Våre møter er åpne for alle. Her vil vi legge alle møtereferat, og innkallinger til nye møter.

Årsmøte 2019. Referat

Årsmøte 2019. Referat

KFra v. leder Sverre Jansen, arkivleder Johan Siira, styremedlem Ove Bjerkan, leder i valgkomiteen Magnhild Stokke Jakobsen, styremedlem Tor Larsen, varamedlem til styret Bjørg Hilde Grimen, styremedlem Gudmund Bratrud og styremedlem Borghild Moe. Foto Terje Holm

Årsmøte i Nordmøre Historielag 2019

Nordmøre Historielag avholdt sitt årsmøte i Håndverkeren lørdag 6. april med god deltaking. På møtet blei Einar Oterholm fra Halsa tildelt Kuliprisen for 2019. Lederen i Nordmøre Historielag, Sverre Jansen, sa blant annet. i styrets begrunnelse at Oterholm hadde vist stor lokalhistorisk aktivitet, spesielt de siste 5 åra og utgitt flere bøker. Som en kurositet viste Jansen til at prisvinneren allerede som gymnasiast viste stor lokalhistorisk interesse. Han bidro i 1963 med en artikkel om Halsagardens historie i årboka for Nordmøre Historielag. Det er vanlig at prisvinnerne holder et kåseri på årsmøtet, og Einar Oterholm hadde valgt et spennende tema – «Hollendertida på Nordmøre». Et tema han hadde jobba mye med og som møtedeltakerne fikk utrolig mye kunnskap om! Årsmøtet blei greit avvikla. Styret hadde laga til et hefte med alle sakspapirer, som møtedeltakerne fikk før møtet starta. Både årsmeldinga og rekneskapet blei godkjent uten videre diskusjon. Under handlingsplana blei det litt diskusjon om at lokalet i Håndverkeren var lite egna til folk med bevegelseshemming og styret blei oppmoda om å se etter bedre alternativ. Kontingenten for 2019 blei satt litt opp til 350 kr. Årboka for 2019 er i rute, det meste av stoffet er ferdig satt og boka vil bli på 200 sider – som i fjor. Jan H. Leithes Minnefond hadde egen årsmelding og rekneskap. Minnefondet hadde tildelt midler til flere prosjekt. Styret var imidlertid litt bekymra for framtidig finansiering, da pengene er plassert som vanlig bankinnskott. Styret har derfor søkt om å få plassere pengene blant annet. i grunnfondsbevis, noe vedtaksendringene på forrige årsmøte gir rom for. Valga fikk følgende utfall: Sverre Jansen blei gjenvalgt som leder, Gudmund Bratrud og Borghild Moe gjenvalgt som styremedlemmer, mens Ove Bjerkan rykka opp som ny styremedlem. Tor Larsen var ikke på valg. Varamedlemmer: Bjørn Elgsaas, Bjørg Hilde Grimen og Kai Grimstad – alle nye. Revisorer: Knut Garshol, gjenvalgt, og Birger Saltbones, ny. Redaksjonskomiteen blei utvida til 5 medlemmer: Sverre Jansen, Terje Holm, Ove Bjerkan og Tor Larsen, alle genvalgt, mens Edvin Bakken blei nytt medlem. Arkivarer: Johan Siira, leder, Ove Bjerkan og Tor Larsen, alle gjenvalgt. Valgkomité: Magnhild Stokke Jakobsen, gjenvalgt og Karen Flatø, ny. Etter at valga var ferdige, takka lederen Kai Grimstad, som gikk ut av styret, for arbeidet han hadde gjort som styremedlem i mange år. Han var imidlertid ikke til stede, og ville få sin velfortjente blomsterbukett seinere. Etter at sjølve årsmøtet var over, fikk 5 representanter fra andre historielag på Nordmøre presentere sine årbøker. De som representerte og informerte om årbøkene var Magne Bastian Lervik fra Smøla Historielag med «Smølaminne», Gunvald Bøe fra Bøfjorden Historielag med «Gamle Nordmør», Magne Waag fra Aure Historielag med «Årbok for Aure», Gjøran Storsæther fra Freiøya Historielag med «Årbok for Freiøya» og Jakob Arne Dahlen fra Averøy Historielag. Tor Larsen referent.   Årsmelding for Nordmøre historielag 2018. Årsmøtet 2018 ble avholdt 17. mars 2018 i Håndverkeren. Det var 28 medlemmer til stede, samt vinneren av Kuliprisen, Karle Gjernes med frue. Det ble valgt følgende styre: Sverre Jansen, leder for 1 år Gudmund Bratrud, gj. v. for 1 år Tor Larsen. gj. v. for 2 år Borghild Moe, ny for 1 år Kai Grimstad var ikke på valg. Vararepresentater: Ove Bjerkan, gj. v. for 1 år Karen Flatø, gj v. for 1 år Linn Alnes Djuvsland, ny for 1 år Til redaksjonskomité for et år: Sverre Jansen, gj.v., Terje Holm, gj.v., Ove Bjerkan gj.v. og Tor Larsen, gj.v. Til arkivstyre for 1 år: Johan Siira, leder, ny, Ove Bjerkan, gj. v. og Tor Larsen, gj. v. Revisorer for 1 år: Johan Siira, gj. v. og Knut Garshol, gj v. Valgkomité for 1 år: Ove Bjerkan, gj.v. og Magnhild Stokke Jakobsen, gj. v. Kuliprisen for 2018 ble tildelt Karle Gjernes fra Smøla og han holdt et kåseri om sin lokalhistoriske virksomhet. Styret konstituerte seg på første styremøte og ga følgende sammensetting: Nestleder: Gudmund Bratrud Sekretær: Tor Larsen Året generelt. Historielagets aktivitet har vært svært god. Våre åpne møter har hatt svært god oppslutning og informasjonen om dem har også vært god. Informasjonen skjer primært gjennom epost, men vi har også fått inn informasjon om møtene i Tidens Krav., med tildels fine oppslag! Heimesidene, som redigeres av Astrid Mollan, har informasjon om møter som skal holdes, men også møtereferat med flere bilder. Vi har fått inn alle møtereferat i TK, av og til med bilder. En føler at interessen for historielaget er blitt betydelig større gjennom våre åpne møter. Styremøter. Styremøtene har vært holdt i lokalene til Maritim Historie. I perioden har vi avholdt 10 møter etter siste årsmøte – (10.04, 07.05.,28.05., 23.08., 15.10., 19.11.,03.12., 07.01.19,18.02.19 og 19.03.19. ) og vi har behandla 86 saker. Oppmøtet har stort sett vært godt. Vi har også kalt inn vararepr. til alle møter. Åpne møter. De åpne møtene har vært holdt i Håndverkeren – stort sett i andre etasje, der plassen er best. Dette betyr at folk må gå opp ei relativt bratt trapp og det er i seg sjøl avvisende for personer som er avhengig av rullestol eller ikke er i stand til å gå trapper. Styret har vurdert andre møtealternativ, men ikke kommet fram til noen løsning. I perioden er det avholdt 10 møter. Oppslutninga har variert fra 45 til godt over 60, som er grense for hva vi kan slippe inn. Denne perioden har vi tatt ut de fleste bordene i salen, som gjør at salen blir romsligere og det blir bedre sitteplass for tilhørerne. Styret har forsøkt å variere innholdet i møtene, noe vi stort sett har vært fornøyd med. 16.04.: Ottar Roaldseth – Deler av Aspaslekta 11.05.: Paul Bakmyr​- «Befolkninga på Grip» 10.09.: Erik Wolff Koritzinsky – «Familiens historie» 17.09.: Nils Aukan ​​«Bombinga av Kristiansund» ​ 01.10: Arild Myhre​«Har Nordmøre noen fremtid?» 29.10. Kristian Fostervold «Oppvekst i Clausenengen på 50/60 tallet» 12.11. Rolf Øidvin​​«Vikinghistorie og gamle sagn fra Bremsnes». 14.01.19: Tommy Fossum: ​« Lakselordene og Ladyene» 11.02.19: Ola Bræin​«Tonekåseri med munnspill» 18.03.19: Petter Ingeberg «Det nye bindet av Kristiansunds historie» I tillegg til de vanlige åpne møtene, forsøkte vi å holde noen møter i juli måned – lørdagene mellom kl. 12 – 13 i lokalene til Maritim Historie. Der er det maksimalt plass til vel 30 personer. De fire møtene vi hadde samla fra 11 – 30 personer. Vi hadde tenkt at dette kunne være et fint alternativ for utflytta kristiansundere på ferie i heimbyen. Imidlertid så vi at de fleste som kom, var bosatt i byen. Sjøl om vi ikke fikk den tilslutninga vi håpet på, er styret innstilt på å fortsette kommende sommer også og opplegg for noen av de 4 møtene er allerede klart. Følgende tema ble presentert: 07.07.: Einar Sæther​«Om Storvik mek. Verksted. Vekst og fall.» 14.07.: Helge Hegerberg «Oljehistorien på Nordmøre». 21.07.: Tor Larsen ​​«Bryggene langs havna». 28.07.: Ove Bjerkan​«Glimt fra Gomas historie». Julelunsj Fredag 14. desember hadde vi julelunsj i Håndverkeren med 28 medlemmer. «Sjøstjerna» sto for svært god mat. Ove Bjerkan fortalte fra sin reise fra sørgrensa til Russland – fra Kaukasus til Sentral-Asia med mye bilder. Vi hadde gratisutlodning med gevinster fra våre årbøker og andre av våre utgitte bøker. Samarbeide med andre organisasjoner. Vi har ikke hatt noen møter med andre organisasjoner dette året. Vi inviterte historielagene og museet til årsmøtet, der de fikk presentere sine årbøker. Det var Smøla historielag, Bøfjorden historelag, Freiøya historielag og Averøya Historielag som møtte. Vi har arbeidet med å få til et samarbeide med Atlanten videregående skole om å få engasjert skoleungdom i videregående alder til å engasjere seg i lokalhistorisk arbeide. Lederen og styremedlem Borghild Moe hadde møte med samfunnsfaglærerne ved skolen i juni 2018, og idéen ble godt mottatt. Tilbakemeldinger fra skolen så langt, sier at elever på vg 3 vil arbeide med lokalhistorie som fordypningsemne, knytta til stoff rundt 2. verdenskrig. Dette arbeidet er planlagt gjennomført våren 2019. Styret ser for seg at eventuelle ferdige oppgaver for eksempel kan presenteres på et møte i historielaget, eventuelt også få plass i årboka. Vi tenker oss også en form for premiering fra Minnefondet. Årboka. Det har vært nedlagt et stort arbeide med årboka, som ble ferdigtrykt allerede i mai måned. Tilgangen på stoff var veldig bra og det var flere som uoppfordret spurte om å få skrive eller sendte inn manus. Redaksjonskomiteen har likevel bedt flere om bidrag og gledelig var det flere som tok forespørselen alvorlig. Salget av årboka gikk meget godt og i og med at vi fikk en del nye medlemmer i høst, sitter historielaget igjen med bare noen få bøker. Boka ble forøvrig godt mottatt og stoffet var godt spredt. Samarbeidet med Industrikopi har vært svært godt. Boka ble presentert i Tidens Krav med bilde og omtale. Den er også omtalt på våre hjemmesider. Styret, sammen med Ove Bjerkan og Johan Siira, klargjorde bøkene gjennom dugnad ferdige til utsending og delte ut alle bøkene i byen og på Frei, samt en del på Averøya. De andre ble sendt med posten – en dyr affære. Når det gjelder årets årbok, ligger den også godt foran skjema. Det skal ikke bli vanskelig å få stoff til 200 sider i årets bok. I god tid før årsmøtet vil redaksjonskomitéen ha det meste av stoffet klart, slik at Terje Holm kan starte arbeidet med utforming av boka. En regner med at boka vil foreligge rundt 1. september. Vi fikk faktisk forespørsel etter flere bøker av ARK butikkene, men hadde ingen flere å tilby! Styret har bestemt at en skal trykke fler enn inneværende år. En inntekstskilde i årboka er annonser. Vi ønsker å gjøre medlemmene oppmerksom på at det er plass til flere annonser. Arkivet. Det er gjort mye med arkivene i løpet av året. Det er blitt rydda ut 2 rom på Dalabrekka og «Krigsarkivet» er nå gjennomgått av lederen av arkivet, Johan Siira. Vi har fått oversikt over stoffet som er plassert i arkivet i kjelleren i det gamle biblioteket. Alle årbøker er også brakt til dette arkivet og vi har talt opp bøkene, slik at en har god oversikt over dem. Styret vedtok å ha arkivet åpent første onsdag i hver måned, kl. 18 – 20, slik at interesserte kan komme å se i krigsarkivet, i det andre stoffet og all litteratur/årbøker. Det er anskaffa kopieringsmaskin, slik at en kan ta kopier av sider en er interessert i, for en rimelig penge. På grunn av en lekkasje i bygget, har arkivet bare vært åpent en gang. Styret tar sikte på å ta vare på alle lokalhistoriske bøker fra Nordmøre og arkivere dem i arkivet. Det andre stoffet vil bli kastet, da biblioteket og Nordmøre Museum har mye av dette eller at en del er scanna på Nasjonalbiblioteket. Dette arbeidet ble startet i slutten av februar og når rommet i Dalabrekka er tømt, vil rommene bli oppsagt. Styret vil rette en stor takk til Johan Siira for det store arbeidet han har utført med arkivet. Medlemssituasjonen. Styret mener at det har en bedre oversikt over medlemsarkivet i år. Det er viktig å stadig fornye medlemsmassen! Vi har fått mange nye medlemmer i løpet av året og pr. 1.01.2019 er antall medlemmer 430. Andre områder. Lederen er med i den kommunale komitéen som arbeider med det nye bindet i Kristiansunds historie. Arbeidet er kommet så langt at komiteen har tilsatt prosjektleder for bindet og han vil starte arbeidet 1. mars 2019. Nordmøre Historielag vil være en av flere samarbeidspartnere for denne personen. Styret tar sikte på å avslutte arbeidet med Bull/Kjempeprosjktet. Vi har fått overført det transkiberte stoffet og styret vil vurdere bruken av det. Historielaget får økonomisk støtte fra Kristiansund kommune og fylkeskommunen. Minnefondet (omtales nærmere i årsmelding for Jan H. Leithes Minnefond). Minnefondet har også siste år støtta flere bokprosjekt og det kommer stadig henvendelser til fondet. Minnefondet har midlene bundet opp i bankinnskudd, noe som gjør at fondet har dårlig inntektsmulighet. Vi har søkt om å få endra mulighet til å plassere noe av kapitalen på andre måter, slik at fondet får muligheter til større avkastning. En har imidlertid opparbeidet midler gjennom flere år og med forsiktig tildeling vil en ha midler å dele ut i flere år. 100 årsjubileet i 2020. Styret har begynt planlegging av dette jubileet. En viser til Handlingsplana for 2019. Utsikter og planer for 2019. En viser her til Handlingsplanen for 2019. Styret er ferdig med planlegging av møter i vårhalvåret, møter i sommerferien og de fleste møter i høsthalvåret. Styret i Nordmøre historielag.

Presentasjon av årbøker for 2018. Fra venstre: Magne Vaag, Aure Historielag, Magne Bastian Lervik, Smøla Historielag, Gunvald Bøe, Bøfjorden Historielag, Jakob Arne Dahlen, Averøy Historielag og Gjøran Storsæther, Freiøya Historielag.

Kuliprisvinner Einar Oterholm får overrakt pris og diplom av Tor Larsen i styret. Bak t. h. historielagets leder Sverre Jansen.

Kuliprisvinner Einar Oterholm med kart over Holland på 1600 – tallet.

Årsmøte 2019 med utdeling av Nordmøre Historielags KULIPRIS til Einar Oterholm

Årsmøte 2019 med utdeling av Nordmøre Historielags KULIPRIS til Einar Oterholm

INNKALLING TIL ÅRSMØTE OG UTDELING AV KULIPRISEN
LØRDAG 6. APRIL 2019 I HÅNDVERKERNS LOKALER KL. 12.00

Styret i Nordmøre Historielag har besluttet å utdele Kuliprisen for 2019 til
EINAR OTERHOLM.

Prisen er en statuett av Kulisteinene fra Smøla og et diplom.
Einar Oterholm har fått prisen for et meget aktivt arbeid for lokal nordmørshistorie og ikke minst lokalhistorien i Halsa kommune. Han er også foreslått av kommune til prisen.
Den historiske interessen begynte tidlig. Vi har lett i våre årbøker og funnet ut at i årboken for 1963 har han allerede skrevet en historisk artikkel om Halsagårdens historie og om museet der. Da var han elev ved den høgre skolen i Kristiansund, elev i 5R og skreve historisk obligatorisk særoppgave. Den var så bra at den ble trykket i årboken også fordi den var av interesse for andre. Det er en flott oppgave, med mange gode bilder fra gården og museet.

Einar er en ekte «Halsaværing». Fra Skålvikfjorden. En vakker, om ikke den vakreste, fjorden på Nordmøre. Men han er ikke filolog som kanskje ville vært naturlig som lokalhistoriker, men realist. Og har ikke minst som pensjonist arbeidet med lokalhistorie.

Vi har gjennom Jan H. Leithe Minnefond vært med å støtte tre bøker de siste årene: En om «Kleivsetsjyn og plassasjyn, Historie og båtar», den andre om «Historia til Nordmøre Husmorskule» og den tredje om «Historia til Halsa videregåande skule».
Bøkene er utgitt på hans eget forlag, noe som vitner om ikke bare historisk teft, men også kreative bokprosjekt med inntekstpotensiale.

Kuliprisen er blitt et ikon blant historieinteresserte på Nordmøre. Og vi er glad for at Einar Oterholm kommer til årsmøte for å motta prisen.
Foredraget han vil holde på årsmøte heter:» Hollendertiden på Nordmøre». Den var på 1600 tallet og var en blomstringstid for Nordmøre. Ikke minst på grunn av oppgangssaga som gjorde det lettere å lage tømmer for eksport. Og eksport ble det. I stor skala.
Men det var også på denne tiden de første kartene over området vårt ble laget. I foredraget til årsmøte vil Einar fortelle om oppgangssagene, om trelasthandelen og det første kartet:» Diæcesis Trundhemiensis pars australis».

http://nordmorehistorielag.no/kuliprisen/

Neste møte i Nordmøre Historielag er mandag 13. mai. Da kommer Ove Bjerkan og forteller historie om Gomalandet og Skorpa.

For styret

Sverre R. Jansen

Stor interesse for det nye bindet i Kristiansunds historie.

Stor interesse for det nye bindet i Kristiansunds historie.

John Christen Skeie

Foto Terje Holm

Petter Ingeberg samla fullt hus på det åpne møtet i Nordmøre Historielag mandag 18. mars i Håndverkeren. Temaet var det nye bindet av Kristiansunds historie. Han leder den kommunale komiteen som har lagt opp arbeidet. Det består av personer fra ulike kommunale enheter, historielaget og museet. Komiteen har lyst ut jobben som forfatter av bindet og hatt 4 svært kvalifiserte personer til intervju. Der endte komiteen opp med å gi jobben til John Christen Skeie, som i tillegg til en flott CV på historiedelen, også har en spesiell interesse for arkitektur og gjenreisingsproblematikken.

Ingeberg viste til at siste bind hadde gått fram til 1942, men at mye av dette stoffet var prega av å være skrevet under en spesiell periode. Det er mye som er omtalt i siste del av dette bindet, som vi idag sitter med mye meir kunnskap om og som derfor gjør at det er riktig å starte den historiske perioden i boka med krigsutbruddet i 1940. Ingeberg meinte at det var mange i byen som har stor kunnskap om deler av krigen, og disse er det viktig å få raskt i tale. Komiteen antok at arbeidet er kommet i god gjenge til sommeren. Forfatteren skal ha første møte med boknemnda i begynnelsen av april. Etter plana skal bindet utgis før jul i 2021.

Etter denne informasjonen, tok Petter Ingeberg for seg stoffet om krigen. Han ga forsamlinga mye informasjon om situasjonen det første året for byen og folket. Han viste til flere rapporter fra bombinga – særlig fra brannmester Torleif Meek. Ordførerne under krigen meinte han og flere i forsamlinga, ikke var lovlig valgte ordførere. De var innsatt av okkupasjonsmakta.

Han avslutta med en del informasjoner fra dagene rundt frigjøringa 8. mai 1945, der noe var temmelig nytt for mange. Han kom også inn på vanskelige problemstillinger som rettsoppgjøret, hårklipping av «tyskertøser» og behandlinga av barn av tyske soldater.

Han fikk stor applaus for et foredrag som varte godt over timen! Av lederen i Nordmøre Historielag, Sverre Jansen, fikk han blomster og historielagets gule sydvest som takk!

Etter ei kort pause, fikk folk slippe til med spørsmål og det var flere som benytta muligheta til det. Sverre Jansen takka for kjempegodt oppmøte og minte om årsmøtet 6. april.

Tor Larsen
sekretær

http://nordmorehistorielag.no/kristiansunds-historie-bind-7/

facebook: Kristiansunds historie bind VII

«JON SKEIE SKAL SKRIVE BIND 7
Jon Christen Skeie (59) er ansatt som forfatter/redaktør av bind 7 og tiltrer 1. mars 2019. Arbeidet er beregnet til tre årsverk, og boka skal etter planen utgis høsten 2022.
Skeie er faghistoriker og har arbeidet som forsker og forfatter siden 1992. Han har bl.a. gjort omfattende arbeid innenfor by- og lokalhistorie, blant annet Porsgrunns historie, Kristiansand Havns historie og Øvre Eikers historie. I forb. med dette prosjektet har Skeie gjort seg interessante tanker om hvordan bind 7 bør utformes i forhold til den grovskissen til innhold som formannskapet tidligere har vedtatt. Den historiske perioden for bind 7 er 1940-1970. Skeie skal samarbeide nært med den oppnevnte boknemnda.»

Kristiansunds historie bind 7.

Kristiansunds historie bind 7.


MANDAG 18.MARS KL. 19.00 I
HÅNDVERKERN.

 

DETTE ER PETTER INGEBERG

Er det noen som har opptatt Nordmøre Historielag de siste årene så er det spørsmål rundt krigen på Nordmøre og i Kristiansund. De aller fleste som var aktive under krigen både på den ene og den andre siden er nå borte. Men vi ønsker å holde historien varm. Både for ikke å glemme, men også for å lære og å vite hva som faktisk skjedde.

Derfor er det en stor glede å være vitne til at Kristiansund kommune nå har ansatt en forfatter – Jon Christen Skeie – av bind 7 Kristiansunds historie. Vi har arbeidet og argumentert for det. http://nordmorehistorielag.no/kristiansund-historie-brev-til-ordforeren/

Petter Ingeberg er leder av gruppen som skal fore forfatteren med stoff eller fortelle hvor slikt er å finne. Han har selv arbeidet med tilrettelegging i lengere tid og blant annet presentert for gruppen bilder og fortellinger om krigen som mange av oss ikke har sett eller hørt. Men nå får vi del i Petter sin kunnskap og bildeaktiv.
Vi er svært glad for at han kommer denne dagen:

Møtene i Nordmøre Historielag er åpne for alle. Vi har en enkel servering og loddsalg. Vi innkaller via epost og er opptatt av at vi har din rette epostadresse. Vår adresse er post@nordmorehistorielag.no
Du kan lese mer om Nordmøre Historielag i våre årbøker som komme til alle medlemmer eller se også våre hjemmesider: http://Nordmorehistorielag.no

På hjemmesidene er det en innholdsfortegnelse av mange årbøker og en oversikt over innholdet i krigsarkivet. Nytt er det også at våre æresmedlemmer er kommet med på hjemmesidene.
Arkivene våre er åpne første onsdag i mnd. fra 18.00 til 20.00  http://nordmorehistorielag.no/arkiv/

Neste møte er årsmøte med utdeling av KULIPRISEN. http://nordmorehistorielag.no/kuliprisen/ Det er lørdag 6. april kl.12.00 i Håndverkern. Da blir det foredrag av mottakeren av årets Kulipris.

For styret

Sverre R. Jansen

Historisk kulturkveld med Ola Bræin

Historisk kulturkveld med Ola Bræin

Det var en forventningsfull forsamling som møtte opp på det åpne møtet til Nordmøre Historielag i Håndverkeren 11. februar. Kveldens «underholder» var Ola Bræin, som skulle fortelle og spille fra sin fars toneskatt.

Lederen i Nordmøre Historielag, Sverre Jansen, ga en kort presentasjon av Bræin og var sjøl spent på hva Bræin ville «trekke opp av hatten« denne gang. Ola starta kvelden med en bruremarsj fra Valsøyfjord på sitt munnspill og slo an tonen på kvelden med den. Han overraska tilhørerne med å fortelle at han ikke spilte på noe instrument, før han var kommet i ungdomsalderen. Faren synes ikke at musikk var noe å satse på for barna. Ola var veldig fornøyd med det, han var en litt uvørn kar som heller ville stå på band ned Stallbakken og drive med idrett. Sjøl broren Edvard Fliflet fikk heller ikke noe instrument av faren, men han hadde musikkinteresse og holdt på med komponering uten at faren visste om det.
Da faren likevel kom med en cello til Ola i ungdomsalderen, var ikke dette noe instrument å vise fram til kameratene, syntes han. Så han fikk kjøpt seg et munnspill, som han viste faren, noe faren ikke blei særlig begeistra for!

Vi fikk høre flere stykker på munnspillet, henta fra farens musikalske skattekiste. Det var etter moras bortgang på syttitallet at Ola under opprydding fant en masse nedtegna folketoner etter faren. Henning Sommero blei kontakta og den dagen han kom til byen og fikk se samlinga, blei det mye folketonesang i Ole Jullums gate!
Det var etter dette at Ola virkelig begynte å spille munnspill og sette seg inn i farens folketoneskatt, som viste seg å inneholde 1000 melodier! Han fortsatte å gi oss eksempler på denne toneskatten, der de færreste av tilhørerne kunne tittelen på melodiene, men der de likevel gjenkjente flere av melodiene. Det var en variasjon av litt dystre mollstemte melodier til de lyse og vare.
Sammen med organist Tor Strand har Ola Bræin gjort sitt til at denne toneskatten har kommet ut til folk. Men også Henning Sommero og andre har vært med på å bringe Edvard Bræins samling ut til folk.

Han hadde også lyst til å gi ut en del melodier og tekst i bokform, og kom i kontakt med kunstneren Nils Fiske fra Frei, som laga flotte illustrasjoner. Bræin viste fram bøkene og han så på bøkene som kunstverk, takket være Fiske! Det Ola Bræin ikke visste, var at Nils Fiske satt i forsamlinga – og Fiske fikk da flere «godord» fra Bræin og stor applaus fra forsamlings.

Den store toneskatten Edvard Bræin hadde samla, var det lokale tonekunstnere som sto bak. Vi fikk presentert noen av disse personene og melodier de sto bak.
Ola Bræin avslutta slik han begynte – med en bruremarsj, denne gang fra Øre. Han betegna denne som en av de flotteste han kjente til – noe salen sikkert slutta seg til, for den var fin!
Applausen etterpå viste at forsamlinga hadde hatt en opplevelsesrik kveld!

Etter denne flotte kulturhistorietimen, kunne Kristian Fostervold i forsamlinga fortelle at Arild Andresen (utflytta kristiansunder) og han, hadde reist i Edvards Bræins fotefar på Nordmøre og snakka med folk på gardene han besøkte. Resultatet var at Arild Andresen laga ei flott utstilling i Kristiansand – ei utstilling Kr.sund og Nordmøre også skulle fått sett!

Dermed var en kommet fram til pause med kaffe og rundstykker, utlodning og prat i lokalet. Mange nytta høvet til en prat med Ola Bræin og kjøp av hans bøker.

Etter pausa presenterte Sverre Jansen boka «Leksikon om lys og mørke» av Simon Stranger – som fortalte om jødeforfølgelser og Henry Rinnan. Herdis Marsteen hadde laga til en artig lokalhistorisk quiz.
Sverre Jansen takka Ola Bræin for en flott kveld, overrakte historielagets gule sydvest og en stor blomsterbukett og ønska forsamlinga tilbake til nytt åpnet møte 18. mars.

Tor Larsen
sekretær

Ola Bræin med sitt lille instrument, hvor han «tryller» fram folkemelodiene faren Edvard Bræin har nedtegnet.

 

Foto Terje Holm. Nils Fiske og Ola Bræin:
Nils Fiske hadde illustrert bøkene med folketoner fra Edvard Bræin, som Ola Bræin og Henning Sommerro hadde samlet og gitt ut.

«Tonekåseri med munnspill» Ola Bræin

«Tonekåseri med munnspill» Ola Bræin

MØT HAN PÅ MØTE I NORDMØRE HISTORIELAG MANDAG 11.FEBRUAR KL. 19.00 I HÅNDVERKERN.

Det er Ola Bræin vi snakker om. Han kommer med det vi har kalt «Tonekåseri med munnspill»

Ola er født og vokste opp i Kristiansund som sønn av organist, komponist og folketonesamler Edvard Bræin. Han har i mange år vært leder av skolepsykologisk kontor for Indre Nordmøre og bor i Sunndal. Etter godt voksen alder fant han fram et kromatisk munnspill og lærte seg å spille etter noter. Han har holdt mange konserter, blant annet i over 60 kirker rundt om og kommer altså nå til Nordmøre Historielag for å fortelle og spille.

Her blir det mye nordmørsstoff til annerledes tilberedt enn det vi er vant til.
Det blir Quiz ved HERDIS MARSTEEN. Skjerp hukommelsen.!!!!!!!!!!!!!!

Vi har en enkel servering og loddsalg. Møtene i Historielaget er åpne for alle. Vi innkaller via epost og er opptatt av at vi har din adresse og rett epost.

Du kan lese mer om Nordmøre Historielag og våre årbøker på hjemmesidene våre: www. nordmorehistorielag.no
Vi kommuniserer også via vår epost: post@nordmorehistorielag.no

Neste møte blir mandag 18.mars. Da kommer Petter Ingeberg og forteller om forberedelsene til bind 7 av Kristiansunds historie.

For styret
Sverre R. Jansen

Spennende om lakselordene på Nordmøre

Spennende om lakselordene på Nordmøre

Tommy Fossum «i sitt rette element». Foto Terje Holm

Mandag 14. januar var første møte i vårsemesteret i Nordmøre Historielag. Da var det sunndalingen Tommy Fossum, som var kveldens foredragsholder. Til tross for snøvær, møtte et 50 talls medlemmer og andre interesserte opp for å høre Fossum foredra om lakselordene i Sunndal. I flere år har han arbeidet med dette spennende stoffet, som har resultert i boka «Våre ladyer og lakselorder», som nettopp er utkommet. Hans foredrag tok utgangspunkt i denne boka.

Forsamlinga fikk være med på en spennende tur med lorder og ladyer som hadde holdt til i Eikesdal, Sunndal og Surnadal, med størst vekt på de som kom til Sunndal. Disse lordene var representanter fra den velstående eliten i Storbritannia som kom til Norge spesielt for å drive med laksefiske – ansett for å være den ypperste sportsaktivitet for denne eliten.


Han tok utgangspunkt i William Bromley -Davenport, som kom til Rauma i 1849 og seinere kjøpte Fiva gard. Det var starten på de engelske lakselordenes «inntog» rundt om i nordfylket. En av personene vi fikk høre mye om – var jarlen av Leicester, Thomas William Coke. Her hadde Fossum fått tak i masse bilder av hans slott Holkham Hall, et slott som på enkelte områder overgår slottet i Oslo. I 2018 fant etterkommere etter tidligere statsarkivar Anders Todal en korrespondanse mellom Todal, som forøvrig hadde vært lærer i Sunndal, og en engelskmann, som viste jarlens fiskedagbok. Det har gitt mange interessante opplysninger om laksefisket og elvene fra 1857 – 1868.

Ethelbert Lort Phillip, reiselivsbaron, forretningsmann og eventyrer, var også en mann som har satt store spor etter seg i Sunndal og naboområdene. Mange kjenner til hans «eventyrhytter» – Phillipshaugen i Øksendal, Vangshaugen og Phillips House i Todalen (meir kjent som Todalshytta). Flere av hyttene blei leid ut til andre «Country Gentlemen». Fossum var imponert over fisket engelskmennene dreiv – bare stangfiske med fluer fra land eller fra båt – et fiske de fastboende ikke forsto og rista på hodet av. Men fisk fikk de – ufattelig mengder. 5 mann med sine fluestenger fiska 2,8 tonn laks på en sommer! Og det var ikke smålaks de vanligvis fikk – rekorden var laks på 28 kg, men fisk på 15 – 20 kg var det vanlige, som Fossum viste mange bilder av.

Frua på Elverhøy – Lady Barbara Arbuthnott. fikk vi som ventet høre om, men ikke så mye. Han viste imidlertid til boka og ikke minst musikkteateret «Layd Arbuthnott» – som hvert år spilles på Sunndalsøra og som han anbefalte sterkt.

Han avslutta med å takke for støtte til utgivelse av boka gjennom Jan H. Leithes Minnefond., som hadde gjort sitt til at bokprosjektet kunne gjennomføres.

Forsamlinga var tydelig fornøgd med foredraget. Han fikk overlevert historielagets gule sydvest og blomster av lederen i Nordmøre Historielag, Sverre Jansen. Det var mange som benyttet sjansen til å sikre seg bok og forfatterhelsing.

Etter pausa fikk Fossum mange spørsmål, som han besvarte så godt han kunne. Sverre Jansen takka for et flott oppmøte i snøværet og ønska alle velkommen tilbake mandag 11. februar, da Ola Bræin – også fra Sunndal, vil spille og fortelle.

Tor Larsen
sekretær

LAKSELORDENE OG LADYENE

Tommy Fossum har nettopp utgitt en bok om lakselordene og våre ladyer. Boken handler om de første britiske sportsfiskerne som kom til Nordmøre og Romsdal. Dette er fiskere som har satt spor etter seg på Nordmøre og vi feirer en av historiene med Lady Barbara Arbuthnott hvert år i Sunndal. Men det finnes steder og historier etter dette toppsjiktet av personer både i Surnadal, Oppdal og Nesset. Det er spennende historier som ikke alltid hadde en lykkelig utgang. G!RF�)

Det er dette som er tema på det første møte i Nordmøre Historielag våren 2019.

Velkommen til Håndverkern i Kristiansund mandag 14. januar kl. 19.00

Vi har en enkel servering og loddsalg. Møtene i Historielaget er åpne for alle. Vi innkaller via epost og er opptatt av at vi har din adresse og rett epost.

Du kan lese mer om Nordmøre Historielag på våre hjemmesider: http://www.nordmorehistorielag.no

Vi kommuniserer også via vår epost: post@nordmorehistorielag.no

Neste møte er mandag 11. februar med Ola Bræin – «Tonekåseri med munnspill».

Nordmøre Historielag fikk mange nye medlemmer i 2018, men vi ønsker flere. Meld deg inn!

For styret

Sverre R. Jansen

Julelunsj 14. desember 2018

Julelunsj 14. desember 2018

Nordmøre historielag arrangerte sin tradisjonelle julelunsj i Håndverkeren fredag 14. desember. Vi fikk nydelig, tradisjonell mat fra Sjøstjerna.

Ove Bjerkan fortalte om sin nylige reise langs sørgrensen til Russland  fra Kaukasus til Sentral-Asia – med spesiell vekt Turkmenistans hovedstad , marmorbyen Ashgabat.

Hedvig Wist fortalte om en nydelig bordduk av grønn filt hun fikk tegnet av broderiforretning Sognes og selv broderte.

 

april 2019
M T O T F L S
« mar    
1234567
891011121314
15161718192021
22232425262728
2930  
Årsmøte 2019. Referat

Årsmøte 2019. Referat

KFra v. leder Sverre Jansen, arkivleder Johan Siira, styremedlem Ove Bjerkan, leder i valgkomiteen Magnhild Stokke Jakobsen,
styremedlem Tor Larsen, varamedlem til styret Bjørg Hilde Grimen, styremedlem Gudmund Bratrud og styremedlem Borghild Moe. Foto Terje Holm

Årsmøte i Nordmøre Historielag 2019

Nordmøre Historielag avholdt sitt årsmøte i Håndverkeren lørdag 6. april med god deltaking.

På møtet blei Einar Oterholm fra Halsa tildelt Kuliprisen for 2019. Lederen i Nordmøre Historielag, Sverre Jansen, sa blant annet. i styrets begrunnelse at Oterholm hadde vist stor lokalhistorisk aktivitet, spesielt de siste 5 åra og utgitt flere bøker. Som en kurositet viste Jansen til at prisvinneren allerede som gymnasiast viste stor lokalhistorisk interesse. Han bidro i 1963 med en artikkel om Halsagardens historie i årboka for Nordmøre Historielag.

Det er vanlig at prisvinnerne holder et kåseri på årsmøtet, og Einar Oterholm hadde valgt et spennende tema – «Hollendertida på Nordmøre». Et tema han hadde jobba mye med og som møtedeltakerne fikk utrolig mye kunnskap om!

Årsmøtet blei greit avvikla. Styret hadde laga til et hefte med alle sakspapirer, som møtedeltakerne fikk før møtet starta. Både årsmeldinga og rekneskapet blei godkjent uten videre diskusjon. Under handlingsplana blei det litt diskusjon om at lokalet i Håndverkeren var lite egna til folk med bevegelseshemming og styret blei oppmoda om å se etter bedre alternativ.

Kontingenten for 2019 blei satt litt opp til 350 kr. Årboka for 2019 er i rute, det meste av stoffet er ferdig satt og boka vil bli på 200 sider – som i fjor.

Jan H. Leithes Minnefond hadde egen årsmelding og rekneskap. Minnefondet hadde tildelt midler til flere prosjekt. Styret var imidlertid litt bekymra for framtidig finansiering, da pengene er plassert som vanlig bankinnskott. Styret har derfor søkt om å få plassere pengene blant annet. i grunnfondsbevis, noe vedtaksendringene på forrige årsmøte gir rom for.

Valga fikk følgende utfall: Sverre Jansen blei gjenvalgt som leder, Gudmund Bratrud og Borghild Moe gjenvalgt som styremedlemmer, mens Ove Bjerkan rykka opp som ny styremedlem. Tor Larsen var ikke på valg.
Varamedlemmer: Bjørn Elgsaas, Bjørg Hilde Grimen og Kai Grimstad – alle nye.
Revisorer: Knut Garshol, gjenvalgt, og Birger Saltbones, ny.
Redaksjonskomiteen blei utvida til 5 medlemmer: Sverre Jansen, Terje Holm, Ove Bjerkan og Tor Larsen, alle genvalgt, mens Edvin Bakken blei nytt medlem.
Arkivarer: Johan Siira, leder, Ove Bjerkan og Tor Larsen, alle gjenvalgt.
Valgkomité: Magnhild Stokke Jakobsen, gjenvalgt og Karen Flatø, ny.

Etter at valga var ferdige, takka lederen Kai Grimstad, som gikk ut av styret, for arbeidet han hadde gjort som styremedlem i mange år. Han var imidlertid ikke til stede, og ville få sin velfortjente blomsterbukett seinere.

Etter at sjølve årsmøtet var over, fikk 5 representanter fra andre historielag på Nordmøre presentere sine årbøker. De som representerte og informerte om årbøkene var Magne Bastian Lervik fra Smøla Historielag med «Smølaminne», Gunvald Bøe fra Bøfjorden Historielag med «Gamle Nordmør», Magne Waag fra Aure Historielag med «Årbok for Aure», Gjøran Storsæther fra Freiøya Historielag med «Årbok for Freiøya» og Jakob Arne Dahlen fra Averøy Historielag.

Tor Larsen
referent.

 

Årsmelding for Nordmøre historielag 2018.

Årsmøtet 2018 ble avholdt 17. mars 2018 i Håndverkeren. Det var 28 medlemmer til stede, samt vinneren av Kuliprisen, Karle Gjernes med frue.

Det ble valgt følgende styre:
Sverre Jansen, leder for 1 år
Gudmund Bratrud, gj. v. for 1 år
Tor Larsen. gj. v. for 2 år
Borghild Moe, ny for 1 år
Kai Grimstad var ikke på valg.

Vararepresentater:
Ove Bjerkan, gj. v. for 1 år
Karen Flatø, gj v. for 1 år
Linn Alnes Djuvsland, ny for 1 år

Til redaksjonskomité for et år:
Sverre Jansen, gj.v., Terje Holm, gj.v., Ove Bjerkan gj.v. og Tor Larsen, gj.v.
Til arkivstyre for 1 år:
Johan Siira, leder, ny, Ove Bjerkan, gj. v. og Tor Larsen, gj. v.
Revisorer for 1 år:
Johan Siira, gj. v. og Knut Garshol, gj v.
Valgkomité for 1 år:
Ove Bjerkan, gj.v. og Magnhild Stokke Jakobsen, gj. v.

Kuliprisen for 2018 ble tildelt Karle Gjernes fra Smøla og han holdt et kåseri om sin lokalhistoriske virksomhet.

Styret konstituerte seg på første styremøte og ga følgende sammensetting:
Nestleder: Gudmund Bratrud
Sekretær: Tor Larsen

Året generelt.
Historielagets aktivitet har vært svært god. Våre åpne møter har hatt svært god oppslutning og informasjonen om dem har også vært god. Informasjonen skjer primært gjennom epost, men vi har også fått inn informasjon om møtene i Tidens Krav., med tildels fine oppslag! Heimesidene, som redigeres av Astrid Mollan, har informasjon om møter som skal holdes, men også møtereferat med flere bilder.
Vi har fått inn alle møtereferat i TK, av og til med bilder.
En føler at interessen for historielaget er blitt betydelig større gjennom våre åpne møter.

Styremøter.
Styremøtene har vært holdt i lokalene til Maritim Historie. I perioden har vi avholdt 10 møter etter siste årsmøte – (10.04, 07.05.,28.05., 23.08., 15.10., 19.11.,03.12., 07.01.19,18.02.19 og 19.03.19. ) og vi har behandla 86 saker.
Oppmøtet har stort sett vært godt. Vi har også kalt inn vararepr. til alle møter.

Åpne møter.
De åpne møtene har vært holdt i Håndverkeren – stort sett i andre etasje, der plassen er best. Dette betyr at folk må gå opp ei relativt bratt trapp og det er i seg sjøl avvisende for personer som er avhengig av rullestol eller ikke er i stand til å gå trapper. Styret har vurdert andre møtealternativ, men ikke kommet fram til noen løsning.
I perioden er det avholdt 10 møter. Oppslutninga har variert fra 45 til godt over 60, som er grense for hva vi kan slippe inn. Denne perioden har vi tatt ut de fleste bordene i salen, som gjør at salen blir romsligere og det blir bedre sitteplass for tilhørerne. Styret har forsøkt å variere innholdet i møtene, noe vi stort sett har vært fornøyd med.

16.04.: Ottar Roaldseth – Deler av Aspaslekta
11.05.: Paul Bakmyr​- «Befolkninga på Grip»
10.09.: Erik Wolff Koritzinsky – «Familiens historie»
17.09.: Nils Aukan ​​«Bombinga av Kristiansund» ​
01.10: Arild Myhre​«Har Nordmøre noen fremtid?»
29.10. Kristian Fostervold «Oppvekst i Clausenengen på 50/60 tallet»
12.11. Rolf Øidvin​​«Vikinghistorie og gamle sagn fra Bremsnes».
14.01.19: Tommy Fossum: ​« Lakselordene og Ladyene»
11.02.19: Ola Bræin​«Tonekåseri med munnspill»
18.03.19: Petter Ingeberg «Det nye bindet av Kristiansunds historie»

I tillegg til de vanlige åpne møtene, forsøkte vi å holde noen møter i juli måned – lørdagene mellom kl. 12 – 13 i lokalene til Maritim Historie. Der er det maksimalt plass til vel 30 personer. De fire møtene vi hadde samla fra 11 – 30 personer. Vi hadde tenkt at dette kunne være et fint alternativ for utflytta kristiansundere på ferie i heimbyen. Imidlertid så vi at de fleste som kom, var bosatt i byen. Sjøl om vi ikke fikk den tilslutninga vi håpet på, er styret innstilt på å fortsette kommende sommer også og opplegg for noen av de 4 møtene er allerede klart.

Følgende tema ble presentert:
07.07.: Einar Sæther​«Om Storvik mek. Verksted. Vekst og fall.»
14.07.: Helge Hegerberg «Oljehistorien på Nordmøre».
21.07.: Tor Larsen ​​«Bryggene langs havna».
28.07.: Ove Bjerkan​«Glimt fra Gomas historie».

Julelunsj
Fredag 14. desember hadde vi julelunsj i Håndverkeren med 28 medlemmer. «Sjøstjerna» sto for svært god mat. Ove Bjerkan fortalte fra sin reise fra sørgrensa til Russland – fra Kaukasus til Sentral-Asia med mye bilder. Vi hadde gratisutlodning med gevinster fra våre årbøker og andre av våre utgitte bøker.

Samarbeide med andre organisasjoner.
Vi har ikke hatt noen møter med andre organisasjoner dette året. Vi inviterte historielagene og museet til årsmøtet, der de fikk presentere sine årbøker. Det var Smøla historielag, Bøfjorden historelag, Freiøya historielag og Averøya Historielag som møtte.

Vi har arbeidet med å få til et samarbeide med Atlanten videregående skole om å få engasjert skoleungdom i videregående alder til å engasjere seg i lokalhistorisk arbeide. Lederen og styremedlem Borghild Moe hadde møte med samfunnsfaglærerne ved skolen i juni 2018, og idéen ble godt mottatt. Tilbakemeldinger fra skolen så langt, sier at elever på vg 3 vil arbeide med lokalhistorie som fordypningsemne, knytta til stoff rundt 2. verdenskrig. Dette arbeidet er planlagt gjennomført våren 2019. Styret ser for seg at eventuelle ferdige oppgaver for eksempel kan presenteres på et møte i historielaget, eventuelt også få plass i årboka. Vi tenker oss også en form for premiering fra Minnefondet.

Årboka.
Det har vært nedlagt et stort arbeide med årboka, som ble ferdigtrykt allerede i mai måned. Tilgangen på stoff var veldig bra og det var flere som uoppfordret spurte om å få skrive eller sendte inn manus. Redaksjonskomiteen har likevel bedt flere om bidrag og gledelig var det flere som tok forespørselen alvorlig.
Salget av årboka gikk meget godt og i og med at vi fikk en del nye medlemmer i høst, sitter historielaget igjen med bare noen få bøker. Boka ble forøvrig godt mottatt og stoffet var godt spredt. Samarbeidet med Industrikopi har vært svært godt. Boka ble presentert i Tidens Krav med bilde og omtale. Den er også omtalt på våre hjemmesider.
Styret, sammen med Ove Bjerkan og Johan Siira, klargjorde bøkene gjennom dugnad ferdige til utsending og delte ut alle bøkene i byen og på Frei, samt en del på Averøya. De andre ble sendt med posten – en dyr affære.

Når det gjelder årets årbok, ligger den også godt foran skjema. Det skal ikke bli vanskelig å få stoff til 200 sider i årets bok. I god tid før årsmøtet vil redaksjonskomitéen ha det meste av stoffet klart, slik at Terje Holm kan starte arbeidet med utforming av boka. En regner med at boka vil foreligge rundt 1. september.

Vi fikk faktisk forespørsel etter flere bøker av ARK butikkene, men hadde ingen flere å tilby! Styret har bestemt at en skal trykke fler enn inneværende år.
En inntekstskilde i årboka er annonser. Vi ønsker å gjøre medlemmene oppmerksom på at det er plass til flere annonser.

Arkivet.
Det er gjort mye med arkivene i løpet av året. Det er blitt rydda ut 2 rom på Dalabrekka og «Krigsarkivet» er nå gjennomgått av lederen av arkivet, Johan Siira. Vi har fått oversikt over stoffet som er plassert i arkivet i kjelleren i det gamle biblioteket. Alle årbøker er også brakt til dette arkivet og vi har talt opp bøkene, slik at en har god oversikt over dem.
Styret vedtok å ha arkivet åpent første onsdag i hver måned, kl. 18 – 20, slik at interesserte kan komme å se i krigsarkivet, i det andre stoffet og all litteratur/årbøker. Det er anskaffa kopieringsmaskin, slik at en kan ta kopier av sider en er interessert i, for en rimelig penge. På grunn av en lekkasje i bygget, har arkivet bare vært åpent en gang.
Styret tar sikte på å ta vare på alle lokalhistoriske bøker fra Nordmøre og arkivere dem i arkivet. Det andre stoffet vil bli kastet, da biblioteket og Nordmøre Museum har mye av dette eller at en del er scanna på Nasjonalbiblioteket. Dette arbeidet ble startet i slutten av februar og når rommet i Dalabrekka er tømt, vil rommene bli oppsagt. Styret vil rette en stor takk til Johan Siira for det store arbeidet han har utført med arkivet.

Medlemssituasjonen.
Styret mener at det har en bedre oversikt over medlemsarkivet i år. Det er viktig å stadig fornye medlemsmassen! Vi har fått mange nye medlemmer i løpet av året og pr. 1.01.2019 er antall medlemmer 430.

Andre områder.

Lederen er med i den kommunale komitéen som arbeider med det nye bindet i Kristiansunds historie. Arbeidet er kommet så langt at komiteen har tilsatt prosjektleder for bindet og han vil starte arbeidet 1. mars 2019. Nordmøre Historielag vil være en av flere samarbeidspartnere for denne personen.

Styret tar sikte på å avslutte arbeidet med Bull/Kjempeprosjktet. Vi har fått overført det transkiberte stoffet og styret vil vurdere bruken av det.

Historielaget får økonomisk støtte fra Kristiansund kommune og fylkeskommunen.

Minnefondet (omtales nærmere i årsmelding for Jan H. Leithes Minnefond).
Minnefondet har også siste år støtta flere bokprosjekt og det kommer stadig henvendelser til fondet. Minnefondet har midlene bundet opp i bankinnskudd, noe som gjør at fondet har dårlig inntektsmulighet. Vi har søkt om å få endra mulighet til å plassere noe av kapitalen på andre måter, slik at fondet får muligheter til større avkastning.
En har imidlertid opparbeidet midler gjennom flere år og med forsiktig tildeling vil en ha midler å dele ut i flere år.

100 årsjubileet i 2020.
Styret har begynt planlegging av dette jubileet. En viser til Handlingsplana for 2019.

Utsikter og planer for 2019.
En viser her til Handlingsplanen for 2019. Styret er ferdig med planlegging av møter i vårhalvåret, møter i sommerferien og de fleste møter i høsthalvåret.

Styret i Nordmøre historielag.

Presentasjon av årbøker for 2018. Fra venstre: Magne Vaag, Aure Historielag, Magne Bastian Lervik, Smøla Historielag, Gunvald Bøe, Bøfjorden Historielag, Jakob Arne Dahlen, Averøy Historielag og Gjøran Storsæther, Freiøya Historielag.

Kuliprisvinner Einar Oterholm får overrakt pris og diplom av Tor Larsen i styret. Bak t. h. historielagets leder Sverre Jansen.

Kuliprisvinner Einar Oterholm med kart over Holland på 1600 – tallet.

Årsmøte 2019 med utdeling av Nordmøre Historielags KULIPRIS til Einar Oterholm

Årsmøte 2019 med utdeling av Nordmøre Historielags KULIPRIS til Einar Oterholm

INNKALLING TIL ÅRSMØTE OG UTDELING AV KULIPRISEN
LØRDAG 6. APRIL 2019 I HÅNDVERKERNS LOKALER KL. 12.00

Styret i Nordmøre Historielag har besluttet å utdele Kuliprisen for 2019 til
EINAR OTERHOLM.

Prisen er en statuett av Kulisteinene fra Smøla og et diplom.
Einar Oterholm har fått prisen for et meget aktivt arbeid for lokal nordmørshistorie og ikke minst lokalhistorien i Halsa kommune. Han er også foreslått av kommune til prisen.
Den historiske interessen begynte tidlig. Vi har lett i våre årbøker og funnet ut at i årboken for 1963 har han allerede skrevet en historisk artikkel om Halsagårdens historie og om museet der. Da var han elev ved den høgre skolen i Kristiansund, elev i 5R og skreve historisk obligatorisk særoppgave. Den var så bra at den ble trykket i årboken også fordi den var av interesse for andre. Det er en flott oppgave, med mange gode bilder fra gården og museet.

Einar er en ekte «Halsaværing». Fra Skålvikfjorden. En vakker, om ikke den vakreste, fjorden på Nordmøre. Men han er ikke filolog som kanskje ville vært naturlig som lokalhistoriker, men realist. Og har ikke minst som pensjonist arbeidet med lokalhistorie.

Vi har gjennom Jan H. Leithe Minnefond vært med å støtte tre bøker de siste årene: En om «Kleivsetsjyn og plassasjyn, Historie og båtar», den andre om «Historia til Nordmøre Husmorskule» og den tredje om «Historia til Halsa videregåande skule».
Bøkene er utgitt på hans eget forlag, noe som vitner om ikke bare historisk teft, men også kreative bokprosjekt med inntekstpotensiale.

Kuliprisen er blitt et ikon blant historieinteresserte på Nordmøre. Og vi er glad for at Einar Oterholm kommer til årsmøte for å motta prisen.
Foredraget han vil holde på årsmøte heter:» Hollendertiden på Nordmøre». Den var på 1600 tallet og var en blomstringstid for Nordmøre. Ikke minst på grunn av oppgangssaga som gjorde det lettere å lage tømmer for eksport. Og eksport ble det. I stor skala.
Men det var også på denne tiden de første kartene over området vårt ble laget. I foredraget til årsmøte vil Einar fortelle om oppgangssagene, om trelasthandelen og det første kartet:» Diæcesis Trundhemiensis pars australis».

http://nordmorehistorielag.no/kuliprisen/

Neste møte i Nordmøre Historielag er mandag 13. mai. Da kommer Ove Bjerkan og forteller historie om Gomalandet og Skorpa.

For styret

Sverre R. Jansen

Stor interesse for det nye bindet i Kristiansunds historie.

Stor interesse for det nye bindet i Kristiansunds historie.

John Christen Skeie

Foto Terje Holm

Petter Ingeberg samla fullt hus på det åpne møtet i Nordmøre Historielag mandag 18. mars i Håndverkeren. Temaet var det nye bindet av Kristiansunds historie. Han leder den kommunale komiteen som har lagt opp arbeidet. Det består av personer fra ulike kommunale enheter, historielaget og museet. Komiteen har lyst ut jobben som forfatter av bindet og hatt 4 svært kvalifiserte personer til intervju. Der endte komiteen opp med å gi jobben til John Christen Skeie, som i tillegg til en flott CV på historiedelen, også har en spesiell interesse for arkitektur og gjenreisingsproblematikken.

Ingeberg viste til at siste bind hadde gått fram til 1942, men at mye av dette stoffet var prega av å være skrevet under en spesiell periode. Det er mye som er omtalt i siste del av dette bindet, som vi idag sitter med mye meir kunnskap om og som derfor gjør at det er riktig å starte den historiske perioden i boka med krigsutbruddet i 1940. Ingeberg meinte at det var mange i byen som har stor kunnskap om deler av krigen, og disse er det viktig å få raskt i tale. Komiteen antok at arbeidet er kommet i god gjenge til sommeren. Forfatteren skal ha første møte med boknemnda i begynnelsen av april. Etter plana skal bindet utgis før jul i 2021.

Etter denne informasjonen, tok Petter Ingeberg for seg stoffet om krigen. Han ga forsamlinga mye informasjon om situasjonen det første året for byen og folket. Han viste til flere rapporter fra bombinga – særlig fra brannmester Torleif Meek. Ordførerne under krigen meinte han og flere i forsamlinga, ikke var lovlig valgte ordførere. De var innsatt av okkupasjonsmakta.

Han avslutta med en del informasjoner fra dagene rundt frigjøringa 8. mai 1945, der noe var temmelig nytt for mange. Han kom også inn på vanskelige problemstillinger som rettsoppgjøret, hårklipping av «tyskertøser» og behandlinga av barn av tyske soldater.

Han fikk stor applaus for et foredrag som varte godt over timen! Av lederen i Nordmøre Historielag, Sverre Jansen, fikk han blomster og historielagets gule sydvest som takk!

Etter ei kort pause, fikk folk slippe til med spørsmål og det var flere som benytta muligheta til det. Sverre Jansen takka for kjempegodt oppmøte og minte om årsmøtet 6. april.

Tor Larsen
sekretær

http://nordmorehistorielag.no/kristiansunds-historie-bind-7/

facebook: Kristiansunds historie bind VII

«JON SKEIE SKAL SKRIVE BIND 7
Jon Christen Skeie (59) er ansatt som forfatter/redaktør av bind 7 og tiltrer 1. mars 2019. Arbeidet er beregnet til tre årsverk, og boka skal etter planen utgis høsten 2022.
Skeie er faghistoriker og har arbeidet som forsker og forfatter siden 1992. Han har bl.a. gjort omfattende arbeid innenfor by- og lokalhistorie, blant annet Porsgrunns historie, Kristiansand Havns historie og Øvre Eikers historie. I forb. med dette prosjektet har Skeie gjort seg interessante tanker om hvordan bind 7 bør utformes i forhold til den grovskissen til innhold som formannskapet tidligere har vedtatt. Den historiske perioden for bind 7 er 1940-1970. Skeie skal samarbeide nært med den oppnevnte boknemnda.»

Kristiansunds historie bind 7.

Kristiansunds historie bind 7.


MANDAG 18.MARS KL. 19.00 I
HÅNDVERKERN.

 

DETTE ER PETTER INGEBERG

Er det noen som har opptatt Nordmøre Historielag de siste årene så er det spørsmål rundt krigen på Nordmøre og i Kristiansund. De aller fleste som var aktive under krigen både på den ene og den andre siden er nå borte. Men vi ønsker å holde historien varm. Både for ikke å glemme, men også for å lære og å vite hva som faktisk skjedde.

Derfor er det en stor glede å være vitne til at Kristiansund kommune nå har ansatt en forfatter – Jon Christen Skeie – av bind 7 Kristiansunds historie. Vi har arbeidet og argumentert for det. http://nordmorehistorielag.no/kristiansund-historie-brev-til-ordforeren/

Petter Ingeberg er leder av gruppen som skal fore forfatteren med stoff eller fortelle hvor slikt er å finne. Han har selv arbeidet med tilrettelegging i lengere tid og blant annet presentert for gruppen bilder og fortellinger om krigen som mange av oss ikke har sett eller hørt. Men nå får vi del i Petter sin kunnskap og bildeaktiv.
Vi er svært glad for at han kommer denne dagen:

Møtene i Nordmøre Historielag er åpne for alle. Vi har en enkel servering og loddsalg. Vi innkaller via epost og er opptatt av at vi har din rette epostadresse. Vår adresse er post@nordmorehistorielag.no
Du kan lese mer om Nordmøre Historielag i våre årbøker som komme til alle medlemmer eller se også våre hjemmesider: http://Nordmorehistorielag.no

På hjemmesidene er det en innholdsfortegnelse av mange årbøker og en oversikt over innholdet i krigsarkivet. Nytt er det også at våre æresmedlemmer er kommet med på hjemmesidene.
Arkivene våre er åpne første onsdag i mnd. fra 18.00 til 20.00  http://nordmorehistorielag.no/arkiv/

Neste møte er årsmøte med utdeling av KULIPRISEN. http://nordmorehistorielag.no/kuliprisen/ Det er lørdag 6. april kl.12.00 i Håndverkern. Da blir det foredrag av mottakeren av årets Kulipris.

For styret

Sverre R. Jansen

Historisk kulturkveld med Ola Bræin

Historisk kulturkveld med Ola Bræin

Det var en forventningsfull forsamling som møtte opp på det åpne møtet til Nordmøre Historielag i Håndverkeren 11. februar. Kveldens «underholder» var Ola Bræin, som skulle fortelle og spille fra sin fars toneskatt.

Lederen i Nordmøre Historielag, Sverre Jansen, ga en kort presentasjon av Bræin og var sjøl spent på hva Bræin ville «trekke opp av hatten« denne gang. Ola starta kvelden med en bruremarsj fra Valsøyfjord på sitt munnspill og slo an tonen på kvelden med den. Han overraska tilhørerne med å fortelle at han ikke spilte på noe instrument, før han var kommet i ungdomsalderen. Faren synes ikke at musikk var noe å satse på for barna. Ola var veldig fornøyd med det, han var en litt uvørn kar som heller ville stå på band ned Stallbakken og drive med idrett. Sjøl broren Edvard Fliflet fikk heller ikke noe instrument av faren, men han hadde musikkinteresse og holdt på med komponering uten at faren visste om det.
Da faren likevel kom med en cello til Ola i ungdomsalderen, var ikke dette noe instrument å vise fram til kameratene, syntes han. Så han fikk kjøpt seg et munnspill, som han viste faren, noe faren ikke blei særlig begeistra for!

Vi fikk høre flere stykker på munnspillet, henta fra farens musikalske skattekiste. Det var etter moras bortgang på syttitallet at Ola under opprydding fant en masse nedtegna folketoner etter faren. Henning Sommero blei kontakta og den dagen han kom til byen og fikk se samlinga, blei det mye folketonesang i Ole Jullums gate!
Det var etter dette at Ola virkelig begynte å spille munnspill og sette seg inn i farens folketoneskatt, som viste seg å inneholde 1000 melodier! Han fortsatte å gi oss eksempler på denne toneskatten, der de færreste av tilhørerne kunne tittelen på melodiene, men der de likevel gjenkjente flere av melodiene. Det var en variasjon av litt dystre mollstemte melodier til de lyse og vare.
Sammen med organist Tor Strand har Ola Bræin gjort sitt til at denne toneskatten har kommet ut til folk. Men også Henning Sommero og andre har vært med på å bringe Edvard Bræins samling ut til folk.

Han hadde også lyst til å gi ut en del melodier og tekst i bokform, og kom i kontakt med kunstneren Nils Fiske fra Frei, som laga flotte illustrasjoner. Bræin viste fram bøkene og han så på bøkene som kunstverk, takket være Fiske! Det Ola Bræin ikke visste, var at Nils Fiske satt i forsamlinga – og Fiske fikk da flere «godord» fra Bræin og stor applaus fra forsamlings.

Den store toneskatten Edvard Bræin hadde samla, var det lokale tonekunstnere som sto bak. Vi fikk presentert noen av disse personene og melodier de sto bak.
Ola Bræin avslutta slik han begynte – med en bruremarsj, denne gang fra Øre. Han betegna denne som en av de flotteste han kjente til – noe salen sikkert slutta seg til, for den var fin!
Applausen etterpå viste at forsamlinga hadde hatt en opplevelsesrik kveld!

Etter denne flotte kulturhistorietimen, kunne Kristian Fostervold i forsamlinga fortelle at Arild Andresen (utflytta kristiansunder) og han, hadde reist i Edvards Bræins fotefar på Nordmøre og snakka med folk på gardene han besøkte. Resultatet var at Arild Andresen laga ei flott utstilling i Kristiansand – ei utstilling Kr.sund og Nordmøre også skulle fått sett!

Dermed var en kommet fram til pause med kaffe og rundstykker, utlodning og prat i lokalet. Mange nytta høvet til en prat med Ola Bræin og kjøp av hans bøker.

Etter pausa presenterte Sverre Jansen boka «Leksikon om lys og mørke» av Simon Stranger – som fortalte om jødeforfølgelser og Henry Rinnan. Herdis Marsteen hadde laga til en artig lokalhistorisk quiz.
Sverre Jansen takka Ola Bræin for en flott kveld, overrakte historielagets gule sydvest og en stor blomsterbukett og ønska forsamlinga tilbake til nytt åpnet møte 18. mars.

Tor Larsen
sekretær

Ola Bræin med sitt lille instrument, hvor han «tryller» fram folkemelodiene faren Edvard Bræin har nedtegnet.

 

Foto Terje Holm. Nils Fiske og Ola Bræin:
Nils Fiske hadde illustrert bøkene med folketoner fra Edvard Bræin, som Ola Bræin og Henning Sommerro hadde samlet og gitt ut.

«Tonekåseri med munnspill» Ola Bræin

«Tonekåseri med munnspill» Ola Bræin

MØT HAN PÅ MØTE I NORDMØRE HISTORIELAG MANDAG 11.FEBRUAR KL. 19.00 I HÅNDVERKERN.

Det er Ola Bræin vi snakker om. Han kommer med det vi har kalt «Tonekåseri med munnspill»

Ola er født og vokste opp i Kristiansund som sønn av organist, komponist og folketonesamler Edvard Bræin. Han har i mange år vært leder av skolepsykologisk kontor for Indre Nordmøre og bor i Sunndal. Etter godt voksen alder fant han fram et kromatisk munnspill og lærte seg å spille etter noter. Han har holdt mange konserter, blant annet i over 60 kirker rundt om og kommer altså nå til Nordmøre Historielag for å fortelle og spille.

Her blir det mye nordmørsstoff til annerledes tilberedt enn det vi er vant til.
Det blir Quiz ved HERDIS MARSTEEN. Skjerp hukommelsen.!!!!!!!!!!!!!!

Vi har en enkel servering og loddsalg. Møtene i Historielaget er åpne for alle. Vi innkaller via epost og er opptatt av at vi har din adresse og rett epost.

Du kan lese mer om Nordmøre Historielag og våre årbøker på hjemmesidene våre: www. nordmorehistorielag.no
Vi kommuniserer også via vår epost: post@nordmorehistorielag.no

Neste møte blir mandag 18.mars. Da kommer Petter Ingeberg og forteller om forberedelsene til bind 7 av Kristiansunds historie.

For styret
Sverre R. Jansen

Spennende om lakselordene på Nordmøre

Spennende om lakselordene på Nordmøre

Tommy Fossum «i sitt rette element». Foto Terje Holm

Mandag 14. januar var første møte i vårsemesteret i Nordmøre Historielag. Da var det sunndalingen Tommy Fossum, som var kveldens foredragsholder. Til tross for snøvær, møtte et 50 talls medlemmer og andre interesserte opp for å høre Fossum foredra om lakselordene i Sunndal. I flere år har han arbeidet med dette spennende stoffet, som har resultert i boka «Våre ladyer og lakselorder», som nettopp er utkommet. Hans foredrag tok utgangspunkt i denne boka.

Forsamlinga fikk være med på en spennende tur med lorder og ladyer som hadde holdt til i Eikesdal, Sunndal og Surnadal, med størst vekt på de som kom til Sunndal. Disse lordene var representanter fra den velstående eliten i Storbritannia som kom til Norge spesielt for å drive med laksefiske – ansett for å være den ypperste sportsaktivitet for denne eliten.


Han tok utgangspunkt i William Bromley -Davenport, som kom til Rauma i 1849 og seinere kjøpte Fiva gard. Det var starten på de engelske lakselordenes «inntog» rundt om i nordfylket. En av personene vi fikk høre mye om – var jarlen av Leicester, Thomas William Coke. Her hadde Fossum fått tak i masse bilder av hans slott Holkham Hall, et slott som på enkelte områder overgår slottet i Oslo. I 2018 fant etterkommere etter tidligere statsarkivar Anders Todal en korrespondanse mellom Todal, som forøvrig hadde vært lærer i Sunndal, og en engelskmann, som viste jarlens fiskedagbok. Det har gitt mange interessante opplysninger om laksefisket og elvene fra 1857 – 1868.

Ethelbert Lort Phillip, reiselivsbaron, forretningsmann og eventyrer, var også en mann som har satt store spor etter seg i Sunndal og naboområdene. Mange kjenner til hans «eventyrhytter» – Phillipshaugen i Øksendal, Vangshaugen og Phillips House i Todalen (meir kjent som Todalshytta). Flere av hyttene blei leid ut til andre «Country Gentlemen». Fossum var imponert over fisket engelskmennene dreiv – bare stangfiske med fluer fra land eller fra båt – et fiske de fastboende ikke forsto og rista på hodet av. Men fisk fikk de – ufattelig mengder. 5 mann med sine fluestenger fiska 2,8 tonn laks på en sommer! Og det var ikke smålaks de vanligvis fikk – rekorden var laks på 28 kg, men fisk på 15 – 20 kg var det vanlige, som Fossum viste mange bilder av.

Frua på Elverhøy – Lady Barbara Arbuthnott. fikk vi som ventet høre om, men ikke så mye. Han viste imidlertid til boka og ikke minst musikkteateret «Layd Arbuthnott» – som hvert år spilles på Sunndalsøra og som han anbefalte sterkt.

Han avslutta med å takke for støtte til utgivelse av boka gjennom Jan H. Leithes Minnefond., som hadde gjort sitt til at bokprosjektet kunne gjennomføres.

Forsamlinga var tydelig fornøgd med foredraget. Han fikk overlevert historielagets gule sydvest og blomster av lederen i Nordmøre Historielag, Sverre Jansen. Det var mange som benyttet sjansen til å sikre seg bok og forfatterhelsing.

Etter pausa fikk Fossum mange spørsmål, som han besvarte så godt han kunne. Sverre Jansen takka for et flott oppmøte i snøværet og ønska alle velkommen tilbake mandag 11. februar, da Ola Bræin – også fra Sunndal, vil spille og fortelle.

Tor Larsen
sekretær

LAKSELORDENE OG LADYENE

Tommy Fossum har nettopp utgitt en bok om lakselordene og våre ladyer. Boken handler om de første britiske sportsfiskerne som kom til Nordmøre og Romsdal. Dette er fiskere som har satt spor etter seg på Nordmøre og vi feirer en av historiene med Lady Barbara Arbuthnott hvert år i Sunndal. Men det finnes steder og historier etter dette toppsjiktet av personer både i Surnadal, Oppdal og Nesset. Det er spennende historier som ikke alltid hadde en lykkelig utgang. G!RF�)

Det er dette som er tema på det første møte i Nordmøre Historielag våren 2019.

Velkommen til Håndverkern i Kristiansund mandag 14. januar kl. 19.00

Vi har en enkel servering og loddsalg. Møtene i Historielaget er åpne for alle. Vi innkaller via epost og er opptatt av at vi har din adresse og rett epost.

Du kan lese mer om Nordmøre Historielag på våre hjemmesider: http://www.nordmorehistorielag.no

Vi kommuniserer også via vår epost: post@nordmorehistorielag.no

Neste møte er mandag 11. februar med Ola Bræin – «Tonekåseri med munnspill».

Nordmøre Historielag fikk mange nye medlemmer i 2018, men vi ønsker flere. Meld deg inn!

For styret

Sverre R. Jansen

Julelunsj 14. desember 2018

Julelunsj 14. desember 2018

Nordmøre historielag arrangerte sin tradisjonelle julelunsj i Håndverkeren fredag 14. desember. Vi fikk nydelig, tradisjonell mat fra Sjøstjerna.

Ove Bjerkan fortalte om sin nylige reise langs sørgrensen til Russland  fra Kaukasus til Sentral-Asia – med spesiell vekt Turkmenistans hovedstad , marmorbyen Ashgabat.

Hedvig Wist fortalte om en nydelig bordduk av grønn filt hun fikk tegnet av broderiforretning Sognes og selv broderte.

 

april 2019
M T O T F L S
« mar    
1234567
891011121314
15161718192021
22232425262728
2930