Våre møter er åpne for alle. Her vil vi legge alle innkallinger til møter, referater, nye årbøker og annet historisk stoff.

Min oppvekst i gjenreisningsbyen Kristiansund.

Min oppvekst i gjenreisningsbyen Kristiansund.

 

Vi inviterer til møte i Nordmøre Historielag
mandag 2. mai 2022 kl. 19.00 i Bystyresalen – Kristiansund rådhus.

 

Det er en stor glede for oss i Nordmøre Historielag å fortelle at PER HELGE PEDERSEN kommer på møte den 2. mai for å fortelle om oppveksten i Kristiansund i den tiden hvor gjenreisningen av byen sto i sentrum.

 

Per Helge Pedersen

 

Dette blir en historiefortelling hvor mange vil kjenne seg igjen i. Her er det mye kjent stoff, men sikkert også mye ukjent, mye som skaper følelser og gjenkjenning og sikkert en aha opplevelse av «var det slik det var».

Per Helge Pedersen er kjent i byen som skolegutt, som journalist og som elskerbyen vår. Har hytte i nærheten og besøker ofte Kristiansund.  Men i denne sammenheng er han også en meget god forteller med stor kunnskap om etterkrigstiden.

Vi ser fram til en informativ, men også koselig kveld, med mange gode minner.

Nedenfor viser vi forsiden av boken han ga ut for snart to år siden og som er en eufori i minne og opplevelser.

 

Møtene i Nordmøre Historielag er åpne for alle. For å dekke utgiftene har vi et enkelt loddsalg. Husk derfor penger eller bruk Vipps. Vippsnummeret er 625510 – og Tor Larsen har et sett av gevinster. Det er trekning på slutten av møtet, og det blir anledning til å stille spørsmål etter foredraget.

Vi innkaller via epost og er opptatt av at vi har din rette epostadresse. Vår adresse er: post@nordmorehistorielag.no

Du kan lese mer om Nordmøre Historielag på hjemmesiden vår og i våre årbøker som kommer til alle medlemmer. Her på hjemme­siden er det blant annet innholdsfortegnelse av mange årbøker, og en oversikt over innholdet i krigsarkivet.

Alle våre årbøker inntil 2015 er nå digitalisert av Nasjonalbiblioteket og er tilgjengelig via Nasjonalbibliotekets hjemmesider (www.nb.no – søkeord: Årsskrift Nordmøre Historielag). Der finner du mye lokalhistorisk stoff.

Arkivene våre er åpne for de som tar kontakt med en av våre arkivarer.

Vi vil gjerne ha deg som Facebook venn. Se Nordmøre Historielag på Facebook.

Neste møte i Nordmøre Historielag er møte med Tommy Fossum og Jarle Stavik. De har skrevet en spennende bok om de første nordmøringer. Hvor de kom i fra, hva de levde av og hvor de slo seg ned. Det er en gammel historie om røttene våre. Kanskje 11 000 år tilbake. Møte blir 23. mai.

 

Hilsen styret

 

 

 

Kristiansunds historie

Kristiansunds historie

 

Foredrag i Nordmøre Historielag om Kristiansunds historie bind 7.

 

Lederen i Nordmøre Historielag kunne ønske en godt besatt sal velkommen til møtet om det nye bindet i Kristiansunds historie. Styremedlem i Historielaget og prosjektleder for arbeidet med bindet, Petter Ingeberg, presenterte kveldens foredragsholder, John Skeie, som er engasjert som skriver/redaktør. Ingeberg ga en kort oversikt over opplegget, og forklarte at det nye bindet overlapper bind 6 og starter med 1940. Kort sagt tar bindet for seg 1940 til 1970 – fra krigen og til flyplassen. Han viste også til problemene som har resultert i at arbeidet stadig er blitt forsinka og utsatt. Men etter at Skeie blei tilsatt og startet opp 1. mars 2019, har arbeidet gått «radig». Skeie har støtte av en bokkomité, der det sitter flere personer i kommunens administrasjon, men også representanter fra Historielaget.

 

John Skeie forteller om Kristiansunds historie, bind 7 til en fullsatt sal.

 

Etter denne orienteringa, fikk Skeie ordet.  Han fortalte at han trodde det var gjenreisinga han skulle skrive om, men forsto fort at dette måtte bli noe meir. Han ga tilhørerne en innføring i hvordan arbeidet med bindet var lagt opp. Krigen var sentral, for den viste hvordan tyskerne og NS forsøkte å endre samfunnet i kommissarisk retning. Kristiansund var en av de få byene i landet som fikk det meste av byen ødelagt. Arbeidet med å planlegge gjenoppbygginga tok mye tid, og når sentrumsplanene var ferdig, var det ikke byggematerialer å få til dette arbeidet. Dette gjorde at «barakkebyene» blei liggende ekstra lenge. De siste boligbarakkene sto til 1962/63.

Skeie dvelte litt om hvordan folk i byen forholdt seg under krigen – hva var de opptatt av? Var det stor motstand mot tyskerne? En må være klar over at tyskerne hadde en stor kontingent soldater og store militære anlegg i byen. Han kommenterte spørsmålet om Sverre Pedersen og hans påvirkning på byens gjenreising – sett i lys av at han var utdanna i Tyskland. Skeie meinte at Pedersen valgte å fullføre sine planer, for da kunne han påvirke best og ikke overlate alt til tyskerne. Det var mange tyske installasjoner i byen og dette gjorde at tyskerne ikke ønska så mye utbygging i byen. Skeie tok også for seg gjenreisningspolitikken, at byen hadde eget gjenreisingsinstitutt og at sentrumsplanene var klare relativt tidlig, men at tomtefordelingene først blei ferdig etter krigen og detaljplanlegginga først rundt 1948.

Krigen vil være en betydelig del av stoffet i boka.

 

Petter Ingeberg og John Skeie gjør seg klare til kveldens foredrag.

 

Kristiansund blei en by med breie gater i sentrum, det var en tett og avgrensa by. (I motsetning til Molde som slo seg sammen med landkommunen Bolsø). Når ferjene slutta å gå, var byen isolert og byen var et endepunkt og ikke et knutepunkt. Byen fortsatte å være sentrum for ytre Nordmøre, men mista indre Nordmøre.  Han viste til at byen hadde flere markerte personer, som spilte en stor rolle for hva «byen» meinte. Han kom også inn på klippfiskproduksjonen, som etter krigen fortsatt hadde stor betydning, der byen satsa på trålere og dels overgang til fryseri. John Skeie avslutta med å vise hvordan boka ville bli delt opp i korte tidsrom per kapitel – nærmest kronologisk beskrivelse.

 

Han fikk god applaus for sitt foredrag og det blei pause med kaffe og loddsalg og mye prat over bordene.

Etter pausa fikk han flere spørsmål, men det var også flere kommentarer om tema som ikke var særlig berørt. Enkelte savna omtale om den sterke arbeiderbevegelsen i Kristiansund, for den må ha satt sine politiske spor i byen. Andre savna motstandsbevegelsen i byen, samt betydningen kvinneforeningene hadde.  Men Skeie kunne berolige alle. Han hadde ikke konkludert, men det ville komme med stoff om dette. Alt ville ikke bli like positivt for byen og viste til at Kristiansund hadde en relativ stor oppslutning om Lærersambandet – i forhold til andre byer.

Leder Sverre Jansen takka Skeie både for foredraget og fyldige svar på spørsmålene og overrakte Historielagets kopp og klippfisk.

Han minte om neste møte – 2. mai med Per Helge Pedersen, som vil fortelle om sin oppvekst i byen på 1950-tallet.

 

Tor Larsen
sekretær

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kristiansunds historie

Kristiansunds historie

 

Vi inviterer til møte i Nordmøre Historielag mandag 4. april kl. 19.00 i Bystyresalen i Kristiansund rådhus.

 

Faghistoriker Skeie er ansatt i Kristiansund kommune for å skrive bind 7 av kommunenes
historie. Den historiske perioden er fra 1940 til 1970, og dette er en svært spennende og
innholdsrik del av Kristiansundshistorien. Det var da byen ble bombet og lagt i ruiner, vi
hadde fem år med tyskokkupasjon, fred, landsvikoppgjør og gjenoppbygging av en ny
moderne by. I perioden var det stor utvikling i næringslivet, i samferdselen og på slutten
av perioden ble Kvernberget flyplass tatt i bruk.

Jon Skeie

Nordmøre Historielag er godt representert i den kommunalt oppnevnte referansegruppen, er tett på historieskrivningen og er tett på prosessen. Det er en enorm
stoffmengde og noe må prioriteres.
Nå er vi spent på å høre faghistorikeren Jon Skeie sine tanker og hva han har funnet i
granskningen av denne delen av historien vår og hvordan dette blir presentert i boka.
Etter foredraget blir det anledning til å komme med innspill og spørsmål fra salen.
Dette møtet må du få med deg!

Møtene i Nordmøre Historielag er gratis og åpne for alle. For å dekke utgiftene har vi et enkelt loddsalg. Husk derfor å ta med penger. Men du kan også vipse til 625510. Det er trekning på slutten av møtet og Tor Larsen har en overraskelse til de som er heldige vinnere.

Vi innkaller via epost og er opptatt av at vi har din rette epostadresse. Vår adresse er: post@nordmorehistorielag.no

Du kan lese mer om Nordmøre Historielag i våre årbøker som kommer til alle medlemmer. Her på hjemmesidene er det innholdsfortegnelser til mange årbøker og en oversikt over innholdet i krigsarkivet.

Alle våre årbøker inntil 2015 er nå digitalisert av Nasjonalbiblioteket. Og er tilgjengelig via Nasjonalbibliotekets hjemmeside www.nb.no – søkeordet er: «Årsskrift Nordmøre Historielag». Der finner du utrolig mye lokalhistorisk stoff. Du finner det samme også her på hjemmesidene.

Arkivene våre er åpne for dem som tar kontakt med en av våre arkivarer.

Vi vil gjerne ha deg som Facebook venn. Se Nordmøre Historielag på Facebook.

Men vi ønsker deg også som medlem: Meld deg på: Sverre@jansen1.com

 

Neste møte blir mandag 2. mai med Per Helge Pedersen. Han tar oss med
på en reise gjennom oppvekst i byen slik han har skildret det i boken sin om gjenreisningsbyen. Dette blir en kveld med de gode minnene og oppdatert kunnskap.

 

Velkommen

Vennlig hilsen styret

 

Nordmøre Historielag har nettopp gjennomført årsmøte. Her er noen bilder:

På årsmøtet var det valg. Fra venstre Johan Brage Siira (styremedlem og arkivleder), Sverre R Jansen (styreleder og redaktør av årboka), Borghild Moe (styremedlem), Gøran Storsæter (valgkomite), Ingjerd Skjelvik (valgkomite), Tor Larsen (sekretær og medl. årbokkomiteen), Ove Bjerkan (styremedlem, arkivar og medl. årbokkomiteen), Bjørn Elgsaas (styremedlem), Signe Kjøl (medl. årbokkomiteen), Petter Ingeberg (varamedlem i styret) og Unni Dahl (varamedlem i styret). Disse var ikke til stede da bildet ble tatt: Terje Holm (medl. årbokkomiteen), Knut Garshol (revisor) og Birger Saltbones (revisor).

Gamle Kvernes Bygdemuseum ble tildelt KULIPRISEN.

Berit Johanne Vorpbukt holdet en flott presentasjon av Gamle Kvernes bygdemuseum.

Bjørn Austigard hilste fra Romsdal Sogelag.

 

 

 

Vi finner, vi finner – på djupet i havna.

Vi finner, vi finner – på djupet i havna.

 

Godt over 40 personer var møtt fram på Nordmøre Historielags åpne møte med Nils Aukan på mandag kveld i bystyresalen. Aukan åpna med å spørre forsamlinga om de visste hvor gammel historia om havna var?

Ingen kunne svare han på det – og mange blei sikkert forbausa, når han sa – 12.000 år! Allerede steinaldermenneskene brukte havna med sine svært primitive båter og en har faktisk funnet rester etter dem, flintrester. Etter at en grov en halvmeter ned i renna mellom Devoldholmen og Fryseriet, fant en flintrester som en antar må være fra steinaldermenneskene. Flintrester finner en forøvrig en god del av på havna, men det meinte han var fra utenlandske (hollanske) båter, der flinten hadde vært i ballasten de brakte med seg til byen.

Han viste oss noen sjøkart som utlendingene brukte langs kysten – utrolig at de kunne seile etter disse. Men oppover 1600-tallet blei de bedre og bedre, og de hadde avmerka viktige seilingsmerker og namn på viktige steder som Grip og  Odden på Smøla. Fossund – et gammelt namn på Kristiansund, var ei fin havn å ligge i.  Sørsundet og Markussundet er to viktige områder for å finne ting fra skipsfarten. Her ankra skutene opp og fotografi fra siste del av 1800-tallet viser at båtene ofte lå inntil bryggene. I disse sundene finner en mest rester etter «gamle dager».

Men Aukan forklarte at tiden tærer på det som har havna på botnen. Det meste av tre er forsvunnet og det er mest deler av metall en finner av båter. Krittpiper og vaser – eller deler av vaser, er det en finner mest av. Han viste mange ulike typer piper og vaser og forklarte hvilke land de kom fra. En har funnet krukker som kunne dateres fra 1500-tallet, men det er ikke alltid så lett å datere funn. Vi fikk også se en rekke andre funn, tranlamper, porselen, krukker til ulik bruk, lanterner, kompasshus og skipsklokker – de siste i forbausende god stand.

Nils Aukan

En skal for øvrig være klar over at det en finner i sjøen av forminner, som regel er beskyttes av lover og ikke tilhører den som finner tingene. En del funn kan heller ikke tas opp uten tillatelse av myndighetene og her fortalte han om kanonen han og andre har funnet i Markussundet. Her må det søkes om tillatelse til å ta den opp og det må gjøres på bestemte måter, slik at den ikke skades.

Aukan kom også inn på en del forlis i området rundt byen og vi fikk se eldre bilder av de forliste båtene og nye bilder. Det var forbausende hvor fort skrogene gikk i oppløsning, når skipene hadde ligget der mange tiår.

Han fortalte at den tekniske utvikling, som «rowere», har gjort leitearbeidet etter gamle vrak lettere, og vil bidra til mange funn i framtida.

Nils Aukan mottok sterk applaus for sitt foredrag. Etter pause med kaffe og loddsalg, fikk publikum komme til med spørsmål og det nytta mange seg av og Aukan leverte gode svar. Han fikk også spørsmål litt utafor temaet – om funnet av gullskatten på Runde. Her fikk spørsmålsstilleren og vi andre lang og interessant informasjon!

Leder Sverre Jansen i Historielaget takka for et flott foredrag med gode bilder og overrakte Aukan Historielagets kopp og en pakke klippfisk. Han avslutta med å minne om årsmøtet 19. mars og neste åpent møte 4. april, der John Skeie vil fortelle om framdrifta av det nye bindet om Kristiansunds historie.

 

Tor Larsen
sekretær

 

 

 

 

 

Vi finner, vi finner – på djupet i havna.

På bunnen av byhavna.

 

Vi innkaller til møte i Nordmøre Historielag
mandag 7.mars 2022 kl. 19.00 i Bystyresalen – Kristiansund rådhus.

 

Vi har ikke sagt at Nils Aukan er like mye under vann som over vann. Men vi sier at er det en som kjenner havbunnen på Nordmøre best, så er det Nils Aukan.

På dette møtet i Nordmøre Historielag konsentrerer vi oss om bunnen i havnebassenget i Kristiansund. Der er Nils kjentmann. Og det er ikke få ting å finne på bunnen. Noe av dette forteller mye om Kristiansunds historie. Om storhetstiden og om mer enkle kår. Det er mange ting som sjøfolk og fiskere har slengt fra seg og som i dag blir viktige holdepunkter for vår historie.

Nils Aukan

Nå er det spesielt interessant i Markussundet, hvor det er funnet en kanon. Kanskje er det fra en av de engelske skipene som forsøkte å rane havnen vår i 1808. Men byens innbyggere visste å skyte fra seg og de kom ikke inn, selv med den gangens moderne utstyr og skape skudd.

Vi overlager fortellingen og bildene til Nils og ser fram til en topp kveld med spennende historikk fra gammel og ny tid.

Bildene du ser under er fra kanonen på bunnen av Markussundet mens tittelbildet er av Nils Aukan og er hentet fra Stiftelsen Nordmøre museum.

Møtene i Nordmøre Historielag er gratis og åpne for alle. For å dekke utgiftene har vi et enkelt loddsalg. Husk derfor å ta med penger. Men du kan også vipse til 625510. Det er trekning på slutten av møtet og Tor Larsen har en overraskelse til de som er heldige vinnere.

Vi innkaller via epost og er opptatt av at vi har din rette epostadresse. Vår adresse er: post@nordmorehistorielag.no

Du kan lese mer om Nordmøre Historielag i våre årbøker som kommer til alle medlemmer. Her på hjemmesidene er det innholdsfortegnelser til mange årbøker og en oversikt over innholdet i krigsarkivet.

Alle våre årbøker inntil 2015 er nå digitalisert av Nasjonalbiblioteket. Og er tilgjengelig via Nasjonalbibliotekets hjemmeside www.nb.no – søkeordet er: «Årsskrift Nordmøre Historielag». Der finner du utrolig mye lokalhistorisk stoff. Du finner det samme også her på hjemmesidene.

Arkivene våre er åpne for dem som tar kontakt med en av våre arkivarer.

Vi ønsker å ha deg som Facebook venn. Se Nordmøre Historielag på Facebook.

Men vi ønsker deg også som medlem: Meld deg på: Sverre@jansen1.com

 

Neste møte er årsmøte i Nordmøre Historielag. Det er lørdag den 19. mars kl. 12.00 på Grand hotell. Det er vanlige årsmøtesaker, en enkel servering og utdeling av KULIPRISEN til Gamle Kvernes Bygdemuseum.

 

Velkommen

Vennlig hilsen styret

 

 

 

Georg Enge – fotballhelt og motstandsmann.

Georg Enge – fotballhelt og motstandsmann.

 

Det var en stor og forventningsfull forsamling, som var møtt fram mandag 14. februar på Nordmøre Historielags åpne møte i bystyresalen. Leder Sverre Jansen kunne nok en gang fastslå at historielaget hadde et interessant tema på dagsorden. Denne gang var det varamedlem i historielagets styre, Petter Ingeberg, som var foredragsholder.

 

Petter Ingeberg innleda med å si at han ikke kjente til Georg Enge noe særlig. Men da han i haust fikk et par mapper med stoff fra dattera Berit Enge og tidligere red. sekr.  i TK, Ole Kristian Stokke, fikk han snart se at her var det en person med virkelig lokalhistorie bak seg!

 

Georg Enga var født i 1910 og vokste opp midt i sentrum av byen, i Bedehusgt. 5, i et hus som lå litt nedafor bedehuset før krigen. Familien hadde hytte på Rensvik og der fikk han utløp for sportslige interesser særlig på vinteren – både ski og skøyter. Men Georg var mest interessert i sommerlige sysler – fotball. KFK blei klubben og han kom på A-laget i 1930 og deltok der i 21 år! Mye nevnt i avisene, og var han ikke nevnt, blei det spørsmål hvorfor det ikke var skrevet noe om han! Da han tok utdanning i Oslo, spilte han for Lyn. Men kom tilbake til byen og var nok en typisk klubbspiller – KFK var hans lag.

Fotballkarrieren var lang og god og han var innom mange tillitsjobber i laget og blei satt stor pris på. Som en digresjon fortalte Ingeberg at Enge berget KFK sine pokaler under brannen og oppbevarte dem i hytta på Rensvik under heile krigen.

Ingeberg var han ikke i tvil om at Enge var en usedvanlig dyktig fotballspiller, men at innsatsen han gjorde under krigen var langt større! Det var nok mange i familien også som ikke ante, verken under krigen eller etter, hva han hadde vært med på. Alt måtte drives med konduite og ytterste forsiktighet. Også når krigen var over, snakket Enge svært lite om det han hadde vært med på, som mange andre i samme situasjon også gjorde.

 

Petter Ingeberg hadde mye stoff om Georg Enge og motstandsrørsla i byen og på Nordmøre. Han illustrerte stoffet med mange opplysende bilder på den flotte skjermen i bystyresalen. Vi fikk følge oppbygginga av Sivilorg og Milorg og hvem som spilte lederroller i byen.

Vi fikk høre om lege Erling Kristensen, som kanskje var den fremste motstandslederen. Han var leder for Sivilorg, og Enge hadde mange oppdrag for han. Motstandskampen kom ordentlig i gang i 1943 – da en fikk organisert en Milorgavdeling, med Alf Jordahl som leder. I 1944 blei den delt i to grupper; Jordahl fikk ansvaret for politistyrkene, mens Enge fikk ansvaret for Milorgs kampgrupper. I det sivile var Enge leiegårdsbestyrer og hadde bl.a. ansvar for de tre store «barakkebyene» i byen, og hadde en arbeidssituasjon som gjorde at han kunne være på farten nærmest til en hver tid og hvor som helst.

Tyskerne var på jakt etter motstandsbevegelsen, men klarte ikke å avsløre den her i byen.  Arbeidet var ytterst farlig. Blei de oppdaget, kunne de risikere dødsstraff. Ingeberg kunne fortelle at dersom krigen hadde vart noen måneder til, hadde det vært fare for at Rinnanbanden hadde klart å få rullet opp XU på Nordmøre.

Ingeberg hadde flere interessante opplysninger å gi tilhørerne. Vi fikk se lister over de 173 mann Enge hadde under seg, når det nærma seg freden.  De lokale Milorggruppene fikk sine ordrer gjennom beskjeder fra London, der regjeringa satt. Lokalt brukte de avisene til enkle og klare beskjeder fra 8. mai og dagene framover. NS medlemmer blei arrestert av Enges menn og internert i «Middelskolen» – seinere til fangeleiren ved Nerlandsdalen.

De tre lederne pluss XU-leder William Dall troppa opp hos den tyske ortskommandanten Brauer, men  han laga ikke problemer og var samarbeidsvillig. Advokat Kristian Fasting blei utnevnt til midlertidig politimester. 11. mai hadde heimefronten overtatt alle militære anlegg, noe som var viktig, da det lå mange miner og våpen i de områdene tyskeren hadde holdt til.

Petter Ingeberg avslutta med at det arbeidet Enge hadde vært med på, hadde satt sine merker. Enge fortalte svært lite om det han hadde vært med på og dette prega han i tida som kom.  Han fikk posttraumatiske lidelser og blei mindre sosial. «Det er dårlige kår for helter», sa Ingeberg og viste bl.a. til fanger i Tyskland, jødene og krigsseilerne.

 

Applausen etter foredraget viste at det blei mottatt svært godt av de frammøtte. Leder Sverre Jansen overrakte historielagets kopp og klippfisk som takk for foredraget. Etter pausa kom det flere kommentarer og spørsmål og flere takka for et glimrende foredrag.  Jansen kunne så avslutte møtet med å ønske alle velkommen tilbake mandag 7. mars, da Kristian Fostervold kommer og forteller om jordmor Marie Flor.

 

Tor Larsen

sekretær

 

 

 

Georg Enge og motstandskampen

 

Velkommen til møte i Nordmøre Historielag,

mandag 14. februar kl. 19.00 i Bystyresalen, Kristiansund rådhus.

 

Georg Enge var trolig tidenes målscorer i KFK og spilte på A-laget der i 21 år. Under hele den tyske okkupasjonen av Norge var han med i motstandsbevegelsen, og det siste krigsåret var han leder for Milorg sin kamporganisasjon i Kristiansund og på Nordmøre.
Siden 1970-tallet har Nordmøre Historielag jaktet på dokumentasjon om Milorg sin lokale aktivitet under krigen, men uten særlig hell, og vi har fram til nå bare hatt bruddstykker av det som skjedde. For litt over ett år siden kom Petter Ingeberg på sporet, og nå har Nordmøre Historielag i sitt arkiv en lokalhistorisk skatt som vi kaller «Milorg-arkivet».
Petter har det siste året brukt mye tid på å fordype seg grundig i historien om Georg Enge, og spesielt om innsatsen hans under krigen og om Milorg.
Petter vil i ord og bilder presentere dette for oss i sitt spennende og interessante foredrag den 14. februar.

Møtene i Nordmøre Historielag er gratis og åpne for alle. For å dekke utgiftene har vi et enkelt loddsalg – husk derfor å ta med penger. Du kan eventuelt vippse. Det er trekning på slutten av møtet, og Tor Larsen har en overraskelse til de heldige vinnerne.

Vi innkaller via epost og er opptatt av at vi har din rette epostadresse. Vår adresse er: post@nordmorehistorielag.no

Du kan lese mer om Nordmøre Historielag på hjemmesiden vår og i våre årbøker som kommer til alle medlemmer. Her på hjemme­siden er det blant annet innholdsfortegnelse av mange årbøker, og en oversikt over innholdet i krigsarkivet.

Alle våre årbøker inntil 2015 er nå digitalisert av Nasjonalbiblioteket og er tilgjengelig via Nasjonalbibliotekets hjemmesider (www.nb.no – søkeord: Årsskrift Nordmøre Historielag). Der finner du mye lokalhistorisk stoff.

Arkivene våre er åpne for de som tar kontakt med en av våre arkivarer.

Vi vil gjerne ha deg som Facebook venn. Se Nordmøre Historielag på Facebook. Men vi ønsker deg også som medlem. Meld deg på: Sverre@jansen1.com

Neste møte blir 7. mars. Da kommer Kristian Fostervold og foreller om jordmor Marie Flor. Jordmora med 40 års tjeneste og Kongens gull. Ei historie om ei som gjorde store ting.

 

Med vennlig hilsen styret

 

 

Nye musikalske toner i Nordmøre Historielag.

Nye musikalske toner i Nordmøre Historielag.

 

 

Mandag 24. januar kunne leder i Nordmøre Historielag, Sverre Jansen, ønske folk velkommen til det første åpne møtet i 2022. Møtet med Nils Aukan 10. januar, måtte vi dessverre avlyse p.g.a. pandemien.

 

Temaet på møtet var svært uvant i historielagets regi  – Pop- og rockemiljøet i Kristiansund 1960-1980. Kveldens foredragsholder, lektor Bjørn Skarsem, klarte imidlertid på en fin måte å presentere temaet for forsamlinga, som denne gang var noe mindre enn vanlig. Utgangspunktet for foredraget, var boka han nylig hadde skrevet med samme tittel som foredraget.

Bjørn Skarsem har bodd i byen i 33 år og har arbeidet  ved St. Hanshaugen og Atlanten videregående skoler og har hatt stor interesse av dette musikkområdet.

Skarsem tok oss med på en musikalsk rundtur. Vi fikk høre om og ikke minst se mange av byens musikalske «stjerner» – personer mange av de tilstedeværende kjente igjen, sjøl om det var mange svært unge fjes vi fikk se.

Et av de første band han trakk fram – var Blue Star Band fra seint 1950-tall. Åge «Dinne» Tovan,  Odd Emil Hammervold,  Anders Olsen var kanskje byens første rockemusikanter  og de fikk etter hvert med seg Øyvin Bjørshol.  De var muligens bare rundt 12 år da de starta. Anders og Øyvin har jo holdt seg til musikken heilt opp til våre dager, sjøl om det nok er blitt mindre rock med åra. «Dinne» reiste jo bort fra byen og endte som ordfører i Lørenskog og stortingsrepresentant for AP.

Skarsem ga oss ei god  oversikt over de gruppene som dukket opp  – nærmest som paddehatter – ofte bare med to eller tre medlemmer. Noen eksisterte bare ett eller to år. Men på begynnelsen av 1960-tallet, ble gruppene større og  The Terrific Snakes og  The Beatmakers var representanter for disse gruppene, som holdt ut i mange år.  The Beatmakers vurderte Skarsem til å være byens første «ordentlige» band. Mange musikere hadde ofte en lang karriere.  Enkelte stifta stadig nye band, mens andre skifta stadig til nye grupper.  Det var ikke få som spilte i både 3-4  band i ungdomsalderen.

Labbdans rundt om på skolene, Nordlandets Roklubb, Tempohuset og  Folkets Hus resulterte i at mange nye band fikk spillejobber og kunne være årsak til at bandet eksisterte i flere år.  Sildetida på 1960-tallet førte med seg  flere dansefester på  lørdagene og behov for større orkester. Innimellom omtalen av band og musikanter blei vi også kjent med flere historier, som da orkesteret Anus ut på 1970-tallet skaffa seg synthesizer og prøvde den ut på gamle Dale skole og folk ringte politiet «for det er noen som kjører motorsykkel i gangene der»!

Noe stort visemiljø var det ikke i Kristiansund. Men på 1970-tallet blomstra det opp flere viseklubber, med til dels svært god kvalitet. Viseklubben Cato var nok den største. John Kinn har fortalt at denne klubben har vært avgjørende for at han fortsatt er aktiv visesanger. Alf Ekholm – fra musikklinja på Atlanten, blei sammen med musikklærerne på ungdomskolene viktige personer for ungdommer som var musikkinteressert både for visemiljøet og dansebanda. Noen av visesangerne i Cato markerte seg seinere på riksplan og de mest kjente var nok Stig Nilsson, Jan Dahlen og Lynni Treekrem.

Noen av banda fra 1980-tallet var i virksomhet til langt ut på 2000-tallet. Her trakk Skarsem fram Binders og ikke minst Stevenson, med trommeslageren Gjøsta Lindh.

Det bandet, eller orkesteret som nok har drevet lengst  – faktisk fra 1968 til 2016 – er Astrix. Leder har vært Geir Sakshaug og bandet har hatt en fast kjerne de første 20 åra, og Skarsem viste til Martin Hermundsli, Svein «Koppen» Lauritsen, Arve Lyngstad og Jarl Hennøen.  En ny Svein avløste den gamle Svein, og de siste 30 åra var Svein Råket fast i gruppa. Sang var det flere i gruppa som gjorde, men noen år hadde de Lynni Treekrem og Inger Lise Bøe som vokalister. Geir Sakshaug fortalte på møtet at Asterix hadde opp til 78 opptredener på 10 måneder og kunne ha opp til 4 spillejobber på ei uke i byen!

Tilhørerne ga Skarsem god applaus for foredraget! Han fikk overrakt Historielagets kopp og klippfisk. Etter pausa fikk folk kommentere og stille spørsmål, noe mange gjorde.

Sverre Jansen avslutta med å minne om neste møte 14. februar om motstandsmann og fotballspiller Georg Enge.

 

Tor Larsen

sekretær

 

 

 

Pop og rock… og litt til.

Pop og rock… og litt til.

 

Velkommen til møte i Nordmøre Historielag,

mandag 24. januar kl. 19.00 i Bystyresalen, Kristiansund rådhus.

 

Bjørn Skarsem har nettopp skrevet en bok om pop- og rockemiljøet i Kristiansund og på Nordmøre. Mange av de bandene han omtaler reiste mye omkring og spilte. Med utgangpunkt i boka, som han har meg seg for salg, vil han fortelle om trender, band, musikere og aktivitet lokalt på 1960 og 1970- tallet. Det blir sikkert mulig å trekke noen linjer fremover også. I foredragsform blir det også akustisk musikk og elektrisk forsterket rock and roll. Bjørn har tidligere skrevet bok om et lignende miljø der han kommer fra, og vi som har sett og lest litt i boka tror han treffer mange i møtet vårt som kjenner igjen godfoten fra ungdommen. Selv om den er blitt litt stivere med årene. Du er velkommen til en spennende kveld i en sosial setting som det kanskje er lenge siden du har besøkt.

Velkommen.

Bjørn Skarsem

Møtene i Nordmøre Historielag er åpne for alle. Vi pleier å ha en enkel servering, men i disse Korona-tider nøyer vi oss med en kopp kaffe. Loddsalget er også erstattet med en gave til Historielaget på Vipps. Vippsnummeret er 625510 – og Tor Larsen har en overraskelse til de som kommer.

Vi innkaller via epost og er opptatt av at vi har din rette epostadresse. Vår adresse er: post@nordmorehistorielag.no

Du kan lese mer om Nordmøre Historielag på hjemmesiden vår og i våre årbøker som kommer til alle medlemmer. Her på hjemme­siden er det blant annet innholdsfortegnelse av mange årbøker, og en oversikt over innholdet i krigsarkivet.

Alle våre årbøker inntil 2015 er nå digitalisert av Nasjonalbiblioteket og er tilgjengelig via Nasjonalbibliotekets hjemmesider (www.nb.no – søkeord: Årsskrift Nordmøre Historielag). Der finner du mye lokalhistorisk stoff.

Arkivene våre er åpne for de som tar kontakt med en av våre arkivarer.

Vi vil gjerne ha deg som Facebook venn. Se Nordmøre Historielag på Facebook. Det er dessverre noen som tror en er medlem i Historielaget når en er venn på Facebook. Men slik er det ikke. Varsle på epost: Sverre@jansen1.com om du ønsker å bli medlem å få tilsendt årboken.

Neste møte blir 14. februar. Da kommer Petter Ingeberg og foreller om fotballhelten, og motstandsmannen GEORG ENGE. 

 

Med vennlig hilsen styret

 

 

juli 2022
M T O T F L S
 123
45678910
11121314151617
18192021222324
25262728293031