Våre møter er åpne for alle. Her vil vi legge alle innkallinger til møter, referater, nye årbøker og annet historisk stoff.

Invitasjon til Julelunsj 13.12 kl 12.00 i Håndverkeren

Invitasjon til Julelunsj 13.12 kl 12.00 i Håndverkeren

 

NORDMØRE HISTORIELAG INNBYR TIL JULELUNSJ I HÅNDVERKERKEREN FREDAG DEN 13. DESEMBER KL. 12.00.

Det er Løvold hos Sjøstjerna som ordner lunsjen. Den blir god, det vet vi av erfaring, og vi ser fram til et flott felleskap denne førjulsformiddagen.

 

 

Ove Bjerkan forteller fra en tur til Cuba og Hedvig Wist leser dikt for oss.

Forteller/foredragsholder blir Ove Bjerkan. Han har vært på en tur til Cuba. Ove er en globetrotter og reiser mye på steder mange av oss andre ikke har vært. Anne Mari er med, men vi er også med når han forteller og viser bilder. Det blir en fin tur også denne gangen. Ikke på Nordmøre, men med sjansen til å se andre himmelstrøk.

Hedvig Wist kan også sin historie og har alltid mye å fortelle. Men ikke minst flink til å finne fram stoff i dikt og prologer som hører stunden til. Dere må lese artiklene som hun skriver i årbøkene våre. Det er en nærkontakt med det levende livet for år tilbake.

En betaler 150,- for julelunsjen. Ta med penger til betaling ved ankomst. Historielaget subsidierer resten.

Påmelding skjer til undertegnede senest søndag 8. desember.

Det er plass til ca. 30 stk. Og den som melder først får plass.

Vi melder også om at årboken er en flott julegave og er i ferd med å bli utsolgt.

Neste møte er mandag 20. januar. Da kommer Tor Olsen og forteller historien om Innlandet i «gamle dager»

Vennligst

Sverre R. Jansen    

post@nordmorehistorielag.no/ 91628622

Mange ville høre om bind VII i Kristiansunds historie

Mange ville høre om bind VII i Kristiansunds historie

Foto Sverre Jansen. Jon Skeie og Petter Ingeberg.

Det var  fullsatt da Sverre Jansen, leder i Nordmøre historielag, kunne ønske publikum og foredragsholder velkommen til årets siste åpne møte.

Kveldens foredragsholder, Jon Skeie, har nå holdt på med bind VII i Kristiansunds historie i et halvt år. Men han understreket at mye av arbeidet hittil er gått med til å sette seg inn i stoffet og finne kildemateriale. Han er ikke ukjent med slikt arbeide. Utdanna historiker og skrevet både Porsgrunn By’s historie og Øvre Eikers historie og drevet med oppdrag for bedrifter og organisasjoner. Men sjøl om han har god teoretisk bakgrunn og gode praktiske arbeider bak seg, er Kristiansund  et svært nytt område for ham. Han har 3 års engasjement for å skrive bind VII, som kanskje høres lenge ut, men det er utrolig mye stoff han må gjennom, så det blir nok en kamp med tida!  

Han har god hjelp i det arbeidet som den kommunale bokkomiteen med professor Arnljot Løseth i spissen, har gjort før han starta med arbeidet. Det nye bindet – bind VII, vil ta for seg tida mellom 1940 – 1970 og han ser ikke bort fra at bindet tar med seg litt fra tida like før 1940 og særlig før bombinga av byen. Han så for seg ei bok på 5 – 600 sider, med massevis av tabeller og oversikter, henvisninger, namneregister og saksregister m.m. Dette reknar han med  vll ta 100 sider og da blir det «bare» 350 sider med tekst og resten blir bilder.  Det krever sterk prioritering.

Bokkomitéen har laga ei grovskisse med innhold og hovedkapitler. Det diskuteres om boka bør være slik eller om den meir skal se byen i en heil enhet. Mange ønsker sterkt at boka skal fortelle den historiske sannheta, andre at boka skal være meir fortellende. Trolig kan den bli litt begge deler.

Skeie var også opptatt av hva slags forventinger folk ville ha til det nye bindet.  

En har et enormt stofftilfang, alt kan ikke komme med og en må velge hovedspørsmål. De som er godt opp i åra, vil nok ønske at det skrives mye om krigen – yngre folk er trolig meir opptatt av det som skjedde etter krigen med gjenreisinga.

Brente steders regulering var viktig for byen, sjøl om den var landsomfattende.Men arbeidet i Krsund var noe av det mest omfattende de hadde. I og med at byen ikke blei bygd opp etter reguleringsplana fra 1940 under krigen, men først etter, kom det innspill at byen burde gjenreises på «fastlandet».

Ulik oppfatning av ting som skjedde etter freden, ville nok prege deler av bindet. Men en kan ikke la være å skrive om ting, som det kunne være sterk politisk uenighet om. Det er imidlertid viktig å få fram de ulike syn på en ordentlig måte. Her viste han bl.a. til et mulig vanskelig tema – Arbeiderpartiets sterke styring etter krigen  – var det på grensa til maktmisbruk og korrupsjon?

Skeie avslutta med å si at han på det nåværende tidspunkt  bare har spørsmål – og ikke noen svar!

Etter pausa fikk han både spørsmål og kommentarer fra en engasjert forsamling! Mange var opptatt av krigen og noen ville at boka starta med oppsummering av oppgangstida byen opplevde i 1938 og 1939. Flere ønska at boka måtte få mange kart og viste til de Skeie hadde vist på møtet.

Skeie oppsummerte at brannen i 1940 ikke bare var et tap  for folk og by, men at den også var en modernisering, som sårt trengtes.

Sverre Jansen takka for et interessant foredrag med mange spennende vurderinger og overrakte Skeie ei lokal bok og historielagets flotte gule sydvest!

Han holdt på å glømme trekning av utlodninga, men tok seg raskt inn! Etter den var ferdig – minte han om påmelding til julelunsjen 13. desember, før han ønska alle vel heim.

 

Tor Larsen

sekretær  

 

 

 

Kristiansunds historie bind VII, 1940-1970

Kristiansunds historie bind VII, 1940-1970

VELKOMMEN TIL MØTE I NORDMØRE HISTORIELAG MANDAG DEN 18. NOVEMBER KL. 19.00 I HÅNDVERKERN

Det er en stor glede for oss i Nordmøre Historielag å få presentere JON SKEIE.

Det er han som skriver kristiansundshistorien fra krigen og til gjenreisningen.

Byen Kristiansund har en spennende historie, men det er liten tvil om at den meste spennende delen av historien er den som skrives nå. Hva var det som skjedd under krigen?  Hvorfor ødela tyskerne byen vår, hva var det de ville og hvordan forholdt de seg til befolkningen? Og ikke minst hvordan forholdtbefolkningen seg til okkupasjonsmakten? Var det mange overløpere eller var det oppslutning om motstandskampen?

Vi vet vi ikke får svar på alle spørsmål når vi møter JON SKEIE, men noen svar denne gangen og kanskje vi kan få til et møte med han en gang pr. år i høstsemesteret, og til slutt vet vi det meste.

Det var vært mange spennende møter i Nordmøre Historielag denne høsten, men vi tar ikke mye feil om vi sier at dette er et av de mest betydningsfulle. Vær ute i god tid.

Møtene i Nordmøre Historielag er åpen for alle. Vi har en enkel servering og loddsalg. Du blir innkalt til møtene via epost. Har vi den rette adressen din?

Du kan lese om oss på våre Hjemmesider: Nordmøre Historielag

Eller du finner oss på en egen gruppe på Facebook: Navnet er «Nordmøre Historielag» 

Årboken er en flott julegave. Alle skryter av den. Kjøpes på ARK eller på møtet.

Neste samling i Nordmøre Historielag er julelunsjen den 13. desember. Det er påmelding til lunsjen og der vil Ove Bjerkan fortelle om en tur til Cuba.

For styret

Sverre R. Jansen

https://www.facebook.com/pg/kristiansundshistorie/posts/

 

Asbjørn Jordahl imponerte på Nordmøre Historielags møte!

Asbjørn Jordahl imponerte på Nordmøre Historielags møte!

Foto Terje Holm

Tidligere ordfører og redaktør Asbjørn Jordahl var foredragsholder på det åpne møtet i Nordmøre Historielag 4. november 2019. Før han slapp til, fikk arkivleder i laget, Johan Siira, gi en kort orientering om arkivsituasjonen. En vil gå bort fra faste åpningstider, men alle interesserte kan ta kontakt med arkivarene og avtale besøksdato med dem. Etterpå slapp Odd Williamsen fra Nordmøre museum til og presenterte deres siste bok «Kristiansund for 100 år sida», som bygger på stoff og bilder som den første ansatte ved museet, Wilhelm Lund,  gjorde rundt 1910.

Lederen i Nordmøre Historielag, Sverre Jansen, kunne etter disse innslaga gi ordet til Asbjørn Jordahl, som holdt et foredrag om politikere han hadde møtt – både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Foredragsholderen har jo en svært lang og interessant politisk karriere bak seg – både som ordfører og fylkestingsrepresentant, stortingsrepresentant og statsråd.

Den som kom for å høre «skittentøysoppgjør» med ikke minst andre lokale politikere, blei skuffa! Han starta med skoleåra og hans første kontakt med sin lærer og seinere arbeiderpartiets ordfører, Ottar Guttelvik, som han igjen møtte som formann i skolestyret, mens Guttelvik fortsatt var skoleinspektør.

Han var ikke særlig imponert over flere av sine medpolitikere på 1960 og 1970 – tallet. Men til manges overraskelse roste han innsatsen til spesielt   William Dall fra Høyre, som han meinte gjorde en utrolig god innsats i flyplassarbeidet og i oljeutvalget. Men også Hans Hammond Rossbach fra Venstre, Ingvar Sverdrup fra Høyre og Alv Jakob Fostervoll fra AP, fikk ros for godt arbeide for Kristiansund og distriktet – og han, sammen med disse tre, markerte byen godt på landsplan. Også tidligere ordfører  Knut Engdal – som han fikk til å ta jobben som leder av fastlandssambandet over Freifjorden, gjorde en god jobb. Han poengterte at partitilhørighet ikke nødvendigvis var det viktigste.

I sitt arbeide i fylkestinget ga han ros til to av de han fikk mye med å gjøre – Erling Sandane og Kåre Ellingsgaard.  Imponerende dyktige folk, som sammen med veisjef Torvik, en praktiker og løsningsorientert person.

Jordahl la mest vekt på sitt forhold til sentrale politikere i sitt foredrag og forsamlinga fikk høre flere fornøyelig episoder. En av disse var at skulle kjøre daværende statsminister Trygve Bratteli fra Molde og til flyplassen i Kristiansund.Veien var heller dårlig, men Jordahl forsøkte å kjøre nedi så mange hol i veibanen som mulig og Bratteli virka noe rysta over den dårlige veien – riksvei 66. Et par uker seinere kom det beskjed om at Bratteli hadde tatt kontakt med samferdselsministeren om veien og om at noe måtte gjøres!

Han ga også –  til glede for forsamlinga –  et par eksempler på gode kommentarer. En av de som vekte oppsikt, var i samband med åpninga av Årø flyplass. Her blei han spurt hvorfor han ikke hadde med kona – hvorpå han svarte: «Nei, hun er bare med på de store anledninger». Det tok ei stund før moldenserne glømte den!

Av de sentrale politikerne Jordahl hadde møtt, var nemnte Bratteli den han satte høgest. Ingen stor taler eller en som oppførte seg som en «verdensmann», snarere tvert imot! Men han var en fin person å samtale med. Jordahl trodde at en av årsakene til at han fikk så god kontakt med Bratteli, kunne være hans opphold i byen under krigen.

Hans store politiske rolle i livet, var nok tida som samferdselsminister i Oddvar Nordlis regjering – en regjeringssjef  og lagleder, han var veldig fornøyd med. Her var Jordahl sjef for 35.000 mennesker! Samferdselsdepartementet var et «typisk norsk» departement, de fleste andre var meir styrt av internasjonal politikk.

Livet som statsråd var veldig forskjellig fra ordførerarbeidet.  Han beskreiv en del av sine regjeringskolleger, der han spesielt  ga ros til havrettsminister Jens Evensen for hans forutseende arbeide med midtlinjeprinsippet. Som samferdselsminister kom han ofte i disputt med miljøvernminister Gro Harlem Brundtland, men følte at de  likevel  var gode venner.

Som minister kom han også i kontakt med folk fra andre land.  Det meste av det hyggelige slaget, sjøl om språkproblemene var store på begge sider. Men i samband med «Hopenulykka» – der et sovjetisk fly styrta, kom han inn i en svært vanskelig og storpolitisk episode. Russerne ville ganske ulykka sjøl og få overlatt ferdskriveren, noe Norge nekta. Som samferdselsminister opplevde han dette vanskelig og den russiske forsvarsministeren antyda bruk av militærmakt ovafor Norge. Men det heile løste seg heldigvis etter ei tid. Han fikk også med seg et par reiser til Kina og Sovjet og her fikk forsamlinga også med seg noen fornøyelige historier.

Han avslutta med å si at han – etter et langt politisk liv –  hadde funnet ut  at det var artigst å være ordfører!

Applausen etter foredraget viste at forsamlinga hadde satt pris på foredraget!

I og med at han hadde fått historielagets gule sydvest etter sin innsats i Vågenvandringa tidligere i haust, fikk han denne gang en stor eske konfekt og blomster av Sverre Jansen.

Etter kaffe og en kakebit, fikk folk stille spørsmål til Jordahl. Etter trekninga minte Jansen om møtet om det nye bindet av Kr.sund Historie, 18. november, med Jon Skeie – og takka for frammøtet.

 

Tor Larsen

sekretær.

Asbjørn Jordahl «En vennlig og presis gjennomgang av politikere i Kristiansund og omegn»

Asbjørn Jordahl «En vennlig og presis gjennomgang av politikere i Kristiansund og omegn»

VELKOMMEN TIL MØTE I NORDMØRE HISTORIELAG MANDAG DEN 4. NOVEMBER 2019 KL. 19.00 I HÅNDVERKERN.

Det er ikke så ofte noen våger seg ut på det tema som vi har for denne kvelden. «En vennlig og presis gjennomgang av politikere i Kristiansund og omegn»Omegnen er her et upresist begrep for det kan også gjelde personer som innlederen har truffet i sin tid som Arbeiderpartipolitiker, som Stortingsmann og som statsråd. Eller som aktiv i fylkespolitikken i tillegg til den lokale Kristiansundpolitikken. Det behøver ikke være politiske sympatisører, men heller kanskje de som han i stormen har stått imot.

Den som har dristet seg inn på dette emner er

ASBJØRN JORDAHL.

Asbjørn er en meget kjent skikkelse i Kristiansund og Møre og Romsdal. Kjent for sitt lange politiske liv, sine mange tillitsverv, for alt alle de snorer han har klipt, for alle de store begivenheter han har stått i fronten for, for klare synspunkt på utviklingen i landet og byen og ikke minst for sin rettferdighetssans og urokkelige tror på likestilling og like muligheter for alle i samfunnet.

Vi er stolt over at han vil bidra med sin kunnskap i Nordmøre Historielag.

Møtene i Nordmøre Historielag er åpne for alle. Vi har en enkel servering og loddsalg. Vi innkaller via epost og er opptatt av at vi har den rette epostadressen din. Vår er: Post@nordmorehistorielag.no

Du kan lese mer om oss på våre hjemmesider: Nordmøre Historielag eller du finner oss også som en egen gruppe på Facebook. Koble deg på og bruk den. Navnet er: «Nordmøre Historielag» Facebook

Vi er en medlemsorganisasjon og ønsker flere medlemmer som er interessert i lokalhistorie. Gi oss en tilbakemelding på om du vil bli medlem.

Årboken vår for 2019 skryter alle av – i all beskjedenhet. Den er en flott julegave og selges hos ARK. Eller du får den som medlem.

Arkivet vårt er åpent første onsdag i mnd. fra 18-20. Arkiv

Neste møte er med Jon Skeie. Det er han som skriver det nye bindet i Kristiansundshistorie, Bind 7. Du kan møte han 18. november.

 

For styret

 

Sverre R. Jansen

 

Referat fra «Nordmøre museum i fortid, nåtid og framtid» Geir Stave

Referat fra «Nordmøre museum i fortid, nåtid og framtid» Geir Stave

Smøla museum

Nordmøre museum var  tema på Nordmøre Historielags  åpne møte mandag 14.oktober 2019.

Leder i Nordmøre Historielag, Sverre Jansen, kunne ønske en godt besatt sal i Håndverkeren  og den nye direktøren ved Nordmøre museum velkommen til møtet 14. oktober. Tema på møtet var Nordmøre museum i fortid, nåtid og framtid.

Direktør Geir Stave hadde nå vært et år i jobben og han kunne fortelle at han var vokst opp på Austlandet, men hadde ei mor fra Solskjeløyapå Tustna, slik at han hadde sterke røtter til denne øya og Nordmøre.

Stave tok først for seg fortida, der han ga forsamlinga innsikt i tankene om museum , som vokste fram i Europa. Fra de store tenkere, via opplysningstida og fram til de første muséer med samlinger, der folk kunne søke kunnskap. Gjennom flere hundre år har muséene endra seg  på hva de er og hvordan de formidler.  

I Norge har myndighetene ønska å konsolidere museumsdrifta, slik at den  samles i større enheter – og her i fylket er det lagt opp til ei drift for hvert fogderi. Nordmøre museum er et resultat av dette. Alle bygdemuséene er nå samla i Nordmøre museum, med unntak av Geitbåtmuséet i Valsøyfjord, som en antar vil komme inn  i«paraplyen» om ikke så lenge. Staten dekker det meste av utgiftene, men signalet fra staten er at den forutsetter at 10 – 30 % av utgiftene kan dekkes inn gjennom inntekter av besøk ol. Dette sliter Nordmøre museum med, sjøl om enkelte museum kan vise til godt besøk og større inntekter.

Kristiansund har store utfordringer. Her er det ikke noe Kristiansund museum, som det var tidligere. Også Nordmøre museum har store utfordringer, da de har ansvaret for mange store bygninger/eiendommer og lite folk og økonomiske midler til å ta seg av disse. Hvordan skal Kristiansunds historie bli fortalt? Kulturhuset er ikke noen løsning på det, meinte Stave.  En vil riktignok få visningsrom i kulturhuset, men han tvilte på om det ville være nok. Han var positiv til felles sambruk med biblioteket.

Han peikte også på andre utfordringer – kommunegrenser/ fylkesgrenser endres – hva er Nordmøre i framtida?

Nordmøre museum har i dag 21 personer tilsatt, ikke alle i full stilling. 50.000 gjenstander finnes, bare 11.000 er tilgjengelig (søkbar internett). Fotosamlinga er på 210.000 bilder, der 33.000 er tilgjengelig med litt tekst. Muséet har 106 bygninger – og dette utgjør noe av det dilemmaet de har i dag, med den store bygningsmassen som stadig trenger vedlikehold – og 5 stillinger til å utføre dette!

Hvordan ser så framtida ut? Stave meinte muséet må bli slik at folk får en opplevelse etter å ha besøkt det – og gjerne vil komme tilbake! Han så for seg skiftende utstillinger i det nye kulturhuset og at beliggenheta ville føre til at flere blei oppmerksom på hva muséet hadde å vise fram. Han så også for seg flere muligheter med temakvelder både som de sto for, men også i samarbeide med andre.

Han avslutta med å oppfordre folk til å delta som frivillige på ulike plan – muséet har bruk frivillige – ikke bare profesjonelle!

Han høsta stor applaus for et omfattende og spennende foredrag. Han fikk mange spørsmål etter foredraget, bl.a. om lokalitetene i kulturhuset ville være stort nok. Her trodde han at ting ville gå seg til, men magasinkapasiteten ville være alt for liten, slik at arkivet i Knudzondalen måtte opprettholdes. Han fikk sin fortjente gule sydvest og blomsterbukett av leder Sverre Jansen.

Etter kaffe og vafler minnet Jansen om Vågenvandring 20. oktober og nytt åpent møte 4. november med Asbjørn Jordahl.

 

Tor Larsen

sekretær

desember 2019
M T O T F L S
« nov    
 1
2345678
9101112131415
16171819202122
23242526272829
3031