Våre møter er åpne for alle. Her vil vi legge alle møtereferat, og innkallinger til nye møter.

Historisk kulturkveld med Ola Bræin

Historisk kulturkveld med Ola Bræin

Det var en forventningsfull forsamling som møtte opp på det åpne møtet til Nordmøre Historielag i Håndverkeren 11. februar. Kveldens «underholder» var Ola Bræin, som skulle fortelle og spille fra sin fars toneskatt. Lederen i Nordmøre Historielag, Sverre Jansen, ga en kort presentasjon av Bræin og var sjøl spent på hva Bræin ville «trekke opp av hatten« denne gang. Ola starta kvelden med en bruremarsj fra Valsøyfjord på sitt munnspill og slo an tonen på kvelden med den. Han overraska tilhørerne med å fortelle at han ikke spilte på noe instrument, før han var kommet i ungdomsalderen. Faren synes ikke at musikk var noe å satse på for barna. Ola var veldig fornøyd med det, han var en litt uvørn kar som heller ville stå på band ned Stallbakken og drive med idrett. Sjøl broren Edvard Fliflet fikk heller ikke noe instrument av faren, men han hadde musikkinteresse og holdt på med komponering uten at faren visste om det. Da faren likevel kom med en cello til Ola i ungdomsalderen, var ikke dette noe instrument å vise fram til kameratene, syntes han. Så han fikk kjøpt seg et munnspill, som han viste faren, noe faren ikke blei særlig begeistra for! Vi fikk høre flere stykker på munnspillet, henta fra farens musikalske skattekiste. Det var etter moras bortgang på syttitallet at Ola under opprydding fant en masse nedtegna folketoner etter faren. Henning Sommero blei kontakta og den dagen han kom til byen og fikk se samlinga, blei det mye folketonesang i Ole Jullums gate! Det var etter dette at Ola virkelig begynte å spille munnspill og sette seg inn i farens folketoneskatt, som viste seg å inneholde 1000 melodier! Han fortsatte å gi oss eksempler på denne toneskatten, der de færreste av tilhørerne kunne tittelen på melodiene, men der de likevel gjenkjente flere av melodiene. Det var en variasjon av litt dystre mollstemte melodier til de lyse og vare. Sammen med organist Tor Strand har Ola Bræin gjort sitt til at denne toneskatten har kommet ut til folk. Men også Henning Sommero og andre har vært med på å bringe Edvard Bræins samling ut til folk. Han hadde også lyst til å gi ut en del melodier og tekst i bokform, og kom i kontakt med kunstneren Nils Fiske fra Frei, som laga flotte illustrasjoner. Bræin viste fram bøkene og han så på bøkene som kunstverk, takket være Fiske! Det Ola Bræin ikke visste, var at Nils Fiske satt i forsamlinga – og Fiske fikk da flere «godord» fra Bræin og stor applaus fra forsamlings. Den store toneskatten Edvard Bræin hadde samla, var det lokale tonekunstnere som sto bak. Vi fikk presentert noen av disse personene og melodier de sto bak. Ola Bræin avslutta slik han begynte – med en bruremarsj, denne gang fra Øre. Han betegna denne som en av de flotteste han kjente til – noe salen sikkert slutta seg til, for den var fin! Applausen etterpå viste at forsamlinga hadde hatt en opplevelsesrik kveld! Etter denne flotte kulturhistorietimen, kunne Kristian Fostervold i forsamlinga fortelle at Arild Andresen (utflytta kristiansunder) og han, hadde reist i Edvards Bræins fotefar på Nordmøre og snakka med folk på gardene han besøkte. Resultatet var at Arild Andresen laga ei flott utstilling i Kristiansand – ei utstilling Kr.sund og Nordmøre også skulle fått sett! Dermed var en kommet fram til pause med kaffe og rundstykker, utlodning og prat i lokalet. Mange nytta høvet til en prat med Ola Bræin og kjøp av hans bøker. Etter pausa presenterte Sverre Jansen boka «Leksikon om lys og mørke» av Simon Stranger – som fortalte om jødeforfølgelser og Henry Rinnan. Herdis Marsteen hadde laga til en artig lokalhistorisk quiz. Sverre Jansen takka Ola Bræin for en flott kveld, overrakte historielagets gule sydvest og en stor blomsterbukett og ønska forsamlinga tilbake til nytt åpnet møte 18. mars. Tor Larsen sekretær Ola Bræin med sitt lille instrument, hvor han «tryller» fram folkemelodiene faren Edvard Bræin har nedtegnet.   Foto Terje Holm. Nils Fiske og Ola Bræin: Nils Fiske hadde illustrert bøkene med folketoner fra Edvard Bræin, som Ola Bræin og Henning Sommerro hadde samlet og gitt ut.
«Tonekåseri med munnspill» Ola Bræin

«Tonekåseri med munnspill» Ola Bræin

MØT HAN PÅ MØTE I NORDMØRE HISTORIELAG MANDAG 11.FEBRUAR KL. 19.00 I HÅNDVERKERN.

Det er Ola Bræin vi snakker om. Han kommer med det vi har kalt «Tonekåseri med munnspill»

Ola er født og vokste opp i Kristiansund som sønn av organist, komponist og folketonesamler Edvard Bræin. Han har i mange år vært leder av skolepsykologisk kontor for Indre Nordmøre og bor i Sunndal. Etter godt voksen alder fant han fram et kromatisk munnspill og lærte seg å spille etter noter. Han har holdt mange konserter, blant annet i over 60 kirker rundt om og kommer altså nå til Nordmøre Historielag for å fortelle og spille.

Her blir det mye nordmørsstoff til annerledes tilberedt enn det vi er vant til.
Det blir Quiz ved HERDIS MARSTEEN. Skjerp hukommelsen.!!!!!!!!!!!!!!

Vi har en enkel servering og loddsalg. Møtene i Historielaget er åpne for alle. Vi innkaller via epost og er opptatt av at vi har din adresse og rett epost.

Du kan lese mer om Nordmøre Historielag og våre årbøker på hjemmesidene våre: www. nordmorehistorielag.no
Vi kommuniserer også via vår epost: post@nordmorehistorielag.no

Neste møte blir mandag 18.mars. Da kommer Petter Ingeberg og forteller om forberedelsene til bind 7 av Kristiansunds historie.

For styret
Sverre R. Jansen

Spennende om lakselordene på Nordmøre

Spennende om lakselordene på Nordmøre

Tommy Fossum «i sitt rette element». Foto Terje Holm

Mandag 14. januar var første møte i vårsemesteret i Nordmøre Historielag. Da var det sunndalingen Tommy Fossum, som var kveldens foredragsholder. Til tross for snøvær, møtte et 50 talls medlemmer og andre interesserte opp for å høre Fossum foredra om lakselordene i Sunndal. I flere år har han arbeidet med dette spennende stoffet, som har resultert i boka «Våre ladyer og lakselorder», som nettopp er utkommet. Hans foredrag tok utgangspunkt i denne boka.

Forsamlinga fikk være med på en spennende tur med lorder og ladyer som hadde holdt til i Eikesdal, Sunndal og Surnadal, med størst vekt på de som kom til Sunndal. Disse lordene var representanter fra den velstående eliten i Storbritannia som kom til Norge spesielt for å drive med laksefiske – ansett for å være den ypperste sportsaktivitet for denne eliten.


Han tok utgangspunkt i William Bromley -Davenport, som kom til Rauma i 1849 og seinere kjøpte Fiva gard. Det var starten på de engelske lakselordenes «inntog» rundt om i nordfylket. En av personene vi fikk høre mye om – var jarlen av Leicester, Thomas William Coke. Her hadde Fossum fått tak i masse bilder av hans slott Holkham Hall, et slott som på enkelte områder overgår slottet i Oslo. I 2018 fant etterkommere etter tidligere statsarkivar Anders Todal en korrespondanse mellom Todal, som forøvrig hadde vært lærer i Sunndal, og en engelskmann, som viste jarlens fiskedagbok. Det har gitt mange interessante opplysninger om laksefisket og elvene fra 1857 – 1868.

Ethelbert Lort Phillip, reiselivsbaron, forretningsmann og eventyrer, var også en mann som har satt store spor etter seg i Sunndal og naboområdene. Mange kjenner til hans «eventyrhytter» – Phillipshaugen i Øksendal, Vangshaugen og Phillips House i Todalen (meir kjent som Todalshytta). Flere av hyttene blei leid ut til andre «Country Gentlemen». Fossum var imponert over fisket engelskmennene dreiv – bare stangfiske med fluer fra land eller fra båt – et fiske de fastboende ikke forsto og rista på hodet av. Men fisk fikk de – ufattelig mengder. 5 mann med sine fluestenger fiska 2,8 tonn laks på en sommer! Og det var ikke smålaks de vanligvis fikk – rekorden var laks på 28 kg, men fisk på 15 – 20 kg var det vanlige, som Fossum viste mange bilder av.

Frua på Elverhøy – Lady Barbara Arbuthnott. fikk vi som ventet høre om, men ikke så mye. Han viste imidlertid til boka og ikke minst musikkteateret «Layd Arbuthnott» – som hvert år spilles på Sunndalsøra og som han anbefalte sterkt.

Han avslutta med å takke for støtte til utgivelse av boka gjennom Jan H. Leithes Minnefond., som hadde gjort sitt til at bokprosjektet kunne gjennomføres.

Forsamlinga var tydelig fornøgd med foredraget. Han fikk overlevert historielagets gule sydvest og blomster av lederen i Nordmøre Historielag, Sverre Jansen. Det var mange som benyttet sjansen til å sikre seg bok og forfatterhelsing.

Etter pausa fikk Fossum mange spørsmål, som han besvarte så godt han kunne. Sverre Jansen takka for et flott oppmøte i snøværet og ønska alle velkommen tilbake mandag 11. februar, da Ola Bræin – også fra Sunndal, vil spille og fortelle.

Tor Larsen
sekretær

LAKSELORDENE OG LADYENE

Tommy Fossum har nettopp utgitt en bok om lakselordene og våre ladyer. Boken handler om de første britiske sportsfiskerne som kom til Nordmøre og Romsdal. Dette er fiskere som har satt spor etter seg på Nordmøre og vi feirer en av historiene med Lady Barbara Arbuthnott hvert år i Sunndal. Men det finnes steder og historier etter dette toppsjiktet av personer både i Surnadal, Oppdal og Nesset. Det er spennende historier som ikke alltid hadde en lykkelig utgang. G!RF�)

Det er dette som er tema på det første møte i Nordmøre Historielag våren 2019.

Velkommen til Håndverkern i Kristiansund mandag 14. januar kl. 19.00

Vi har en enkel servering og loddsalg. Møtene i Historielaget er åpne for alle. Vi innkaller via epost og er opptatt av at vi har din adresse og rett epost.

Du kan lese mer om Nordmøre Historielag på våre hjemmesider: http://www.nordmorehistorielag.no

Vi kommuniserer også via vår epost: post@nordmorehistorielag.no

Neste møte er mandag 11. februar med Ola Bræin – «Tonekåseri med munnspill».

Nordmøre Historielag fikk mange nye medlemmer i 2018, men vi ønsker flere. Meld deg inn!

For styret

Sverre R. Jansen

Julelunsj 14. desember 2018

Julelunsj 14. desember 2018

Nordmøre historielag arrangerte sin tradisjonelle julelunsj i Håndverkeren fredag 14. desember. Vi fikk nydelig, tradisjonell mat fra Sjøstjerna.

Ove Bjerkan fortalte om sin nylige reise langs sørgrensen til Russland  fra Kaukasus til Sentral-Asia – med spesiell vekt Turkmenistans hovedstad , marmorbyen Ashgabat.

Hedvig Wist fortalte om en nydelig bordduk av grønn filt hun fikk tegnet av broderiforretning Sognes og selv broderte.

 

Julelunsj 2018

INNBYR TIL JULELUNSJ I HÅNDVERKERENS LOKALER FREDAG DEN 14. DESEMBER KL. 12.00.

Det er Løvold hos Sjøstjerna som ordner lunsjen. Den blir god og vi ser fram til et flott felleskap denne førjulsformiddagen.

Foredragsholder blir Ove Bjerkan. Han har nylig kommet hjem fra en lang reise langs sørgrensen til Russland og tar oss med på en tur til deler av tidligere Sovjetunionen – fra Kaukasus til Sentral-Asia – med spesiell vekt Turkmenistans hovedstad , marmorbyen Ashgabat. Det blir en spennende reise.
Hedvig Wist vil også fortelle en historie om en juleduk fra Agnes Sognnæs eftf. Se Terje Holms artikkel i årets årbok

Medlemmer betaler 150 ,- for julelunsjen. Historielaget subsidierer resten.
Påmelding skjer til undertegnede senest søndag 9. desember.
Det er plass til ca. 30 stk. Og den som melder først får plass.

Neste møte er 14. jan. Da kommer Tommy Fossum og presenterer boken sin:
«Våre ladyer og lakselorder»

Vennligst
Sverre R. Jansen
post@nordmorehistorielag.no/ 91628622

 

Rolf Øidvin presenterte vikinghistorie og sagn fra Bremsnes i Nordmøre Historielag.

Rolf Øidvin presenterte vikinghistorie og sagn fra Bremsnes i Nordmøre Historielag.

Foto: Tingsteiner» på Bremsnesgårdens jorde.  (Frå Nordmøre Museum si fotosamling)

Rolf Øidvin klarte på en imponerende måte å formidle riktig gammel historie fra Bremsnes til en stor forsamling på Nordmøre Historielags åpne temamøte mandag 12. november. Hans foredragstittel var «Tingstedet på Bremsnes som sted for en maktelite i jernalderen og vikingtid.»


Han fortalte at i samarbeide med Averøy kommune hadde en del historisk interesserte personer danna ei forening som skulle gå grundig inn på steinsirkelen vest for den gamle ferjekaia på Bremsnes og se hva slags historikk en kunne finne ut rundt den. En hadde kommet fram til at steinene kunne være plassert her for 3000 år sida og at det er gjort en masse oldsakfunn og trolig funn etter mange bygninger og gravrøyser, som fortalte at dette hadde vært et relativt stort samfunn. Foreninga hadde arrangert historiedager både i fjor og i år på dette stedet, og hadde idéer om å få til mye større markeringer etter hvert.

Øidvin tok oss med fra gamle sagn om sagnfiguren Bruse og fram mot vikingtida, og mange kjente personer fra Snorres sagaer. Mange kart og ikke minst gode tegninger og slektsoversikter han sjøl sto bak, passa godt til framføringa. Ragnvald Mørejarl var en sentral person i denne framstillinga om de mektige menn, som hadde tilhold og sterk tilknytting til Bremsnes og hvordan inngifte sørga for å holde ætta ved makta.

Forsamlinga fikk en inngående historisk rundtur fra Gardarike via Norge og land i sør og vest i Europa. Øidvin klarte å trekke tråder mellom kjente og mindre kjente historiske personer, sjøl om det ikke var lett å følge det persongalleriet han presenterte! Men møtedeltakerne kan nok etter dette foredraget forbindelsen fra kong Jaroslav i Gardarike og deler av hans slekt til norske vikingkonger og vikinghøvdinger.

Innimellom alle personene vi hørte om, gikk Øidvin også grundig inn på steinringen ved ferjeleiet, der Harald Hårfagre fikk skåret av sitt lange hår. Han meinte at denne ringen måtte ha en religiøs kultisk betydning og ga mange eksempler på at dette kunne være riktig oppfatning, men avslutta med at dette var vanskelig å få bekrefta. Han håpa at en kunne foreta grundigere undersøkinger i jorda og trekke inn fagfolk. Enkelte av de funn som gjort – er beskrevet for flere hundre år sida av «kompetente» folk som biskop Schønning.

Leder i Nordmøre Historielag takka for et inspirerende og noe annerledes foredrag, som forsamlinga satte pris på og overbrakte blomster og historielagets sydvest. Han fortalte også at den gode oppslutninga om de åpne møtene har medført en god del nye medlemmer for historielaget i høst.

Denne gangen blei ikke pausa så lang, men folk fikk tid til kaffe og kake og sjølsagt prat. Møtet blei avrunda med en historisk Nordmørsquiz, som Herdis Marstein sto for. Den viste at sjøl om det satt mange med god historisk kunnskap i salen, var det ikke alltid lett å finne fram til riktige svar!

Sverre Jansen takka for frammøtet og minnet om påmelding til julebordet 14. desember.

Tor Larsen
sekretær

HVA ER DET MED BREMSNES OG HARALD HÅRFAGRE. HAR DE NOE TIL FELLES?

HVA ER DET MED BREMSNES OG HARALD HÅRFAGRE. HAR DE NOE TIL FELLES?

Nordmøre museum. Harald Hårfagres barbershop

Rolf Øydvin har svar på det og vet mye om det som er historien om Bremsnes som historisk sted.

Du treffer han og historien i Håndverkeren mandag den 12. november kl. 19.00 i Nordmøre Historielags regi.

Rolf Øydvin

Harald Hårfagre var reisekongen. Han hadde ingen hovedstad, men reise med hæren sin nordover til Lade. Var to korte turer til Nordmøre og Romsdal og Sunnmøre for å ta nytt land og herredømme. Det greide han og vi husker også slaget ved Hafrsfjord som var avgjørende for samlingen av riktet.

Og etter slaget i 872 drar han til Ragnvald jarl på Møre. Her fikk han skikkelig bad og fikk klippet det lange håret sitt. Det var ti år siden sist. Skal ha vært så praktfullt at Ragnvald jarl som klipte det kalte han Harald Hårfagre.

Noe av dette er sikkert rett. Men Rolf Øydvin vet mer og kan mye om det som er planene for kultstedet Bremsnes med steinene og treet ved det gamle fergeleiet.

Velkommen til møte i Nordmøre Historielag. Det er åpent for alle. Vi har utlodning og salg av bøker. Kaffe og litt kake.

Neste samling er julelunsj den 14. desember. Da vil Ove Bjerkan fortelle om sin reise langs sørgrensen av Russland. Det er på melding til lunsjen.
Bruk vår e-post: post@nordmorehistorielag.no og se våre hjemmesider: nordmorehistorielag.no

Årboken er en meget flott julegave. Til salgs hos Ark i Kristiansund eller epost.

For Historielaget

Sverre R. Jansen
Styreleder.

Stor mimrekveld om Clausenengq i historielaget!

Stor mimrekveld om Clausenengq i historielaget!

Massevis av godt voksne «clausenengere» dominerte en fullsatt sal i Håndtverkeren 29. oktober 2018. Kristian Fostervold, som flytta til Molde og blei lærer der, inviterte til mimrekveld om oppveksten på Clausenenga på det åpne møtet til Nordmøre Historielag. Det var tydelig at mange ville høre om – og gjenkjenne – sitt oppvekstområde på 1950 og 1960 – tallet.

Fostervold var sønn til læreren Knut Fostervold og sjukepleieren Anna Fostervold, som var typiske «bona», som ungene her i byen kalte alle som ikke var fra byen og ikke snakka bymål. Men familien fant seg godt tilrette i Clausenenga og faren fikk stor interesse for fotball og særlig CFK , som han blei en ivrig tilhenger av.

Fostervold var opptatt av at forholda for barna var heilt ulik slik den er i dag. Han var utrolig glad for å få vokse opp som liten gutt og oppleve at de nærmest kunne gjøre som de ville. Den gang satt ikke barna mye inne, men var ute så mye de kunne, der de organiserte all virksomhet sjøl i motsetning til situasjonen i dag. Fra å leike «cowboy og indianer» opp i Fløya, til fotballkamper dels på «Idrett» eller på småløkker i nabolaget og leikeaktiviteter rundt husene. Han poengterte at denne organiseringa var svært viktig for barnas seinere utvikling.

Foredragsholderen kunne kunsten å formidle og hadde tilhørerne «i sin hule hånd». Det var tydelig at svært mange kjente seg igjen i alle episodene som Fostervold øste opp fra sine mange artige opplevelser, og latteren satt løst! Han hadde mange kjente i salen og disse satte han i samband med spesielle opplevelser – noe folk likte. «Klinkis» var en av hans store interesser og han kunne fortelle at han vant penger på dette spillet, nok til at han hadde penger til ukentlig kino og mere til. 

En hadde inntrykk av at de som var tilstede var godt fornøyd med å gjenoppleve sin barndom – og ungdom. Sjelden har applausen vart lenger enn da Kristian Fostervold avslutta sitt «foredrag».

Etter pausa med kaffe, mat og prat, var det noen spørsmål og kommentarer fra forsamlinga. Lederen i Nordmøre Historielag, Sverre Jansen, kunne takke for et sprudlende foredrag og overrakte historielagets gule sydvest og en fin blomsterbukett til Fostervold. Han avslutta møtet med å minne om neste møte 12. november, da Rolf Øidvin kommer og forteller om Harald Hårfagre og Bremsnes.

Tor Larsen
sekretær

februar 2019
M T O T F L S
« jan    
 123
45678910
11121314151617
18192021222324
25262728  
Historisk kulturkveld med Ola Bræin

Historisk kulturkveld med Ola Bræin

Det var en forventningsfull forsamling som møtte opp på det åpne møtet til Nordmøre Historielag i Håndverkeren 11. februar. Kveldens «underholder» var Ola Bræin, som skulle fortelle og spille fra sin fars toneskatt.

Lederen i Nordmøre Historielag, Sverre Jansen, ga en kort presentasjon av Bræin og var sjøl spent på hva Bræin ville «trekke opp av hatten« denne gang. Ola starta kvelden med en bruremarsj fra Valsøyfjord på sitt munnspill og slo an tonen på kvelden med den. Han overraska tilhørerne med å fortelle at han ikke spilte på noe instrument, før han var kommet i ungdomsalderen. Faren synes ikke at musikk var noe å satse på for barna. Ola var veldig fornøyd med det, han var en litt uvørn kar som heller ville stå på band ned Stallbakken og drive med idrett. Sjøl broren Edvard Fliflet fikk heller ikke noe instrument av faren, men han hadde musikkinteresse og holdt på med komponering uten at faren visste om det.
Da faren likevel kom med en cello til Ola i ungdomsalderen, var ikke dette noe instrument å vise fram til kameratene, syntes han. Så han fikk kjøpt seg et munnspill, som han viste faren, noe faren ikke blei særlig begeistra for!

Vi fikk høre flere stykker på munnspillet, henta fra farens musikalske skattekiste. Det var etter moras bortgang på syttitallet at Ola under opprydding fant en masse nedtegna folketoner etter faren. Henning Sommero blei kontakta og den dagen han kom til byen og fikk se samlinga, blei det mye folketonesang i Ole Jullums gate!
Det var etter dette at Ola virkelig begynte å spille munnspill og sette seg inn i farens folketoneskatt, som viste seg å inneholde 1000 melodier! Han fortsatte å gi oss eksempler på denne toneskatten, der de færreste av tilhørerne kunne tittelen på melodiene, men der de likevel gjenkjente flere av melodiene. Det var en variasjon av litt dystre mollstemte melodier til de lyse og vare.
Sammen med organist Tor Strand har Ola Bræin gjort sitt til at denne toneskatten har kommet ut til folk. Men også Henning Sommero og andre har vært med på å bringe Edvard Bræins samling ut til folk.

Han hadde også lyst til å gi ut en del melodier og tekst i bokform, og kom i kontakt med kunstneren Nils Fiske fra Frei, som laga flotte illustrasjoner. Bræin viste fram bøkene og han så på bøkene som kunstverk, takket være Fiske! Det Ola Bræin ikke visste, var at Nils Fiske satt i forsamlinga – og Fiske fikk da flere «godord» fra Bræin og stor applaus fra forsamlings.

Den store toneskatten Edvard Bræin hadde samla, var det lokale tonekunstnere som sto bak. Vi fikk presentert noen av disse personene og melodier de sto bak.
Ola Bræin avslutta slik han begynte – med en bruremarsj, denne gang fra Øre. Han betegna denne som en av de flotteste han kjente til – noe salen sikkert slutta seg til, for den var fin!
Applausen etterpå viste at forsamlinga hadde hatt en opplevelsesrik kveld!

Etter denne flotte kulturhistorietimen, kunne Kristian Fostervold i forsamlinga fortelle at Arild Andresen (utflytta kristiansunder) og han, hadde reist i Edvards Bræins fotefar på Nordmøre og snakka med folk på gardene han besøkte. Resultatet var at Arild Andresen laga ei flott utstilling i Kristiansand – ei utstilling Kr.sund og Nordmøre også skulle fått sett!

Dermed var en kommet fram til pause med kaffe og rundstykker, utlodning og prat i lokalet. Mange nytta høvet til en prat med Ola Bræin og kjøp av hans bøker.

Etter pausa presenterte Sverre Jansen boka «Leksikon om lys og mørke» av Simon Stranger – som fortalte om jødeforfølgelser og Henry Rinnan. Herdis Marsteen hadde laga til en artig lokalhistorisk quiz.
Sverre Jansen takka Ola Bræin for en flott kveld, overrakte historielagets gule sydvest og en stor blomsterbukett og ønska forsamlinga tilbake til nytt åpnet møte 18. mars.

Tor Larsen
sekretær

Ola Bræin med sitt lille instrument, hvor han «tryller» fram folkemelodiene faren Edvard Bræin har nedtegnet.

 

Foto Terje Holm. Nils Fiske og Ola Bræin:
Nils Fiske hadde illustrert bøkene med folketoner fra Edvard Bræin, som Ola Bræin og Henning Sommerro hadde samlet og gitt ut.

«Tonekåseri med munnspill» Ola Bræin

«Tonekåseri med munnspill» Ola Bræin

MØT HAN PÅ MØTE I NORDMØRE HISTORIELAG MANDAG 11.FEBRUAR KL. 19.00 I HÅNDVERKERN.

Det er Ola Bræin vi snakker om. Han kommer med det vi har kalt «Tonekåseri med munnspill»

Ola er født og vokste opp i Kristiansund som sønn av organist, komponist og folketonesamler Edvard Bræin. Han har i mange år vært leder av skolepsykologisk kontor for Indre Nordmøre og bor i Sunndal. Etter godt voksen alder fant han fram et kromatisk munnspill og lærte seg å spille etter noter. Han har holdt mange konserter, blant annet i over 60 kirker rundt om og kommer altså nå til Nordmøre Historielag for å fortelle og spille.

Her blir det mye nordmørsstoff til annerledes tilberedt enn det vi er vant til.
Det blir Quiz ved HERDIS MARSTEEN. Skjerp hukommelsen.!!!!!!!!!!!!!!

Vi har en enkel servering og loddsalg. Møtene i Historielaget er åpne for alle. Vi innkaller via epost og er opptatt av at vi har din adresse og rett epost.

Du kan lese mer om Nordmøre Historielag og våre årbøker på hjemmesidene våre: www. nordmorehistorielag.no
Vi kommuniserer også via vår epost: post@nordmorehistorielag.no

Neste møte blir mandag 18.mars. Da kommer Petter Ingeberg og forteller om forberedelsene til bind 7 av Kristiansunds historie.

For styret
Sverre R. Jansen

Spennende om lakselordene på Nordmøre

Spennende om lakselordene på Nordmøre

Tommy Fossum «i sitt rette element». Foto Terje Holm

Mandag 14. januar var første møte i vårsemesteret i Nordmøre Historielag. Da var det sunndalingen Tommy Fossum, som var kveldens foredragsholder. Til tross for snøvær, møtte et 50 talls medlemmer og andre interesserte opp for å høre Fossum foredra om lakselordene i Sunndal. I flere år har han arbeidet med dette spennende stoffet, som har resultert i boka «Våre ladyer og lakselorder», som nettopp er utkommet. Hans foredrag tok utgangspunkt i denne boka.

Forsamlinga fikk være med på en spennende tur med lorder og ladyer som hadde holdt til i Eikesdal, Sunndal og Surnadal, med størst vekt på de som kom til Sunndal. Disse lordene var representanter fra den velstående eliten i Storbritannia som kom til Norge spesielt for å drive med laksefiske – ansett for å være den ypperste sportsaktivitet for denne eliten.


Han tok utgangspunkt i William Bromley -Davenport, som kom til Rauma i 1849 og seinere kjøpte Fiva gard. Det var starten på de engelske lakselordenes «inntog» rundt om i nordfylket. En av personene vi fikk høre mye om – var jarlen av Leicester, Thomas William Coke. Her hadde Fossum fått tak i masse bilder av hans slott Holkham Hall, et slott som på enkelte områder overgår slottet i Oslo. I 2018 fant etterkommere etter tidligere statsarkivar Anders Todal en korrespondanse mellom Todal, som forøvrig hadde vært lærer i Sunndal, og en engelskmann, som viste jarlens fiskedagbok. Det har gitt mange interessante opplysninger om laksefisket og elvene fra 1857 – 1868.

Ethelbert Lort Phillip, reiselivsbaron, forretningsmann og eventyrer, var også en mann som har satt store spor etter seg i Sunndal og naboområdene. Mange kjenner til hans «eventyrhytter» – Phillipshaugen i Øksendal, Vangshaugen og Phillips House i Todalen (meir kjent som Todalshytta). Flere av hyttene blei leid ut til andre «Country Gentlemen». Fossum var imponert over fisket engelskmennene dreiv – bare stangfiske med fluer fra land eller fra båt – et fiske de fastboende ikke forsto og rista på hodet av. Men fisk fikk de – ufattelig mengder. 5 mann med sine fluestenger fiska 2,8 tonn laks på en sommer! Og det var ikke smålaks de vanligvis fikk – rekorden var laks på 28 kg, men fisk på 15 – 20 kg var det vanlige, som Fossum viste mange bilder av.

Frua på Elverhøy – Lady Barbara Arbuthnott. fikk vi som ventet høre om, men ikke så mye. Han viste imidlertid til boka og ikke minst musikkteateret «Layd Arbuthnott» – som hvert år spilles på Sunndalsøra og som han anbefalte sterkt.

Han avslutta med å takke for støtte til utgivelse av boka gjennom Jan H. Leithes Minnefond., som hadde gjort sitt til at bokprosjektet kunne gjennomføres.

Forsamlinga var tydelig fornøgd med foredraget. Han fikk overlevert historielagets gule sydvest og blomster av lederen i Nordmøre Historielag, Sverre Jansen. Det var mange som benyttet sjansen til å sikre seg bok og forfatterhelsing.

Etter pausa fikk Fossum mange spørsmål, som han besvarte så godt han kunne. Sverre Jansen takka for et flott oppmøte i snøværet og ønska alle velkommen tilbake mandag 11. februar, da Ola Bræin – også fra Sunndal, vil spille og fortelle.

Tor Larsen
sekretær

LAKSELORDENE OG LADYENE

Tommy Fossum har nettopp utgitt en bok om lakselordene og våre ladyer. Boken handler om de første britiske sportsfiskerne som kom til Nordmøre og Romsdal. Dette er fiskere som har satt spor etter seg på Nordmøre og vi feirer en av historiene med Lady Barbara Arbuthnott hvert år i Sunndal. Men det finnes steder og historier etter dette toppsjiktet av personer både i Surnadal, Oppdal og Nesset. Det er spennende historier som ikke alltid hadde en lykkelig utgang. G!RF�)

Det er dette som er tema på det første møte i Nordmøre Historielag våren 2019.

Velkommen til Håndverkern i Kristiansund mandag 14. januar kl. 19.00

Vi har en enkel servering og loddsalg. Møtene i Historielaget er åpne for alle. Vi innkaller via epost og er opptatt av at vi har din adresse og rett epost.

Du kan lese mer om Nordmøre Historielag på våre hjemmesider: http://www.nordmorehistorielag.no

Vi kommuniserer også via vår epost: post@nordmorehistorielag.no

Neste møte er mandag 11. februar med Ola Bræin – «Tonekåseri med munnspill».

Nordmøre Historielag fikk mange nye medlemmer i 2018, men vi ønsker flere. Meld deg inn!

For styret

Sverre R. Jansen

Julelunsj 14. desember 2018

Julelunsj 14. desember 2018

Nordmøre historielag arrangerte sin tradisjonelle julelunsj i Håndverkeren fredag 14. desember. Vi fikk nydelig, tradisjonell mat fra Sjøstjerna.

Ove Bjerkan fortalte om sin nylige reise langs sørgrensen til Russland  fra Kaukasus til Sentral-Asia – med spesiell vekt Turkmenistans hovedstad , marmorbyen Ashgabat.

Hedvig Wist fortalte om en nydelig bordduk av grønn filt hun fikk tegnet av broderiforretning Sognes og selv broderte.

 

Julelunsj 2018

INNBYR TIL JULELUNSJ I HÅNDVERKERENS LOKALER FREDAG DEN 14. DESEMBER KL. 12.00.

Det er Løvold hos Sjøstjerna som ordner lunsjen. Den blir god og vi ser fram til et flott felleskap denne førjulsformiddagen.

Foredragsholder blir Ove Bjerkan. Han har nylig kommet hjem fra en lang reise langs sørgrensen til Russland og tar oss med på en tur til deler av tidligere Sovjetunionen – fra Kaukasus til Sentral-Asia – med spesiell vekt Turkmenistans hovedstad , marmorbyen Ashgabat. Det blir en spennende reise.
Hedvig Wist vil også fortelle en historie om en juleduk fra Agnes Sognnæs eftf. Se Terje Holms artikkel i årets årbok

Medlemmer betaler 150 ,- for julelunsjen. Historielaget subsidierer resten.
Påmelding skjer til undertegnede senest søndag 9. desember.
Det er plass til ca. 30 stk. Og den som melder først får plass.

Neste møte er 14. jan. Da kommer Tommy Fossum og presenterer boken sin:
«Våre ladyer og lakselorder»

Vennligst
Sverre R. Jansen
post@nordmorehistorielag.no/ 91628622

 

Rolf Øidvin presenterte vikinghistorie og sagn fra Bremsnes i Nordmøre Historielag.

Rolf Øidvin presenterte vikinghistorie og sagn fra Bremsnes i Nordmøre Historielag.

Foto: Tingsteiner» på Bremsnesgårdens jorde.  (Frå Nordmøre Museum si fotosamling)

Rolf Øidvin klarte på en imponerende måte å formidle riktig gammel historie fra Bremsnes til en stor forsamling på Nordmøre Historielags åpne temamøte mandag 12. november. Hans foredragstittel var «Tingstedet på Bremsnes som sted for en maktelite i jernalderen og vikingtid.»


Han fortalte at i samarbeide med Averøy kommune hadde en del historisk interesserte personer danna ei forening som skulle gå grundig inn på steinsirkelen vest for den gamle ferjekaia på Bremsnes og se hva slags historikk en kunne finne ut rundt den. En hadde kommet fram til at steinene kunne være plassert her for 3000 år sida og at det er gjort en masse oldsakfunn og trolig funn etter mange bygninger og gravrøyser, som fortalte at dette hadde vært et relativt stort samfunn. Foreninga hadde arrangert historiedager både i fjor og i år på dette stedet, og hadde idéer om å få til mye større markeringer etter hvert.

Øidvin tok oss med fra gamle sagn om sagnfiguren Bruse og fram mot vikingtida, og mange kjente personer fra Snorres sagaer. Mange kart og ikke minst gode tegninger og slektsoversikter han sjøl sto bak, passa godt til framføringa. Ragnvald Mørejarl var en sentral person i denne framstillinga om de mektige menn, som hadde tilhold og sterk tilknytting til Bremsnes og hvordan inngifte sørga for å holde ætta ved makta.

Forsamlinga fikk en inngående historisk rundtur fra Gardarike via Norge og land i sør og vest i Europa. Øidvin klarte å trekke tråder mellom kjente og mindre kjente historiske personer, sjøl om det ikke var lett å følge det persongalleriet han presenterte! Men møtedeltakerne kan nok etter dette foredraget forbindelsen fra kong Jaroslav i Gardarike og deler av hans slekt til norske vikingkonger og vikinghøvdinger.

Innimellom alle personene vi hørte om, gikk Øidvin også grundig inn på steinringen ved ferjeleiet, der Harald Hårfagre fikk skåret av sitt lange hår. Han meinte at denne ringen måtte ha en religiøs kultisk betydning og ga mange eksempler på at dette kunne være riktig oppfatning, men avslutta med at dette var vanskelig å få bekrefta. Han håpa at en kunne foreta grundigere undersøkinger i jorda og trekke inn fagfolk. Enkelte av de funn som gjort – er beskrevet for flere hundre år sida av «kompetente» folk som biskop Schønning.

Leder i Nordmøre Historielag takka for et inspirerende og noe annerledes foredrag, som forsamlinga satte pris på og overbrakte blomster og historielagets sydvest. Han fortalte også at den gode oppslutninga om de åpne møtene har medført en god del nye medlemmer for historielaget i høst.

Denne gangen blei ikke pausa så lang, men folk fikk tid til kaffe og kake og sjølsagt prat. Møtet blei avrunda med en historisk Nordmørsquiz, som Herdis Marstein sto for. Den viste at sjøl om det satt mange med god historisk kunnskap i salen, var det ikke alltid lett å finne fram til riktige svar!

Sverre Jansen takka for frammøtet og minnet om påmelding til julebordet 14. desember.

Tor Larsen
sekretær

HVA ER DET MED BREMSNES OG HARALD HÅRFAGRE. HAR DE NOE TIL FELLES?

HVA ER DET MED BREMSNES OG HARALD HÅRFAGRE. HAR DE NOE TIL FELLES?

Nordmøre museum. Harald Hårfagres barbershop

Rolf Øydvin har svar på det og vet mye om det som er historien om Bremsnes som historisk sted.

Du treffer han og historien i Håndverkeren mandag den 12. november kl. 19.00 i Nordmøre Historielags regi.

Rolf Øydvin

Harald Hårfagre var reisekongen. Han hadde ingen hovedstad, men reise med hæren sin nordover til Lade. Var to korte turer til Nordmøre og Romsdal og Sunnmøre for å ta nytt land og herredømme. Det greide han og vi husker også slaget ved Hafrsfjord som var avgjørende for samlingen av riktet.

Og etter slaget i 872 drar han til Ragnvald jarl på Møre. Her fikk han skikkelig bad og fikk klippet det lange håret sitt. Det var ti år siden sist. Skal ha vært så praktfullt at Ragnvald jarl som klipte det kalte han Harald Hårfagre.

Noe av dette er sikkert rett. Men Rolf Øydvin vet mer og kan mye om det som er planene for kultstedet Bremsnes med steinene og treet ved det gamle fergeleiet.

Velkommen til møte i Nordmøre Historielag. Det er åpent for alle. Vi har utlodning og salg av bøker. Kaffe og litt kake.

Neste samling er julelunsj den 14. desember. Da vil Ove Bjerkan fortelle om sin reise langs sørgrensen av Russland. Det er på melding til lunsjen.
Bruk vår e-post: post@nordmorehistorielag.no og se våre hjemmesider: nordmorehistorielag.no

Årboken er en meget flott julegave. Til salgs hos Ark i Kristiansund eller epost.

For Historielaget

Sverre R. Jansen
Styreleder.

Stor mimrekveld om Clausenengq i historielaget!

Stor mimrekveld om Clausenengq i historielaget!

Massevis av godt voksne «clausenengere» dominerte en fullsatt sal i Håndtverkeren 29. oktober 2018. Kristian Fostervold, som flytta til Molde og blei lærer der, inviterte til mimrekveld om oppveksten på Clausenenga på det åpne møtet til Nordmøre Historielag. Det var tydelig at mange ville høre om – og gjenkjenne – sitt oppvekstområde på 1950 og 1960 – tallet.

Fostervold var sønn til læreren Knut Fostervold og sjukepleieren Anna Fostervold, som var typiske «bona», som ungene her i byen kalte alle som ikke var fra byen og ikke snakka bymål. Men familien fant seg godt tilrette i Clausenenga og faren fikk stor interesse for fotball og særlig CFK , som han blei en ivrig tilhenger av.

Fostervold var opptatt av at forholda for barna var heilt ulik slik den er i dag. Han var utrolig glad for å få vokse opp som liten gutt og oppleve at de nærmest kunne gjøre som de ville. Den gang satt ikke barna mye inne, men var ute så mye de kunne, der de organiserte all virksomhet sjøl i motsetning til situasjonen i dag. Fra å leike «cowboy og indianer» opp i Fløya, til fotballkamper dels på «Idrett» eller på småløkker i nabolaget og leikeaktiviteter rundt husene. Han poengterte at denne organiseringa var svært viktig for barnas seinere utvikling.

Foredragsholderen kunne kunsten å formidle og hadde tilhørerne «i sin hule hånd». Det var tydelig at svært mange kjente seg igjen i alle episodene som Fostervold øste opp fra sine mange artige opplevelser, og latteren satt løst! Han hadde mange kjente i salen og disse satte han i samband med spesielle opplevelser – noe folk likte. «Klinkis» var en av hans store interesser og han kunne fortelle at han vant penger på dette spillet, nok til at han hadde penger til ukentlig kino og mere til. 

En hadde inntrykk av at de som var tilstede var godt fornøyd med å gjenoppleve sin barndom – og ungdom. Sjelden har applausen vart lenger enn da Kristian Fostervold avslutta sitt «foredrag».

Etter pausa med kaffe, mat og prat, var det noen spørsmål og kommentarer fra forsamlinga. Lederen i Nordmøre Historielag, Sverre Jansen, kunne takke for et sprudlende foredrag og overrakte historielagets gule sydvest og en fin blomsterbukett til Fostervold. Han avslutta møtet med å minne om neste møte 12. november, da Rolf Øidvin kommer og forteller om Harald Hårfagre og Bremsnes.

Tor Larsen
sekretær

februar 2019
M T O T F L S
« jan    
 123
45678910
11121314151617
18192021222324
25262728