Våre møter er åpne for alle. Her vil vi legge alle innkallinger til møter, referater, nye årbøker og annet historisk stoff.

Storvik mekaniske verksted.

Storvik mekaniske verksted.

 

VELKOMMEN TIL DET FØRSTE MØTE I NORDMØRE HISTORIELAGS SOMMERPROGRAM 2020.

Som mange vet ble det høsten 2019 utgitt en ny «STORVIK-BOK» av Næringshistorie Nordmøre. Det er den boken Per Helge Pedersen vil fortelle om. Det dreier seg om nybygg og produksjon ved Storvik mekaniske verksted. Boken inneholder en flott framstilling av historien til verkstedet og om de enkelte båtene som er bygget der. Mange på Nordmøre har et nært forhold til denne bedriften.

Per Helge Pedersen

Per Helge Pedersen forteller både om arbeidet med boken og om innholdet. Boken kan også kjøpes etter møtet.

 

MØTE ER EN DEL AV SOMMERPROGRAMMET TIL NORDMØRE HISTORIELAG. VELKOMMEN LØRDAG DEN 4. JULI KL. 12.OO I LOKALENE TIL NÆRINGSHISTORIE NORDMØRE. Nedgangen fra Storgaten til AMFI Storkaia brygge, på høyre side.

Vi ivaretar smittevernet og er nøye på «enmeters»-regelen.

SOMMERMØTET VARER CA. EN TIME.

 

Det er gjort en forandring i sommerprogrammet. Edvin Bakken kommer lørdag den 11. juli og forteller om da elektrisiteten kom til byen – historien om Skar kraftverk.

 

Og Jonny Lyngstad kommer den 18. juli og tar for seg tema: «Møte med nordmøringer i Amerika».

 

Sist ut er Jarle Stavik om Fosnakulturen lørdag de 25. juli. Samme tid og sted som over. Se programmet under.

 

Velkommen

 

Styret i Nordmøre Historielag

 

 

Nordmøre Historielag premierer fire avgangselever ved Atlanten vgs.

Nordmøre Historielag premierer fire avgangselever ved Atlanten vgs.

 

Tidens Krav publiserte 21. mai 2020 denne artikkelen av Trond Hasselø:

Prisvinnere om framtiden:

– Føler økt tilhørighet til Nordmøre

 

Tar med seg diplom, 2.000 kroner og sterkere lokal tilhørighet til veivalgene videre i livet.

– Det har gitt mer kunnskap og økt tilknytning til nærmiljøet. Vi føler økt tilhørighet til Nordmøre, sier Auden Boksasp.

Av 60 leverte prosjektoppgaver plukket Nordmøre Historielag ut et lite knippe av fire vinnere som tar med seg diplom og sterkere lokal tilhørighet inn i framtiden. Avgangselevene ved Atlanten videregående brukte fire uker med tverrfaglig prosjektarbeid, hentet inn skriftlige og muntlige kilder og leverte en faktabasert artikkel med både nye og gamle bilder.

– Vi gjorde en vellykket vri denne gang, med å la de få velge tema de allerede har et forhold til og interesse for. Vi er imponerte over responsen og resultatet, sier leder av Historielaget, Sverre Jansen.

Givende samarbeid mellom Nordmøre Historielag og Atlanten videregående skole. Borghild Moe (foran fra venstre), Terese Tuven, Emma Sørensen, Anne Marte Halset, Auden Boksasp, Sven Erik Olsen (bak fra venstre) og Sverre Jansen.

 

– Kunnskap om hjemplassen er viktig for veivalgene videre i livet, sier historielærer Sven Erik Olsen.

– Jeg visste ikke at det var så mye aktivitet knyttet til fiskerivirksomhet etter krigen, sier Terese Tuven.

Hun har skrevet om hermetikkfabrikken i Nordvika på Smøla. Kildene fant hun blant annet i lokale bygdebøker.

– Det var ei viktig båthavn og handelsplass med mange arbeidsplasser, sier Terese.

Hun bidrar selv til lokalt servicetilbud med sommerjobb på Coop Veiholmen. Til høsten skal hun studere Barnevern i Trondheim.

 

Nære kilder

– Det har vært artig å skrive om noe lokalt, å utforske og snakke med folk om lokale tema, synes hun.

Prosjektet har gitt mulighet til virkelig nære kilder for elevene.

– Pappa jobber som driftskoordinator i Avinor. Han har hjulpet meg mye, sier Anne Marte Halset.

Hun har skrevet om historien til og fått mye lærdom om Kvernberget Lufthavn.

– Flyplassen knytter Nordmøre sammen, sier Anne Marte, som skal studere Fysioterapi i Trondheim til høsten, og har fått sommerjobb ved et lokalt eldresenter.

Sverre Jansen overrekker diplom og pengepremie til Anne Marte Halset.

 

Samferdsel er en rød tråd for utviklingen på Nordmøre. Auden Boksasp har skrevet om Naalsundkanalen i Tingvoll, som har vært ei viktig ferdselsåre for båter mellom Karihavet og Freifjorden. Han takker lokalhistoriker Jon Eikrem for god hjelp til oppgaven. Å skrive om noe der han kommer fra har vært viktig for motivasjonen, forteller Auden, som skal studere Marin Logistikk i Kristiansund til høsten og ha sommerjobb på Nardo Bil.

– Jeg har vært der mange gang i båt selv. Det er ei perle.

Sverre Jansen overrekker diplom og pengepremie til Auden Boksasp.

 

Tidens Krav: https://www.tk.no/prisvinnere-om-framtiden-foler-okt-tilhorighet-til-nordmore/s/5-51-807394

 

 

Korona’n har tatt oss. Men vi gir oss ikke og kommer sterkt tilbake!

Korona’n har tatt oss. Men vi gir oss ikke og kommer sterkt tilbake!

Det var i dette vårsemesteret vi skulle feire 100 års jubileum og vi hadde gjort alt klart. Men slik ble det ikke.

Det var i dette vårsemesteret vi skulle ha årsmøte og dele ut Kuliprisen til Helge Hegerberg. Men slik ble det ikke.

Det var også i dette vårsemesteret Karsten Alnæs skulle komme og foredra om en viktig tidsperiode i Kristiansund historie. Men slik ble det ikke.

Og det var i dette vårsemesteret Nils Aukan skulle komme og fortelle om hvilke skatter det finnes på bunnen av havna i Kristiansund. Men slik ble det ikke.

DERFOR HAR VI MYE FINT TIL GODE.

Her er styret i Nordmøre Historielag. Fra venstre: nestleder Gudmund Bratrud, sekr. Tor Larsen, leder Sverre R. Jansen, styremedlem Ove Bjerkan og styremedlem Borghild Moe.

 

Spennende blir det om vi kan arrangere vårt sommerprogram i juli mnd. slik vi har tenkt det. Det ligger i alle fall klart.

Og vi kan med begeistring melde at både Karsten Alnæs, Helge Hegerberg og Nils Aukan kommer tilbake.

Kommer i høst, om alt går som vi håper: Odd Williamsen, Sissel Engvig, Tom Kaasen og Knut Ødegård (husker dere han).

Vi tror det blir en fin tid.

Men enn så lenge må alle av oss vente, men dere skal høre mer fra oss når vi har fått informasjon om hvordan virusene utbrer seg mellom oss.

 

Det vi også kan melde er at årboken for 2020 på det nærmeste er ferdig for trykking og vi skal bringe og sende den ut så fort vi får det til. Det blir en stor leseopplevelse.

 

Velkommen til møte i Nordmøre Historielag. Sammen er vi sterke også mot virus.

 

For styret

Sverre R. Jansen

ÅRSMØTE I NORDMØRE HISTORIELAG ER UTSATT.

Årsmøtet og utdeling av Kuliprisen, som skulle finne sted lørdag den  28. mars 2020, er utsatt som følge av myndighetenes pålegg om møterestriksjoner.

Ny dato publiseres så snart situasjonen er avklart.

 

Styret i Nordmøre Historielag har besluttet å utdele Kuliprisen for 2020 til

HELGE HEGERBERG

 

Prisen er en statuett av Kulisteinen fra Smøla og et diplom.

 

Kjempestor interesse for Jan-Erik Larsens foredrag om Nordmøres fremtid.

Kjempestor interesse for Jan-Erik Larsens foredrag om Nordmøres fremtid.

 

Lokalene i Håndverkeren blei for liten for den store forsamlinga som ønska å høre Jan-Erik Larsen snakke om Nordmøres fremtid. Leder Sverre Jansen måtte 20 minutter før møtet skulle begynne, stenge dørene og sette opp plakat om at lokalet var fullt!  Det er ytterst sjelden møtene begynner et kvarter før de skal, men når lokalet var fullt, var det jo bare å starte.

 

 

Den store forsamlinga fikk virkelig valuta for pengene – for Jan-Erik Larsen var i god form, som det heter på idrettsspråket.  Han gjorde det klart at han ikke satt med noen fasit på framtida til Nordmøre, men at han hadde mange tanker og idéer, som han ville dele med forsamlinga.

Alle de som er opptatt av Nordmøre, vil han tro godt om. Alle vil Nordmøre vel og det beste for byen og distriktet.  Vi måtte ha kjærlighet og ærlighet til temaet.

Sjøl var han bekymra for utviklinga på Nordmøre og hva som egentlig er Nordmøre i dag. Det var opprinnelig 13 kommuner – som de siste åra er blitt redusert, ved at 2 er gått til Trøndelag og 1 er gått til Romsdal.

Utviklinga ellers er at vi på alle måter er blitt færre, noe som har skapt problem for oss, for vi holder ikke tritt med utviklinga rundt oss.

 

 

Det frie ordskiftet – det å være uenig – det er blitt vanskeligere i dag. Polarisering av samfunnsdebatten gagner ikke vår sak. Han viste til de formelle, kulturelle og relasjonelle rammer. Av disse er det de formelle som kan være viktigst, sjøl om kultur og relasjoner betyr mye for folk. Nye undersøkinger viser at det er ulike oppfatninger til dette – de unge har et meir avslappa forhold til de formelle rammene, mens de eldre dels er svært opphengt i dem.

Han trodde på sterkere byregioner og meinte byen skulle gått sammen med flere av sine nærmeste nabokommuner for lengst. Da kunne det vært skapt en attraktiv byregion, der det hadde vært godt å bo, lett å finne arbeide og utdanningsmuligheter.  Undersøkinger har vist at folk ønsker å bo i et område som gir dem noe meir enn å ha en jobb.

Møre og Romsdal er et sterkt formelt fylke, veldrevet og har enorm makt. Fylket og fylkeskommunen er en sterk enhet, Nordmøre har som enhet nærmest slutta å fungere. De andre fogderiene står langt sterkere sammen, slik at det er lett å se bort fra oss.  Banda mellom kommunene på Nordmøre virker å bli svakere og svakere.

Hvordan er bildet i dag?  Det er ødeleggende med den diskusjonen vi har på Nordmøre i dag – med dårlig tone mellom aktørene. En må være så ærlig å si at Nordmøre har sakka akterut på flere områder. Den negative befolkningsutviklinga er svært alvorlig for framtidsutsiktene.

Vi må slåss for at det sjukehusalternativet vi får i Kristiansund blir best mulig. Vi må legge til rette for kompetansearbeidsplasser. «Campus» blir utrolig viktig for byen med opp i mot 1000 studenter midt i bysentrum.  Men – vi må huske at fylket har en stor aksje i mange av de prosjektene som er planlagt! Vil det bli lett å få til det samme om vi flytter til Trøndelag? Hva kan Trøndelag tilby?

Jan-Erik Larsen meinte vi også har mange positive utviklingstrekk i Kristiansund, men vi snakker for dårlig om byen vår. Alle gode krefter må bidra i å snakke byen opp. Vi må bygge opp byen slik at den igjen kan bli regionsenter og vi må spille på lag med omlandet vårt.  Kristiansunderne er kjent for å være åpne og velvillige. Vi som har levd ei stund, må lytte til de unge. De tenker ikke slik som de eldre. Å være attraktiv er ikke noe som vedtas, det må skapes. Vi må bli så attraktiv at de unge vil bosette seg og leve i Kristiansund og på Nordmøre.

Larsen avslutta med å vise til KBK – som var noe av det beste som har skjedd i Kr.sund og Nordmøre. Trener Michelsen snakker om Nordmøre – og ikke så mye om Kr.sund.

Applausen viste at folk satte pris på det Larsen hadde foredratt. Det blei pause med kaffe og noe å bite i, og masse prat mellom benkeradene.

Etter pausa var det flere som tok ordet og blant annet etterlyste noen hvorfor Tidens Krav – Larsens tidligere avis – ikke var til stede og dekket foredraget. Sverre Jansen utfordra noen av de tidligere ordførere som var tilstede til en kommentar. En av dem meinte at Jan-Erik Larsen burde bli invitert til bystyret i Kristiansund og ta samme foredrag. En annen viste til at fjordabåten, som gikk til Kristiansund, hadde vært limet i Nordmøre. Når den slutta å gå, blei alt liksom endra. Jan-Erik Larsen avrunda med å si at byen kunne bli oppfatta som arrogant av omlandet. Det måtte byen gjøre noe med.  Den må gå foran og by meir på seg sjøl, bli positiv, åpen og raus!

 

 

Leder Sverre Jansen takka foredragsholderen med blomster og lagets gule sydvest!  Han takka den store forsamlinga for frammøtet og ønska folk velkommen til neste åpent møte 20. april, med forfatteren Karsten Alnæs.

 

Tor Larsen

sekretær

 

Nordmøres fremtid

Nordmøres fremtid

VELKOMMEN TIL MØTE I NORDMØRE HISTORIELAG, MANDAG 9. MARS 2020, KL. 19.00 I HÅNDVERKEREN.

Det er få av de vi har hatt som foredragsholdere i Nordmøre Historielag de siste årene, som har en så omfattende og sterk CV som Jan-Erik Larsen. Vi kjenner han som tidligere redaktør i Tidens Krav, som disponent i samme avis, som journalist, som statssekretær hos statsministeren og som aktiv driver av eget firma. Men vi kjenner han også som samfunnsdebattant, som dyktig møteleder og som foredragsholder.

Vi er litt usikre på hvem av disse posisjonene vi har spurt etter, men vi er glad for at han kunne komme og gi oss synspunkter på dagens tema:

NORDMØRES FREMTID.

Geografisk har det skjedd store forandringer. Flere kommuner kan neppe kalle seg nordmørskommuner lenger. Psykologisk har det også skjedd en forandring som hos noen; «Vi blir utradert som region», eller som hos andre: «Vi skal sannelig greie oss selv slik det har blitt». Noen litt apatisk, andre i kamphumør. Andre igjen ser etter nye muligheter; mot Trøndelag – skal utredes, eller mot en større kommunesammenslåing på Nordmøre.

Hva er det som må til for at kommunene på Nordmøre kan finne hverandre? Er det noen fremtid i å synes synd på seg selv? Er ikke det som skjer, og vil skje, menneskeskapt og kan finne en løsning langs den aksen.

Vi tror det blir en interessant kveld. Og kanskje kan noen få hjelp til avklaringer og litt lys over veien fremover.

Vi bare spør, men vi har innkalt Jan-Erik til å svare. Eller har vi det?

 

Møtene i Nordmøre Historielag er åpne for alle. Vi har enkel servering med loddsalg og det er flotte eldre årganger av årbøkene våre som loddes ut.

Du blir innkalt til møte via epost og vi ønsker å ha den rette epostadressen din.

Du kan lese om oss på vår «Hjemmeside» som er godt oppdatert med lokalhistorisk stoff: www.nordmorehistorielag.no

Eller du finner oss på Facebook-gruppen: Nordmøre Historielag. Der ønsker vi flere følgere.

Årboken selger vi på våre møter og du er hjertelig velkommen som medlem.

 

Neste møte er årsmøte lørdag 28. mars kl. 12.00, med vanlige årsmøtesaker og utdeling av Kuliprisen.

 

For styret

Sverre R. Jansen

Terje Holm om ferjene på Nordmøre i Nordmøre Historielag.

Terje Holm om ferjene på Nordmøre i Nordmøre Historielag.

Mandag kveld hadde Nordmøre Historielag et nytt åpent møte. Leder Sverre Jansen kunne ønske en fullsatt sal i Håndverkeren velkommen til Terje Holms fortelling om ferjene på Nordmøre.  Det var nok mange som så fram til en interessant time.

Og Terje Holm skuffet ikke! Han kunne fortelle at Nordmøre var svært tidlig ute med ferjer. Allerede i 1923 frakta skøyta Arnljot tre biler over Tingvollfjorden, men den første «riktige» ferja kom i 1928. Den kom i rute over en anna nordmørsfjord, på strekninga Kvanne – Rykkjem, først med ei innleid ferje og i 1929 med fylkets første spesialbygde ferje, Kvanne – Røkkum 1. På tidlig 1930-tall kom det flere ferjeruter på indre Nordmøre: Eidsøra – Fjøseide i 1933 og Flemma – Sandvika i 1935.

Årsaka til at Møre og Romsdal kom så tidlig med ferjeruter, var i følge Holm veiingeniøren ved veivesenet, Elias Grønningsæther, og kristiansunderen Wilhelm Dall. Da jernbaneplanen for fylket ikke kunne gjennomføres, utarbeidet Grønningsæther en kompensasjonsplan med nye ferjestrekninger.

Også Kristiansund kom tidlig i gang med ferjedrift. Wilhelm Dall og andre i Kristiansundsområdet starta Nordmøre Fergeselskap i 1932 og fikk bygd ferja Gaute, som tok 10 personbiler eller 6 busser – Norges største ferje på denne tida. Ferjestrekninga var Kristiansund – Kvisvik og fra Kvisvika kunne folk kjøre med Oppdal Auto på den ferdige strekninga Kvisvik – Sunndal – Oppdal og dermed knyttes til jernbanenettet.

Noen år etter kom den neste ferja til Kristiansund, Trygge, som blei bygd på Storvik mekaniske verksted på Dale. Det var staten som finansierte den, og i 1938 kunne den åpne ruta Kristiansund – Kvernes – Gjemnes – Torvikbukt.

Samme år kom ferjeruta Halsa – Kanestraum i gang med ferja Raana og seinere Farmann 1. Men tyskerne tok ferja, og først i 1948 kom denne strekninga i gang igjen.

Terje Holms kunnskap om ferjene og ferjestrekningene, krydra med mange historier, fenget de som var møtt fram. Han gikk gjennom den rivende ferjeutviklinga med nye ferjestrekninger – og nye og større ferjer og vi fikk bilder fra alle disse. På 1960-tallet startet det opp en rekke nye ferjeruter på ytre Nordmøre, der mange fikk en relativt kort levetid. Han var særlig opptatt av den nye ferjeruta Kristiansund – Engdal eller «fuglefluktlinja» som Adresseavisen kalte den. Med den flotte turistferja Geiranger fra 1937, som kunne holde 13 knops fart, var dette et godt reisealternativ mellom Kristiansund og Trondheim. Pådriver for ruta var småbruker Nils Vollsjø fra Engdal. Ferjeruta blei lagt ned i 1968, men i dag går hovedforbindelsen mellom Kristiansund og Trondheim over Engdal og Hemnekjølen.

Dampskipsrutene til Smøla, Hitra og Frøya blei lagt ned i 1957 og ei svært lang ferjerute kom i gang med en ombygd minesveiper – ferja Valldal. I 1959 kom den nye Smøla fra Aukra Bruk, ei usedvanlig flott ferje. Men den siste ferja i ruta, ferja Tustna, som kom etter at ruta til Frøya var slutt, var Terje Holms favorittferje.  Flere fra mannskapet på Tustna var til stede på møtet og kunne bekrefte at det var ei usedvanlig flott ferje, men også en god sjøbåt!

Terje Holm gikk gjennom endringene i ferjetrafikken, bygging av broer, veier og tunneler, som endra kartet på Nordmøre fullstendig. For oss som er glad i ferjene, særlig de gamle, var dette en opplevelsestime av de sjeldne!

Fra venstre: Kristian Fostervold, Wiggo Kanck og Knut Andresen tok turen til Kristiansund for å høre om fergehistoria.

Etter en lang applaus, takka Sverre Jansen for et glimrende foredrag og overrakte blomster og lagets sydvest. Etter pause med kaffe, kaker og utlodning, fikk folk kommentere og stille spørsmål. Jansen kunne tilslutt takke for oppmøtet og ønske folk velkommen tilbake 9. mars, når Jan Erik Larsen vil snakke om Nordmøres framtid.

 

Tor Larsen

sekretær

 

Ferjehistorien på Nordmøre

Ferjehistorien på Nordmøre

VELKOMMEN TIL MØTE I NORDMØRE HISTORIELAG MANDAG 24. FEBRUAR KL. 19.00 I HÅNDVERKEREN

 

Nordmøre har vært sentral i fergehistorien til Norges største fergefylke. Fergene var livsnerven som bandt by og land sammen. Og fergene vil fortsatt være viktige i mange år fremover.

Terje Holm

Det er ingen som kan fergehistorien som Terje. Han har kunnskap om dette tema som imponerer den kresne. Og han har vært redaktør og prosjektleder for boken: Med kaffe og svele over fjorden – Ferjehistorien på Nordmøre 1928- 1912.

Terje er også en flott medarbeider i Nordmøre Historielag og vi er stolte over at han nå kommer for å fortelle om historien til kanskje det viktigste kommunikasjonsmiddel vi har på Nordmøre.

Velkommen til en stor fergekveld med kommunikasjoner i sentrum.

 

Møtene i Nordmøre Historielag er åpne for alle. Vi har en enkel servering med loddsalg og det er flotte eldre årganger av våre årbøker som i hovedsak er premie.

Du blir innkalt til møte via epost og vi ønsker å ha den rette epostadressen din.

Du kan lese om oss på våre Hjemmesider som er godt oppdatert: www.nordmorehistorielag.no

eller du finner oss på Facebookgruppen: Nordmøre Historielag. Der ønsker vi flere følgere: så meld deg på.

Årboken for 2019 får du kjøpt på våre møter. Den er en flott gave.

Arkivet vårt er også åpent dersom du henvender deg til en av våre arkivarer. Mye interessant historisk stoff.

Neste møte er med Jan-Erik Larsen. Da gjelder det Nordmøres fremtid. Den er det ingen fasit på, men undringer og forundringer over.

For styret

Sverre R. Jansen

Humørfylt møte om Innlandet i Nordmøre Historielag.

Humørfylt møte om Innlandet i Nordmøre Historielag.

 

Mandag 20. januar starta Nordmøre Historielag sin møteserie for 2020.

Mange hadde møtt fram, til tross for været og tidvis stengt bro over Nordsundet. Lederen Sverre Jansen ønska spesielt kveldens foredragsholder, Tor Olsen – byens store Innlandshistoriker, velkommen. Han informerte de frammøtte om vårens program i Nordmøre Historielag og tok en presentasjon av foredragsholderen.

Tor Olsen fikk raskt de frammøtte i tale, men å kalle det et foredrag, er nok å dra strikken for langt! Han presenterte Innlandet fra sin egen barndomstid med utrolig masse bilder, som mange neppe hadde sett før. Det var en god blanding av Innlandet på 1940 og 1950-tallet, krydra med interessante historiske detaljer om Innlandet og artige historier. Som gammel lærer kan Tor Olsen kunsten å formidle og hadde en utrolig viten om folk og steder.

Vi blei kjent med «Sørom» og «Nordom» og ved hjelp av kart klarte han fortelle oss hvor grensene gikk – fra Thonhotellet og rett over øya til Røstskjærva, som lå ved naustene i Jonassenskjærva.  På 1940 og 1950-tallet var mye av gamle Innlandet fortsatt intakt. Han viste oss bygg og områder de fleste av oss bare hadde hørt om, bl.a. Port Arthur, Røstenga – der gravstedet ligger og Havna – bostedet til byens rikeste mann på 1690-tallet, Marcus Nissen, som har fått sundet oppkalt etter seg.

Han fortalte og viste bilder fra fengslet på Skjærtangen, som nok var heilt nytt for de fleste av oss.  Han forklarte at navnet Skjærva kom av svaberg ned mot sjøen. Han meinte Hønebukta kom av det gamle navnet på Innlandet – Heinøya – som dialektmessig blei Hennøen, som igjen kunne blitt «høne». Men dette var bare ei forklaring – andre hadde andre forklaringer.

Vi fikk se et godt utvalg av kjente menn (få kvinner) på Innlandet, som på søndagene «gikk mainn» – dvs fram og tilbake langs kaiene på søndags formiddag, mens de venta på at konene hadde søndagsmiddagen ferdig!

Han kunne fortelle at Innlandets «stolthet» er den gamle pissoaren på Sundbåtkaia. Området rundt Sundbåtkaia var sentrum på Innlandet og der var det mange forretninger og kiosker. Kioskene kalte seg fruktkiosker, men det var lite frukt å få, men til gjengjeld mye tobakk og sigaretter. Bedehuset lå i Skippergata eller Beatebakken, som den kalles i dag, og var et samlingspunkt for de fleste, sjøl om en ikke nødvendigvis var så kristelig interessert.

Vi fikk også høre mye om kanonene på Bautaen, som hadde ført en omflakkende tilværelse på Innlandet.

Kong Neptun var et av de andre fornøyelige innslaga vi fikk høre om.  Det var foreningen Innlendingen og Kåre Ryther som dreiv med han.  Kong Neptun-arrangementet med Rolf Kirkvaag på Idrettsplassen i 1958, samla over 8000 personer – et innlandsforetak, sa Tor Olsen.

Det var en svært fornøyd forsamling som ga Tor Olsen en lang applaus for et livfullt «foredrag». Leder Sverre Jansen overrakte historielagets gule sydvest og en fin blomsterbukett og var nesten målløs over Olsens innlandskunnskaper!

Han avslutta møtet med å minne  om neste møte – 24. februar, der Terje Holm vil fortelle og vise bilder om ferjehistoria på Nordmøre.

 

Tor Larsen

sekretær

 

OPPVEKST OG HISTORIE FRA INNLANDET.

VELKOMMEN TIL MØTE I NORDMØRE HISTORIELAG. MANDAG 20. JANUAR KL. 19.00 I HÅNDVERKEREN.

Dette er TOR OLSEN. Mange kjenner han igjen som en meget aktiv initiativtaker for idrettsanlegg i Kristiansund. Det gjelder ikke minst Braatthallen og nå sist Skøytehallen. Byen og distriktet er Tor stor takk skyldig for den jobben han har gjort for å få anleggene og aktiviteten rundt dem på plass. Mye har stått stille uten han og hans gode medhjelpere. Men paradoksalt nok er det ikke derfor vi har hyret han inn til et møte i Nordmøre Historielag. Det har vi gjort fordi han kan så mye om Innlandet. Han har vokst opp der, husker historien og er en glimrende forteller og har med seg gode og nye bilder av gamle strøk og bygninger.

Du kan ikke gå glipp av en slik kveld i Nordmøre Historielag. Vi som har hørt han tidligere gleder oss igjen. Nordmøre Historielag er i år 100 år. Det er en gammel institusjon, men med fornyet kraft. Og jubileet skal feires senere i år. Møtene i Nordmøre Historielag er åpne for alle. Vi har en enkel servering og loddsalg. Du blir innkalt til møtene via epost og vi ønsker din adresse om vi ikke allerede har den.

Du kan lese om oss på våre hjemmesider: www.Nordmorehistorielag.no

Eller du finner oss på Facebook: Navnet er Nordmøre Historielag. Meld deg på gruppen. Det er helt gratis.

Vi ønsker å selge vår årbok. Den forteller mye om Nordmøre og historien. Du får den kjøpt på møtene.

Husk også vårt arkiv som er en samling av gammel nordmørshistorie. Du finner oversikten på arkivet på våre hjemmesider. Arkivet kan besøkes etter avtale med våre arkivarer.

Neste møte er mandag 24. februar og da kommer fergeeksperten Terje Holm med ferge og kommunikasjonshistorie på Nordmøre.

For styret

Sverre R. Jansen

juli 2020
M T O T F L S
« jun    
 12345
6789101112
13141516171819
20212223242526
2728293031