start på en flott kveld!

Gundersen ga folket i løpet av timen han hadde til disposisjon en grundig og svært interessant historisk gjennomgang av bunad og  bunadsarbeide. Han har i mange år drevet som amatør og hjulpet folk med å lage deler av bunader. I fjor tok han skrittet over i de profesjonelles rekker, og etter et par søknader  er han blitt tilsatt som bunadsarbeider hos Husfliden i Kristiansund. Han håper å ta fagbrev i løpet om noen år.

Han viste med skjermbilder og ulike bunadsplagg hvordan han arbeidet. En bunad er et vell av plagg og hvert plagg kan ha de utroligste detaljer. Dette  fikkforsamlinga se mange eksempler på, bla av hodeplagg, vesker og skinnbukser.Manga av de som var tilstede, dreiv nok med bunadsarbeide som amatører, og fikk underveis i Gundersens foredrag mange tips.

Han presenterte også folk på Nordmøre som hadde hatt stor betydning for utviklinga av Nordmørsbunaden. Inga Farstad blei spesielt nemnt for sitt arbeide med «Farstadvesten», likedan de som overtok dette arbeidet – Lisbeth og Peder Børseth. Veven som de og Inga Farstad hadde brukt, fikk han overta og i 2017 blei den flytta til Frei.

For sin egen del hadde han hatt god hjelp av Betty Ulvund på Rensvik. Nordmørsbunaden er populær og han viste til at Magasinet Bunad i 2018 presenterte denne bunaden over 25 sider. Gjennom flere år har han vært delaktig i bunadsarbeide og han var litt stolt over å ha laga linhatten til nordmørsbunad til biskopen i Hamar, Solveig Fiske.

Han fikk stor applaus for foredraget.  Det var mange som ville prate med han i pausa, så han fikk lite tid til kaffe og kake. Etter pausa fikk folk stille meirgenerelle spørsmål, som han besvarte greit på sin lune måte. Lederen av Nordmøre Historielag takka for den flotte presentasjonen og overrakte lagets gule sydvest og en blomsterbukett!

Han informerte forsamlinga om at neste åpne møte blei 30. september, mens Asbjørn Jordahl ville ha byvandring i Vågen 20. oktober. Ole Kristian Gundersen avrunda et trivelig møte med en frisk bruremarsj.

Tor Larsen

sekretær

 

«Fører arven etter Inga Farstad videre». Om Nordmørsbunaden

«Fører arven etter Inga Farstad videre». Om Nordmørsbunaden

Hollendergata 1

VELKOMMEN TIL MØTE I NORDMØRE HISTORIELAG MANDAG 2.SEPTEMBER 2019 KL 19.00 I HÅNDVERKERN.

Dette er OLE KRISTIAN GUNDERSEN.

Vi ser frem til en spennende høst i Nordmøre Historielag. Og vi begynner med noe av det mest identitetsskapende på Nordmøre, nemlig bunaden. NORDMØRSBUNADEN. Den er jo den senere tid, ikke bare brukt som et festantrekk, men som et politisk våpen. Alle av oss har sett kraften i BUNADSGERILJAN.

Ole Kristian Gundersen har vært opptatt av bunad i mange år, men har jobbet som sykepleier blant annet innenfor kreftbehandling og omsorg. Nå driver han med bunad på heltid og tar sikte på formell utdanning innenfor faget.
Han vil fortelle om bunadens historie, litt om hvordan han arbeider i dag og hvilken betydning bunaden har både i fest og hverdag, i glede og strid. Håper også han tar med seg fiolinen sin og spiller musikk tilknyttet tema som brudemarsj og annen nordmørsmusikk.
Det blir ikke anledning til å få kjøpt bunad på møtet, men kanskje få vite at den passer til mange anledning og mange kropper.

Derimot blir det anledning til å bli kjent med årboken til Historielaget. Den er nå kommet for salg og medlemmene vil få den med det første.

Møtene i historielaget er åpne for alle, men det er lurt å være ute i god tid. Vi må stenge når det er fullt. Det blir også enkel servering og loddsalg. Vi lodder ut eldre årbøker av stor historisk verdi.

Vi innkaller til hvert møter på epost og er interessert i din rette epostadresse. Vår er: post@nordmorehistorielag.no
Vi har også flotte hjemmesider med mye interessant stoff. Du finner oss på www.nordmorehistorielag.no

Arkivet vårt er åpent onsdag den 4. september mellom 18.00 og 20.00. Og så hver første onsdag i mnd
Neste møte blir mandag 30. september med Sjur Spurkland og problematikken er bakgrunnen for at Kristiansund mistet klippfiskhegemoniet. Det finnes det sikkert ikke fasit på, men tema er utgangspunkt for en samtale.

For styret

Sverre R. Jansen

november 2019
M T O T F L S
« okt    
 123
45678910
11121314151617
18192021222324
252627282930