Våre møter er åpne for alle. Her vil vi legge alle innkallinger til møter, referater, nye årbøker og annet historisk stoff.

Humørfylt møte om Innlandet i Nordmøre Historielag.

Mandag 20. januar starta Nordmøre Historielag sin møteserie for 2020.

Mange hadde møtt fram, til tross for været og tidvis stengt bro over Nordsundet. Lederen Sverre Jansen ønska spesielt kveldens foredragsholder, Tor Olsen – byens store Innlandshistoriker, velkommen. Han informerte de frammøtte om vårens program i Nordmøre Historielag og tok en presentasjon av foredragsholderen.

Tor Olsen fikk raskt de frammøtte i tale, men å kalle det et foredrag, er nok å dra strikken for langt! Han presenterte Innlandet fra sin egen barndomstid med utrolig masse bilder, som mange neppe hadde sett før. Det var en god blanding av Innlandet på 1940 og 1950-tallet, krydra med interessante historiske detaljer om Innlandet og artige historier. Som gammel lærer kan Tor Olsen kunsten å formidle og hadde en utrolig viten om folk og steder.

Vi blei kjent med «Sørom» og «Nordom» og ved hjelp av kart klarte han fortelle oss hvor grensene gikk – fra Thonhotellet og rett over øya til Røstskjærva, som lå ved naustene i Jonassenskjærva.  På 1940 og 1950-tallet var mye av gamle Innlandet fortsatt intakt. Han viste oss bygg og områder de fleste av oss bare hadde hørt om, bl.a. Port Arthur, Røstenga – der gravstedet ligger og Havna – bostedet til byens rikeste mann på 1690-tallet, Marcus Nissen, som har fått sundet oppkalt etter seg.

Han fortalte og viste bilder fra fengslet på Skjærtangen, som nok var heilt nytt for de fleste av oss.  Han forklarte at navnet Skjærva kom av svaberg ned mot sjøen. Han meinte Hønebukta kom av det gamle navnet på Innlandet – Heinøya – som dialektmessig blei Hennøen, som igjen kunne blitt «høne». Men dette var bare ei forklaring – andre hadde andre forklaringer.

Vi fikk se et godt utvalg av kjente menn (få kvinner) på Innlandet, som på søndagene «gikk mainn» – dvs fram og tilbake langs kaiene på søndags formiddag, mens de venta på at konene hadde søndagsmiddagen ferdig!

Han kunne fortelle at Innlandets «stolthet» er den gamle pissoaren på Sundbåtkaia. Området rundt Sundbåtkaia var sentrum på Innlandet og der var det mange forretninger og kiosker. Kioskene kalte seg fruktkiosker, men det var lite frukt å få, men til gjengjeld mye tobakk og sigaretter. Bedehuset lå i Skippergata eller Beatebakken, som den kalles i dag, og var et samlingspunkt for de fleste, sjøl om en ikke nødvendigvis var så kristelig interessert.

Vi fikk også høre mye om kanonene på Bautaen, som hadde ført en omflakkende tilværelse på Innlandet.

Kong Neptun var et av de andre fornøyelige innslaga vi fikk høre om.  Det var foreningen Innlendingen og Kåre Ryther som dreiv med han.  Kong Neptun-arrangementet med Rolf Kirkvaag på Idrettsplassen i 1958, samla over 8000 personer – et innlandsforetak, sa Tor Olsen.

Det var en svært fornøyd forsamling som ga Tor Olsen en lang applaus for et livfullt «foredrag». Leder Sverre Jansen overrakte historielagets gule sydvest og en fin blomsterbukett og var nesten målløs over Olsens innlandskunnskaper!

Han avslutta møtet med å minne  om neste møte – 24. februar, der Terje Holm vil fortelle og vise bilder om ferjehistoria på Nordmøre.

 

Tor Larsen

sekretær

 

OPPVEKST OG HISTORIE FRA INNLANDET.

OPPVEKST OG HISTORIE FRA INNLANDET.

VELKOMMEN TIL MØTE I NORDMØRE HISTORIELAG. MANDAG 20. JANUAR KL. 19.00 I HÅNDVERKEREN.

 

Dette er TOR OLSEN. Mange kjenner han igjen som en meget aktiv initiativtaker for idrettsanlegg i Kristiansund. Det gjelder ikke minst Braatthallen og nå sist Skøytehallen. Byen og distriktet er Tor stor takk skyldig for den jobben han har gjort for å få anleggene og aktiviteten rundt dem på plass. Mye har stått stille uten han og hans gode medhjelpere. Men paradoksalt nok er det ikke derfor vi har hyret han inn til et møte i Nordmøre Historielag. Det har vi gjort fordi han kan så mye om Innlandet. Han har vokst opp der, husker historien og er en glimrende forteller og har med seg gode og nye bilder av gamle strøk og bygninger.

Du kan ikke gå glipp av en slik kveld i Nordmøre Historielag. Vi som har hørt han tidligere gleder oss igjen. Nordmøre Historielag er i år 100 år. Det er en gammel institusjon, men med fornyet kraft. Og jubileet skal feires senere i år. Møtene i Nordmøre Historielag er åpne for alle. Vi har en enkel servering og loddsalg. Du blir innkalt til møtene via epost og vi ønsker din adresse om vi ikke allerede har den.

Du kan lese om oss på våre hjemmesider: www.Nordmorehistorielag.no

Eller du finner oss på Facebook: Navnet er Nordmøre Historielag. Meld deg på gruppen. Det er helt gratis.

Vi ønsker å selge vår årbok. Den forteller mye om Nordmøre og historien. Du får den kjøpt på møtene.

Husk også vårt arkiv som er en samling av gammel nordmørshistorie. Du finner oversikten på arkivet på våre hjemmesider. Arkivet kan besøkes etter avtale med våre arkivarer.

Neste møte er mandag 24. februar og da kommer fergeeksperten Terje Holm med ferge og kommunikasjonshistorie på Nordmøre.

For styret

Sverre R. Jansen

Invitasjon til Julelunsj 13.12 kl 12.00 i Håndverkeren

Invitasjon til Julelunsj 13.12 kl 12.00 i Håndverkeren

 

NORDMØRE HISTORIELAG INNBYR TIL JULELUNSJ I HÅNDVERKERKEREN FREDAG DEN 13. DESEMBER KL. 12.00.

Det er Løvold hos Sjøstjerna som ordner lunsjen. Den blir god, det vet vi av erfaring, og vi ser fram til et flott felleskap denne førjulsformiddagen.

 

 

Ove Bjerkan forteller fra en tur til Cuba og Hedvig Wist leser dikt for oss.

Forteller/foredragsholder blir Ove Bjerkan. Han har vært på en tur til Cuba. Ove er en globetrotter og reiser mye på steder mange av oss andre ikke har vært. Anne Mari er med, men vi er også med når han forteller og viser bilder. Det blir en fin tur også denne gangen. Ikke på Nordmøre, men med sjansen til å se andre himmelstrøk.

Hedvig Wist kan også sin historie og har alltid mye å fortelle. Men ikke minst flink til å finne fram stoff i dikt og prologer som hører stunden til. Dere må lese artiklene som hun skriver i årbøkene våre. Det er en nærkontakt med det levende livet for år tilbake.

En betaler 150,- for julelunsjen. Ta med penger til betaling ved ankomst. Historielaget subsidierer resten.

Påmelding skjer til undertegnede senest søndag 8. desember.

Det er plass til ca. 30 stk. Og den som melder først får plass.

Vi melder også om at årboken er en flott julegave og er i ferd med å bli utsolgt.

Neste møte er mandag 20. januar. Da kommer Tor Olsen og forteller historien om Innlandet i «gamle dager»

Vennligst

Sverre R. Jansen    

post@nordmorehistorielag.no/ 91628622

Mange ville høre om bind VII i Kristiansunds historie

Mange ville høre om bind VII i Kristiansunds historie

Foto Sverre Jansen. Jon Skeie og Petter Ingeberg.

Det var  fullsatt da Sverre Jansen, leder i Nordmøre historielag, kunne ønske publikum og foredragsholder velkommen til årets siste åpne møte.

Kveldens foredragsholder, Jon Skeie, har nå holdt på med bind VII i Kristiansunds historie i et halvt år. Men han understreket at mye av arbeidet hittil er gått med til å sette seg inn i stoffet og finne kildemateriale. Han er ikke ukjent med slikt arbeide. Utdanna historiker og skrevet både Porsgrunn By’s historie og Øvre Eikers historie og drevet med oppdrag for bedrifter og organisasjoner. Men sjøl om han har god teoretisk bakgrunn og gode praktiske arbeider bak seg, er Kristiansund  et svært nytt område for ham. Han har 3 års engasjement for å skrive bind VII, som kanskje høres lenge ut, men det er utrolig mye stoff han må gjennom, så det blir nok en kamp med tida!  

Han har god hjelp i det arbeidet som den kommunale bokkomiteen med professor Arnljot Løseth i spissen, har gjort før han starta med arbeidet. Det nye bindet – bind VII, vil ta for seg tida mellom 1940 – 1970 og han ser ikke bort fra at bindet tar med seg litt fra tida like før 1940 og særlig før bombinga av byen. Han så for seg ei bok på 5 – 600 sider, med massevis av tabeller og oversikter, henvisninger, namneregister og saksregister m.m. Dette reknar han med  vll ta 100 sider og da blir det «bare» 350 sider med tekst og resten blir bilder.  Det krever sterk prioritering.

Bokkomitéen har laga ei grovskisse med innhold og hovedkapitler. Det diskuteres om boka bør være slik eller om den meir skal se byen i en heil enhet. Mange ønsker sterkt at boka skal fortelle den historiske sannheta, andre at boka skal være meir fortellende. Trolig kan den bli litt begge deler.

Skeie var også opptatt av hva slags forventinger folk ville ha til det nye bindet.  

En har et enormt stofftilfang, alt kan ikke komme med og en må velge hovedspørsmål. De som er godt opp i åra, vil nok ønske at det skrives mye om krigen – yngre folk er trolig meir opptatt av det som skjedde etter krigen med gjenreisinga.

Brente steders regulering var viktig for byen, sjøl om den var landsomfattende.Men arbeidet i Krsund var noe av det mest omfattende de hadde. I og med at byen ikke blei bygd opp etter reguleringsplana fra 1940 under krigen, men først etter, kom det innspill at byen burde gjenreises på «fastlandet».

Ulik oppfatning av ting som skjedde etter freden, ville nok prege deler av bindet. Men en kan ikke la være å skrive om ting, som det kunne være sterk politisk uenighet om. Det er imidlertid viktig å få fram de ulike syn på en ordentlig måte. Her viste han bl.a. til et mulig vanskelig tema – Arbeiderpartiets sterke styring etter krigen  – var det på grensa til maktmisbruk og korrupsjon?

Skeie avslutta med å si at han på det nåværende tidspunkt  bare har spørsmål – og ikke noen svar!

Etter pausa fikk han både spørsmål og kommentarer fra en engasjert forsamling! Mange var opptatt av krigen og noen ville at boka starta med oppsummering av oppgangstida byen opplevde i 1938 og 1939. Flere ønska at boka måtte få mange kart og viste til de Skeie hadde vist på møtet.

Skeie oppsummerte at brannen i 1940 ikke bare var et tap  for folk og by, men at den også var en modernisering, som sårt trengtes.

Sverre Jansen takka for et interessant foredrag med mange spennende vurderinger og overrakte Skeie ei lokal bok og historielagets flotte gule sydvest!

Han holdt på å glømme trekning av utlodninga, men tok seg raskt inn! Etter den var ferdig – minte han om påmelding til julelunsjen 13. desember, før han ønska alle vel heim.

 

Tor Larsen

sekretær  

 

 

 

Kristiansunds historie bind VII, 1940-1970

Kristiansunds historie bind VII, 1940-1970

VELKOMMEN TIL MØTE I NORDMØRE HISTORIELAG MANDAG DEN 18. NOVEMBER KL. 19.00 I HÅNDVERKERN

Det er en stor glede for oss i Nordmøre Historielag å få presentere JON SKEIE.

Det er han som skriver kristiansundshistorien fra krigen og til gjenreisningen.

Byen Kristiansund har en spennende historie, men det er liten tvil om at den meste spennende delen av historien er den som skrives nå. Hva var det som skjedd under krigen?  Hvorfor ødela tyskerne byen vår, hva var det de ville og hvordan forholdt de seg til befolkningen? Og ikke minst hvordan forholdtbefolkningen seg til okkupasjonsmakten? Var det mange overløpere eller var det oppslutning om motstandskampen?

Vi vet vi ikke får svar på alle spørsmål når vi møter JON SKEIE, men noen svar denne gangen og kanskje vi kan få til et møte med han en gang pr. år i høstsemesteret, og til slutt vet vi det meste.

Det var vært mange spennende møter i Nordmøre Historielag denne høsten, men vi tar ikke mye feil om vi sier at dette er et av de mest betydningsfulle. Vær ute i god tid.

Møtene i Nordmøre Historielag er åpen for alle. Vi har en enkel servering og loddsalg. Du blir innkalt til møtene via epost. Har vi den rette adressen din?

Du kan lese om oss på våre Hjemmesider: Nordmøre Historielag

Eller du finner oss på en egen gruppe på Facebook: Navnet er «Nordmøre Historielag» 

Årboken er en flott julegave. Alle skryter av den. Kjøpes på ARK eller på møtet.

Neste samling i Nordmøre Historielag er julelunsjen den 13. desember. Det er påmelding til lunsjen og der vil Ove Bjerkan fortelle om en tur til Cuba.

For styret

Sverre R. Jansen

https://www.facebook.com/pg/kristiansundshistorie/posts/

 

Asbjørn Jordahl imponerte på Nordmøre Historielags møte!

Asbjørn Jordahl imponerte på Nordmøre Historielags møte!

Foto Terje Holm

Tidligere ordfører og redaktør Asbjørn Jordahl var foredragsholder på det åpne møtet i Nordmøre Historielag 4. november 2019. Før han slapp til, fikk arkivleder i laget, Johan Siira, gi en kort orientering om arkivsituasjonen. En vil gå bort fra faste åpningstider, men alle interesserte kan ta kontakt med arkivarene og avtale besøksdato med dem. Etterpå slapp Odd Williamsen fra Nordmøre museum til og presenterte deres siste bok «Kristiansund for 100 år sida», som bygger på stoff og bilder som den første ansatte ved museet, Wilhelm Lund,  gjorde rundt 1910.

Lederen i Nordmøre Historielag, Sverre Jansen, kunne etter disse innslaga gi ordet til Asbjørn Jordahl, som holdt et foredrag om politikere han hadde møtt – både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Foredragsholderen har jo en svært lang og interessant politisk karriere bak seg – både som ordfører og fylkestingsrepresentant, stortingsrepresentant og statsråd.

Den som kom for å høre «skittentøysoppgjør» med ikke minst andre lokale politikere, blei skuffa! Han starta med skoleåra og hans første kontakt med sin lærer og seinere arbeiderpartiets ordfører, Ottar Guttelvik, som han igjen møtte som formann i skolestyret, mens Guttelvik fortsatt var skoleinspektør.

Han var ikke særlig imponert over flere av sine medpolitikere på 1960 og 1970 – tallet. Men til manges overraskelse roste han innsatsen til spesielt   William Dall fra Høyre, som han meinte gjorde en utrolig god innsats i flyplassarbeidet og i oljeutvalget. Men også Hans Hammond Rossbach fra Venstre, Ingvar Sverdrup fra Høyre og Alv Jakob Fostervoll fra AP, fikk ros for godt arbeide for Kristiansund og distriktet – og han, sammen med disse tre, markerte byen godt på landsplan. Også tidligere ordfører  Knut Engdal – som han fikk til å ta jobben som leder av fastlandssambandet over Freifjorden, gjorde en god jobb. Han poengterte at partitilhørighet ikke nødvendigvis var det viktigste.

I sitt arbeide i fylkestinget ga han ros til to av de han fikk mye med å gjøre – Erling Sandane og Kåre Ellingsgaard.  Imponerende dyktige folk, som sammen med veisjef Torvik, en praktiker og løsningsorientert person.

Jordahl la mest vekt på sitt forhold til sentrale politikere i sitt foredrag og forsamlinga fikk høre flere fornøyelig episoder. En av disse var at skulle kjøre daværende statsminister Trygve Bratteli fra Molde og til flyplassen i Kristiansund.Veien var heller dårlig, men Jordahl forsøkte å kjøre nedi så mange hol i veibanen som mulig og Bratteli virka noe rysta over den dårlige veien – riksvei 66. Et par uker seinere kom det beskjed om at Bratteli hadde tatt kontakt med samferdselsministeren om veien og om at noe måtte gjøres!

Han ga også –  til glede for forsamlinga –  et par eksempler på gode kommentarer. En av de som vekte oppsikt, var i samband med åpninga av Årø flyplass. Her blei han spurt hvorfor han ikke hadde med kona – hvorpå han svarte: «Nei, hun er bare med på de store anledninger». Det tok ei stund før moldenserne glømte den!

Av de sentrale politikerne Jordahl hadde møtt, var nemnte Bratteli den han satte høgest. Ingen stor taler eller en som oppførte seg som en «verdensmann», snarere tvert imot! Men han var en fin person å samtale med. Jordahl trodde at en av årsakene til at han fikk så god kontakt med Bratteli, kunne være hans opphold i byen under krigen.

Hans store politiske rolle i livet, var nok tida som samferdselsminister i Oddvar Nordlis regjering – en regjeringssjef  og lagleder, han var veldig fornøyd med. Her var Jordahl sjef for 35.000 mennesker! Samferdselsdepartementet var et «typisk norsk» departement, de fleste andre var meir styrt av internasjonal politikk.

Livet som statsråd var veldig forskjellig fra ordførerarbeidet.  Han beskreiv en del av sine regjeringskolleger, der han spesielt  ga ros til havrettsminister Jens Evensen for hans forutseende arbeide med midtlinjeprinsippet. Som samferdselsminister kom han ofte i disputt med miljøvernminister Gro Harlem Brundtland, men følte at de  likevel  var gode venner.

Som minister kom han også i kontakt med folk fra andre land.  Det meste av det hyggelige slaget, sjøl om språkproblemene var store på begge sider. Men i samband med «Hopenulykka» – der et sovjetisk fly styrta, kom han inn i en svært vanskelig og storpolitisk episode. Russerne ville ganske ulykka sjøl og få overlatt ferdskriveren, noe Norge nekta. Som samferdselsminister opplevde han dette vanskelig og den russiske forsvarsministeren antyda bruk av militærmakt ovafor Norge. Men det heile løste seg heldigvis etter ei tid. Han fikk også med seg et par reiser til Kina og Sovjet og her fikk forsamlinga også med seg noen fornøyelige historier.

Han avslutta med å si at han – etter et langt politisk liv –  hadde funnet ut  at det var artigst å være ordfører!

Applausen etter foredraget viste at forsamlinga hadde satt pris på foredraget!

I og med at han hadde fått historielagets gule sydvest etter sin innsats i Vågenvandringa tidligere i haust, fikk han denne gang en stor eske konfekt og blomster av Sverre Jansen.

Etter kaffe og en kakebit, fikk folk stille spørsmål til Jordahl. Etter trekninga minte Jansen om møtet om det nye bindet av Kr.sund Historie, 18. november, med Jon Skeie – og takka for frammøtet.

 

Tor Larsen

sekretær.

Asbjørn Jordahl «En vennlig og presis gjennomgang av politikere i Kristiansund og omegn»

Asbjørn Jordahl «En vennlig og presis gjennomgang av politikere i Kristiansund og omegn»

VELKOMMEN TIL MØTE I NORDMØRE HISTORIELAG MANDAG DEN 4. NOVEMBER 2019 KL. 19.00 I HÅNDVERKERN.

Det er ikke så ofte noen våger seg ut på det tema som vi har for denne kvelden. «En vennlig og presis gjennomgang av politikere i Kristiansund og omegn»Omegnen er her et upresist begrep for det kan også gjelde personer som innlederen har truffet i sin tid som Arbeiderpartipolitiker, som Stortingsmann og som statsråd. Eller som aktiv i fylkespolitikken i tillegg til den lokale Kristiansundpolitikken. Det behøver ikke være politiske sympatisører, men heller kanskje de som han i stormen har stått imot.

Den som har dristet seg inn på dette emner er

ASBJØRN JORDAHL.

Asbjørn er en meget kjent skikkelse i Kristiansund og Møre og Romsdal. Kjent for sitt lange politiske liv, sine mange tillitsverv, for alt alle de snorer han har klipt, for alle de store begivenheter han har stått i fronten for, for klare synspunkt på utviklingen i landet og byen og ikke minst for sin rettferdighetssans og urokkelige tror på likestilling og like muligheter for alle i samfunnet.

Vi er stolt over at han vil bidra med sin kunnskap i Nordmøre Historielag.

Møtene i Nordmøre Historielag er åpne for alle. Vi har en enkel servering og loddsalg. Vi innkaller via epost og er opptatt av at vi har den rette epostadressen din. Vår er: Post@nordmorehistorielag.no

Du kan lese mer om oss på våre hjemmesider: Nordmøre Historielag eller du finner oss også som en egen gruppe på Facebook. Koble deg på og bruk den. Navnet er: «Nordmøre Historielag» Facebook

Vi er en medlemsorganisasjon og ønsker flere medlemmer som er interessert i lokalhistorie. Gi oss en tilbakemelding på om du vil bli medlem.

Årboken vår for 2019 skryter alle av – i all beskjedenhet. Den er en flott julegave og selges hos ARK. Eller du får den som medlem.

Arkivet vårt er åpent første onsdag i mnd. fra 18-20. Arkiv

Neste møte er med Jon Skeie. Det er han som skriver det nye bindet i Kristiansundshistorie, Bind 7. Du kan møte han 18. november.

 

For styret

 

Sverre R. Jansen

 

januar 2020
M T O T F L S
« nov    
 12345
6789101112
13141516171819
20212223242526
2728293031