Våre møter er åpne for alle. Her vil vi legge alle møtereferat, og innkallinger til nye møter.

Julelunsj 14. desember 2018

Julelunsj 14. desember 2018

Nordmøre historielag arrangerte sin tradisjonelle julelunsj i Håndverkeren fredag 14. desember. Vi fikk nydelig, tradisjonell mat fra Sjøstjerna.

Ove Bjerkan fortalte om sin nylige reise langs sørgrensen til Russland  fra Kaukasus til Sentral-Asia – med spesiell vekt Turkmenistans hovedstad , marmorbyen Ashgabat.

Hedvig Wist fortalte om en nydelig bordduk av grønn filt hun fikk tegnet av broderiforretning Sognes og selv broderte.

 

Julelunsj 2018

Julelunsj 2018

INNBYR TIL JULELUNSJ I HÅNDVERKERENS LOKALER FREDAG DEN 14. DESEMBER KL. 12.00.

Det er Løvold hos Sjøstjerna som ordner lunsjen. Den blir god og vi ser fram til et flott felleskap denne førjulsformiddagen.

Foredragsholder blir Ove Bjerkan. Han har nylig kommet hjem fra en lang reise langs sørgrensen til Russland og tar oss med på en tur til deler av tidligere Sovjetunionen – fra Kaukasus til Sentral-Asia – med spesiell vekt Turkmenistans hovedstad , marmorbyen Ashgabat. Det blir en spennende reise.
Hedvig Wist vil også fortelle en historie om en juleduk fra Agnes Sognnæs eftf. Se Terje Holms artikkel i årets årbok

Medlemmer betaler 150 ,- for julelunsjen. Historielaget subsidierer resten.
Påmelding skjer til undertegnede senest søndag 9. desember.
Det er plass til ca. 30 stk. Og den som melder først får plass.

Neste møte er 14. jan. Da kommer Tommy Fossum og presenterer boken sin:
«Våre ladyer og lakselorder»

Vennligst
Sverre R. Jansen
post@nordmorehistorielag.no/ 91628622

 

Rolf Øidvin presenterte vikinghistorie og sagn fra Bremsnes i Nordmøre Historielag.

Rolf Øidvin presenterte vikinghistorie og sagn fra Bremsnes i Nordmøre Historielag.

Foto: Tingsteiner» på Bremsnesgårdens jorde.  (Frå Nordmøre Museum si fotosamling)

Rolf Øidvin klarte på en imponerende måte å formidle riktig gammel historie fra Bremsnes til en stor forsamling på Nordmøre Historielags åpne temamøte mandag 12. november. Hans foredragstittel var «Tingstedet på Bremsnes som sted for en maktelite i jernalderen og vikingtid.»


Han fortalte at i samarbeide med Averøy kommune hadde en del historisk interesserte personer danna ei forening som skulle gå grundig inn på steinsirkelen vest for den gamle ferjekaia på Bremsnes og se hva slags historikk en kunne finne ut rundt den. En hadde kommet fram til at steinene kunne være plassert her for 3000 år sida og at det er gjort en masse oldsakfunn og trolig funn etter mange bygninger og gravrøyser, som fortalte at dette hadde vært et relativt stort samfunn. Foreninga hadde arrangert historiedager både i fjor og i år på dette stedet, og hadde idéer om å få til mye større markeringer etter hvert.

Øidvin tok oss med fra gamle sagn om sagnfiguren Bruse og fram mot vikingtida, og mange kjente personer fra Snorres sagaer. Mange kart og ikke minst gode tegninger og slektsoversikter han sjøl sto bak, passa godt til framføringa. Ragnvald Mørejarl var en sentral person i denne framstillinga om de mektige menn, som hadde tilhold og sterk tilknytting til Bremsnes og hvordan inngifte sørga for å holde ætta ved makta.

Forsamlinga fikk en inngående historisk rundtur fra Gardarike via Norge og land i sør og vest i Europa. Øidvin klarte å trekke tråder mellom kjente og mindre kjente historiske personer, sjøl om det ikke var lett å følge det persongalleriet han presenterte! Men møtedeltakerne kan nok etter dette foredraget forbindelsen fra kong Jaroslav i Gardarike og deler av hans slekt til norske vikingkonger og vikinghøvdinger.

Innimellom alle personene vi hørte om, gikk Øidvin også grundig inn på steinringen ved ferjeleiet, der Harald Hårfagre fikk skåret av sitt lange hår. Han meinte at denne ringen måtte ha en religiøs kultisk betydning og ga mange eksempler på at dette kunne være riktig oppfatning, men avslutta med at dette var vanskelig å få bekrefta. Han håpa at en kunne foreta grundigere undersøkinger i jorda og trekke inn fagfolk. Enkelte av de funn som gjort – er beskrevet for flere hundre år sida av «kompetente» folk som biskop Schønning.

Leder i Nordmøre Historielag takka for et inspirerende og noe annerledes foredrag, som forsamlinga satte pris på og overbrakte blomster og historielagets sydvest. Han fortalte også at den gode oppslutninga om de åpne møtene har medført en god del nye medlemmer for historielaget i høst.

Denne gangen blei ikke pausa så lang, men folk fikk tid til kaffe og kake og sjølsagt prat. Møtet blei avrunda med en historisk Nordmørsquiz, som Herdis Marstein sto for. Den viste at sjøl om det satt mange med god historisk kunnskap i salen, var det ikke alltid lett å finne fram til riktige svar!

Sverre Jansen takka for frammøtet og minnet om påmelding til julebordet 14. desember.

Tor Larsen
sekretær

HVA ER DET MED BREMSNES OG HARALD HÅRFAGRE. HAR DE NOE TIL FELLES?

HVA ER DET MED BREMSNES OG HARALD HÅRFAGRE. HAR DE NOE TIL FELLES?

Nordmøre museum. Harald Hårfagres barbershop

Rolf Øydvin har svar på det og vet mye om det som er historien om Bremsnes som historisk sted.

Du treffer han og historien i Håndverkeren mandag den 12. november kl. 19.00 i Nordmøre Historielags regi.

Rolf Øydvin

Harald Hårfagre var reisekongen. Han hadde ingen hovedstad, men reise med hæren sin nordover til Lade. Var to korte turer til Nordmøre og Romsdal og Sunnmøre for å ta nytt land og herredømme. Det greide han og vi husker også slaget ved Hafrsfjord som var avgjørende for samlingen av riktet.

Og etter slaget i 872 drar han til Ragnvald jarl på Møre. Her fikk han skikkelig bad og fikk klippet det lange håret sitt. Det var ti år siden sist. Skal ha vært så praktfullt at Ragnvald jarl som klipte det kalte han Harald Hårfagre.

Noe av dette er sikkert rett. Men Rolf Øydvin vet mer og kan mye om det som er planene for kultstedet Bremsnes med steinene og treet ved det gamle fergeleiet.

Velkommen til møte i Nordmøre Historielag. Det er åpent for alle. Vi har utlodning og salg av bøker. Kaffe og litt kake.

Neste samling er julelunsj den 14. desember. Da vil Ove Bjerkan fortelle om sin reise langs sørgrensen av Russland. Det er på melding til lunsjen.
Bruk vår e-post: post@nordmorehistorielag.no og se våre hjemmesider: nordmorehistorielag.no

Årboken er en meget flott julegave. Til salgs hos Ark i Kristiansund eller epost.

For Historielaget

Sverre R. Jansen
Styreleder.

Stor mimrekveld om Clausenengq i historielaget!

Stor mimrekveld om Clausenengq i historielaget!

Massevis av godt voksne «clausenengere» dominerte en fullsatt sal i Håndtverkeren 29. oktober 2018. Kristian Fostervold, som flytta til Molde og blei lærer der, inviterte til mimrekveld om oppveksten på Clausenenga på det åpne møtet til Nordmøre Historielag. Det var tydelig at mange ville høre om – og gjenkjenne – sitt oppvekstområde på 1950 og 1960 – tallet.

Fostervold var sønn til læreren Knut Fostervold og sjukepleieren Anna Fostervold, som var typiske «bona», som ungene her i byen kalte alle som ikke var fra byen og ikke snakka bymål. Men familien fant seg godt tilrette i Clausenenga og faren fikk stor interesse for fotball og særlig CFK , som han blei en ivrig tilhenger av.

Fostervold var opptatt av at forholda for barna var heilt ulik slik den er i dag. Han var utrolig glad for å få vokse opp som liten gutt og oppleve at de nærmest kunne gjøre som de ville. Den gang satt ikke barna mye inne, men var ute så mye de kunne, der de organiserte all virksomhet sjøl i motsetning til situasjonen i dag. Fra å leike «cowboy og indianer» opp i Fløya, til fotballkamper dels på «Idrett» eller på småløkker i nabolaget og leikeaktiviteter rundt husene. Han poengterte at denne organiseringa var svært viktig for barnas seinere utvikling.

Foredragsholderen kunne kunsten å formidle og hadde tilhørerne «i sin hule hånd». Det var tydelig at svært mange kjente seg igjen i alle episodene som Fostervold øste opp fra sine mange artige opplevelser, og latteren satt løst! Han hadde mange kjente i salen og disse satte han i samband med spesielle opplevelser – noe folk likte. «Klinkis» var en av hans store interesser og han kunne fortelle at han vant penger på dette spillet, nok til at han hadde penger til ukentlig kino og mere til. 

En hadde inntrykk av at de som var tilstede var godt fornøyd med å gjenoppleve sin barndom – og ungdom. Sjelden har applausen vart lenger enn da Kristian Fostervold avslutta sitt «foredrag».

Etter pausa med kaffe, mat og prat, var det noen spørsmål og kommentarer fra forsamlinga. Lederen i Nordmøre Historielag, Sverre Jansen, kunne takke for et sprudlende foredrag og overrakte historielagets gule sydvest og en fin blomsterbukett til Fostervold. Han avslutta møtet med å minne om neste møte 12. november, da Rolf Øidvin kommer og forteller om Harald Hårfagre og Bremsnes.

Tor Larsen
sekretær

«OPPVEKST I CLAUSENENGEN PÅ 50/60 TALLET – MED NOEN AVSTIKKERE.»

«OPPVEKST I CLAUSENENGEN PÅ 50/60 TALLET – MED NOEN AVSTIKKERE.»

DETTE ER KRISTIAN FOSTERVOLD.
Mange kjenner han igjen fra oppvekst i Kristiansund.

Vi er utrolig glad for å kunne ønske han velkommen til møte i NORDMØRE HISTORIELAG mandag den 29. oktober kl. 19.00 i Håndverkeren

Vi tror det blir en stor kveld. Kristian er en meget god kåsør med mye kunnskap. Han kjenner tema vårt svært godt.
«OPPVEKST I CLAUSENENGEN PÅ 50/60 TALLET – MED NOEN AVSTIKKERE.»

Han er oppvokst i Clausenengen. Nær Idrettsplassen, Tempohuset og aldershjemmet. Med store friareal før Fløya ble utbygd. Nært sentrum, men samtidig så langt unna. Med far som var lærer. Dro fra Kristiansund som 19-åring.

Kristian har i mange år bodd i Molde. Vært lektor ved videregående skole der og kan nå se Kristiansund og oppveksten på avstand. Men han er ikke langt fra oss. Glad i byen og folkene her. Og frekventerer også våre møter nå og da.

Vi tror det blir en flott kveld og interessant. Gode og viktige minner dukker fram. Det er historie, men verdt å ta vare på.

Bruk vår hjemmeside: nordmorehistorielag.no. og eposten: post@nordmorehistorielag.no

Årboken er en flott julegave og selges på Ark Kristiansund og post@nordmorehistorielag.no

Velkommen
For styret
Sverre Jansen

http://nordmorehistorielag.no/arbok-2018/

«Campus Kristiansund avgjørende for byens framtid», sier Arild Myhre.

«Campus Kristiansund avgjørende for byens framtid», sier Arild Myhre.

Nok en gang samla Nordmøre Historielag fullt hus på sitt åpne møte! Mandag var det journalist Arild Myhre fra Tidens Krav som tok for seg temaet «Har Nordmøre noen framtid»?

Arild Myhre har gjennom sine reportasjer og kommentarer – spesielt i samband med sjukehussaka, ført ei kritisk penn i Tidens Krav.

Myhre starta med å si at skal man lære av egne feil, må en være villig til å innrømme feilene! Han tok for seg utviklinga i fylket, så på de tre byene og deres ulike utvikling og viste hvordan Kristiansund hadde stagnert i forhold til de andre to.
Han ga endring i samferdselsmønstret noe skyld, men ga også mye skyld til våre lokale politikere for at de ikke skjønte betydninga av høgere utdanning – da «DH- toget» gikk på 1960 – tallet.
Grunnlaget for vekst i et lokalsamfunn i dag er at en stor andel av befolkninga har høgere utdanning. Da er det lettere å slå seg ned der de har fått utdanninga, og en kan bidra positivt med å utvikle sitt lokalsamfunn med viktig kunnskap.

Han kom inn på mangel på samarbeid mellom kommunene på Nordmøre – vi er dessverre lite samkjørt og en del kristiansundere er nok litt lite ydmyk ovafor distriktet.

Han var også innom sjukehussaka, og at plasseringa ville være negativt for byen, men dette var likevel ikke avgjørende for utviklinga i byen, etter hans syn Han meinte at det bare var et tidsspørsmål før heile eller deler av Møre og Romsdal blei slått sammen med Trøndelag og oppfordra til at kystkommunene på Nordmøre fram til da, tok posisjoner i et nærmere og tettere samarbeid nordover.
Han meinte det lå mye framtid for Kristiansund i et slikt samarbeid – havrommet utafor oss vil være framtidas arbeidsplasser og det finnes allerede mye kompetanse på kysten.
Han konkluderte at etablering av Campus Kristiansund var av avgjørende betydning for byen og kystdistriktets framtid.

Det var tydelig at forsamlinga satte pris på foredraget. Etter kaffen var det flere som kommenterte og stilte spørsmål til Myhre. Flere var inne på høgskoleproblematikken, regiondiskusjonen og framtidig bruk av havrommet.

Lederen i Nordmøre historielag, Sverre Jansen, takka for et tankevekkende foredrag og overleverte blomster og historielagets sydvest, som er noe som skulle passe i disse dager!

Jansen opplyste at arkivet ville være stengt i oktober, da det har vært vannlekkasje i tilstøtende rom og elektrisiteten vil være borte.

Han takka for nok et godt oppmøte og ønska alle vel møtt til møtet 29. oktober, da Kristian Fostervold vil ta oss med til Clausenenga på 1950 – og 1960 – tallet.

Tor Larsen
sekretær

 

 

 

 

 

 

 

 

 

HAR NORDMØRE NOEN FREMTID?

HAR NORDMØRE NOEN FREMTID?

HAR NORDMØRE NOEN FREMTID?

Nordmøre historielag reiser det spørsmålet på møte mandag den 1. oktober kl. 19.00 i Håndverkern.

Vi har invitert journalist ARILD MYHRE til å svare på det spørsmålet. Arild er en kjent og aktiv «gravejournalist» i Tidens Krav. Kunnskapsrik med stor oversikt og en «skarp penn». Ikke minst kjent i forbindelse med plasseringen av nytt sykehus for Nordmøre og Romsdal. Men også fra større aviser enn Tidens Krav.

Nordmøre skrumper inn. Halsa og Rindal forsvinner. Det gjør også Eide og kanskje Gjemnes. Sunndal har sterke føringer mot Romsdal og andre kommuner mot Trøndelag. Hva blir igjen da? Og er vi sterke nok som «Nordmøre» med de kommune som er igjen. Hva blir igjen å samarbeide om?

Og hva med våre politikere. Har de samarbeidsevner og kraft til gjennomføring?

Vi tror ikke alle svarene kommer på mandag, men vi tror vi kan få en fin samtale og at Arild Myhre kan legge premissene for den. Og så kan det være et møte med opplysning og veivalg.

Neste møte er med Kristian Fostervold den 29. oktober. Tema er hans oppvekst i Clausenengen på 50 og 60 tallet. Det blir en frisk samling og mange minner.

Årboken selges på Ark, post@nordmorehistorielsg.no og på våre møter. Der kan du også bli medlem.


Møtene er åpne for alle.

Vår epostadresse er: post@nordmorehistorielag.no og besøk våre hjemmesider: nordmorehistorielag.no

Arkivet er åpent første onsdag i hver måned kl 18 til 20 i det gamle biblioteket i kinobygget. Her er skolehistorie, krigshistorie, historie til kommunistpartiet lokalt og mye mer. Se http://nordmorehistorielag.no/arkiv/

Velkommen.

For styret
Sverre R. Jansen

Nils Aukan fant Hitlers befaling om bombing!

Nils Aukan fant Hitlers befaling om bombing!

 

Lederen i Nordmøre historielag – Sverre Jansen, kunne nok en gang ønske velkommen til full sal! Blant de mange frammøtte fra store deler av Nordmøre, kunne han også ønske to langveisfarende møtedeltakere velkommen – brødrene Areklett, som kom fra Sørlandet for å høre foredraget av Nils Aukan!

Nils Aukan hadde lagt opp foredraget til å vise til krigshendelser 1939 – 1945, som også forårsaket/påvirket bombinga av Kristiansund. Han har i flere tiår interessert seg for det som skjedde med Kristiansund og Norge før og etter 1940. Aukan mente krigshandlingene Norge kom opp i 9. april og bombinga av Kristiansund og andre byer i slutten av april 1940, egentlig startet flere måneder før. Han viste til de mange episodene, der engelske og tyske krigsskip og tyske handelsskip var innblandet. Han viste også til at militæret i Norge ikke greip inn. Det var ikke bare tyskerne som hadde planer om å ta Norge – også engelskmennene hadde planer klare om å ta deler av Norge 8. april. Aukan stilte spørsmålet – hvordan ville det norske folket tatt i mot engelske styrker?

Etter at Hitler hadde gått på sitt første krigsnederlag i Narvikområdet, fikk Hitler panikk og det så ut som Norge skulle bli delt i to. Aukan hadde funnet et «Hitlerbefehl» i en bok om felttoget i Norge skrevet av tyske Walter Hubatch. Der står referert ordren om bombingen den 19. april, samt forsterket 21 april 1940. der han ga ordre om at alle havner og større tettsteder skulle bombes – uten hensyn til sivilbefolkninga. Havna i Kristiansund lå strategisk til og tyskerne var også opptatt av at engelskmennene ikke måtte få kontroll over havna – og Aukan meinte at tyskerne trodde engelskmennene hadde skip og militære lager allerede i Kristiansund.

Med dette utgangspunktet fortsatte Aukan å fortelle om sjølve bombinga av byen, men tok også for seg situasjonen i Norge. Han ga mange lokale opplysninger, bl.a. om XU og Rinnanbandens virksomhet på Nordmøre og var opptatt av regjeringas manglende innsats før og under invasjonen i 1940. Det var en imponerende «forestilling» møtedeltakerne fikk være med på. Foredraget blei kanskje i lengste laget og det var mange detaljer å forholde seg til. Men for en utrolig kunnskap han hadde!

Pausa med prat, kaffe og utlodning blei kortere enn vanlig. Etter pausa slapp folk til med spørsmål, som Aukan besvarte grundig.
Sverre Jansen takka for et imponerende foredrag, og overrakte historielagets gule sydvest og blomster til foredragsholderen.
Han minte om neste møte – 1. oktober, der journalist i Tidens Krav, Arild Myhre, vil ta for seg temaet «Har Nordmøre noen framtid»?

Tor Larsen
sekretær

 

BOMBINGEN AV KRISTIANSUND I 1940

BOMBINGEN AV KRISTIANSUND I 1940

Mange av oss kjenner han fra flere roller. Som politi og etterforsker i mange år og som dykker og undervannsfotograf. Men vi vet også at han er en ivrig historiker og lokalhistoriker av rang. Møt ham i Nordmøre Historielags møte mandag 17. september kl. 19.00 i Håndverkeren, Hollendergata 1, 6509 Kristiansund.

Det er NILS AUKAN vi snakker om.

Han har selv beskrevet tittelen på foredraget sitt slik: « Krigshendelser 1939-1945, som også forårsaket/påvirket bombingen av Kristiansund

Det er noen som sier at Nordmøre Historielag aldri blir ferdig med krigen. Og det er sikkert sant. Det var en viktig og tragisk hendelse for hele byen og Nordmøre. Det er ikke for ingenting at vi i disse dager forbereder Kristiansunds historie om nettopp krigsårene. Og mange var berørt. I nesten alle familier og slekter.

Denne gangen blir det om årsaken til bombingen av byen i aprildagene 1940. Hvorfor akkurat Kristiansund ?

Neste møte er mandag 1. oktober. Da med journalist Arild Myhre fra TK som gir en utsikt over Nordmøres fremtid.

Årboken er flott og selges hos Ark  på møtene og ved å bestille på post@nordmorehistorielag.no

Arkivet er åpent første onsdag i hver måned kl 18 til 20 i det gamle biblioteket i kinobygget. Her er skolehistorie, krigshistorie, historie til kommunistpartiet lokalt og mye mer. Se http://nordmorehistorielag.no/nordmore-historielags-krigsarkiv/

Møtene er åpne for alle. 

Velkommen
For styret

Sverre R. Jansen

desember 2018
M T O T F L S
« nov    
 12
3456789
10111213141516
17181920212223
24252627282930
31  
Julelunsj 14. desember 2018

Julelunsj 14. desember 2018

Nordmøre historielag arrangerte sin tradisjonelle julelunsj i Håndverkeren fredag 14. desember. Vi fikk nydelig, tradisjonell mat fra Sjøstjerna.

Ove Bjerkan fortalte om sin nylige reise langs sørgrensen til Russland  fra Kaukasus til Sentral-Asia – med spesiell vekt Turkmenistans hovedstad , marmorbyen Ashgabat.

Hedvig Wist fortalte om en nydelig bordduk av grønn filt hun fikk tegnet av broderiforretning Sognes og selv broderte.

 

Julelunsj 2018

Julelunsj 2018

INNBYR TIL JULELUNSJ I HÅNDVERKERENS LOKALER FREDAG DEN 14. DESEMBER KL. 12.00.

Det er Løvold hos Sjøstjerna som ordner lunsjen. Den blir god og vi ser fram til et flott felleskap denne førjulsformiddagen.

Foredragsholder blir Ove Bjerkan. Han har nylig kommet hjem fra en lang reise langs sørgrensen til Russland og tar oss med på en tur til deler av tidligere Sovjetunionen – fra Kaukasus til Sentral-Asia – med spesiell vekt Turkmenistans hovedstad , marmorbyen Ashgabat. Det blir en spennende reise.
Hedvig Wist vil også fortelle en historie om en juleduk fra Agnes Sognnæs eftf. Se Terje Holms artikkel i årets årbok

Medlemmer betaler 150 ,- for julelunsjen. Historielaget subsidierer resten.
Påmelding skjer til undertegnede senest søndag 9. desember.
Det er plass til ca. 30 stk. Og den som melder først får plass.

Neste møte er 14. jan. Da kommer Tommy Fossum og presenterer boken sin:
«Våre ladyer og lakselorder»

Vennligst
Sverre R. Jansen
post@nordmorehistorielag.no/ 91628622

 

Rolf Øidvin presenterte vikinghistorie og sagn fra Bremsnes i Nordmøre Historielag.

Rolf Øidvin presenterte vikinghistorie og sagn fra Bremsnes i Nordmøre Historielag.

Foto: Tingsteiner» på Bremsnesgårdens jorde.  (Frå Nordmøre Museum si fotosamling)

Rolf Øidvin klarte på en imponerende måte å formidle riktig gammel historie fra Bremsnes til en stor forsamling på Nordmøre Historielags åpne temamøte mandag 12. november. Hans foredragstittel var «Tingstedet på Bremsnes som sted for en maktelite i jernalderen og vikingtid.»


Han fortalte at i samarbeide med Averøy kommune hadde en del historisk interesserte personer danna ei forening som skulle gå grundig inn på steinsirkelen vest for den gamle ferjekaia på Bremsnes og se hva slags historikk en kunne finne ut rundt den. En hadde kommet fram til at steinene kunne være plassert her for 3000 år sida og at det er gjort en masse oldsakfunn og trolig funn etter mange bygninger og gravrøyser, som fortalte at dette hadde vært et relativt stort samfunn. Foreninga hadde arrangert historiedager både i fjor og i år på dette stedet, og hadde idéer om å få til mye større markeringer etter hvert.

Øidvin tok oss med fra gamle sagn om sagnfiguren Bruse og fram mot vikingtida, og mange kjente personer fra Snorres sagaer. Mange kart og ikke minst gode tegninger og slektsoversikter han sjøl sto bak, passa godt til framføringa. Ragnvald Mørejarl var en sentral person i denne framstillinga om de mektige menn, som hadde tilhold og sterk tilknytting til Bremsnes og hvordan inngifte sørga for å holde ætta ved makta.

Forsamlinga fikk en inngående historisk rundtur fra Gardarike via Norge og land i sør og vest i Europa. Øidvin klarte å trekke tråder mellom kjente og mindre kjente historiske personer, sjøl om det ikke var lett å følge det persongalleriet han presenterte! Men møtedeltakerne kan nok etter dette foredraget forbindelsen fra kong Jaroslav i Gardarike og deler av hans slekt til norske vikingkonger og vikinghøvdinger.

Innimellom alle personene vi hørte om, gikk Øidvin også grundig inn på steinringen ved ferjeleiet, der Harald Hårfagre fikk skåret av sitt lange hår. Han meinte at denne ringen måtte ha en religiøs kultisk betydning og ga mange eksempler på at dette kunne være riktig oppfatning, men avslutta med at dette var vanskelig å få bekrefta. Han håpa at en kunne foreta grundigere undersøkinger i jorda og trekke inn fagfolk. Enkelte av de funn som gjort – er beskrevet for flere hundre år sida av «kompetente» folk som biskop Schønning.

Leder i Nordmøre Historielag takka for et inspirerende og noe annerledes foredrag, som forsamlinga satte pris på og overbrakte blomster og historielagets sydvest. Han fortalte også at den gode oppslutninga om de åpne møtene har medført en god del nye medlemmer for historielaget i høst.

Denne gangen blei ikke pausa så lang, men folk fikk tid til kaffe og kake og sjølsagt prat. Møtet blei avrunda med en historisk Nordmørsquiz, som Herdis Marstein sto for. Den viste at sjøl om det satt mange med god historisk kunnskap i salen, var det ikke alltid lett å finne fram til riktige svar!

Sverre Jansen takka for frammøtet og minnet om påmelding til julebordet 14. desember.

Tor Larsen
sekretær

HVA ER DET MED BREMSNES OG HARALD HÅRFAGRE. HAR DE NOE TIL FELLES?

HVA ER DET MED BREMSNES OG HARALD HÅRFAGRE. HAR DE NOE TIL FELLES?

Nordmøre museum. Harald Hårfagres barbershop

Rolf Øydvin har svar på det og vet mye om det som er historien om Bremsnes som historisk sted.

Du treffer han og historien i Håndverkeren mandag den 12. november kl. 19.00 i Nordmøre Historielags regi.

Rolf Øydvin

Harald Hårfagre var reisekongen. Han hadde ingen hovedstad, men reise med hæren sin nordover til Lade. Var to korte turer til Nordmøre og Romsdal og Sunnmøre for å ta nytt land og herredømme. Det greide han og vi husker også slaget ved Hafrsfjord som var avgjørende for samlingen av riktet.

Og etter slaget i 872 drar han til Ragnvald jarl på Møre. Her fikk han skikkelig bad og fikk klippet det lange håret sitt. Det var ti år siden sist. Skal ha vært så praktfullt at Ragnvald jarl som klipte det kalte han Harald Hårfagre.

Noe av dette er sikkert rett. Men Rolf Øydvin vet mer og kan mye om det som er planene for kultstedet Bremsnes med steinene og treet ved det gamle fergeleiet.

Velkommen til møte i Nordmøre Historielag. Det er åpent for alle. Vi har utlodning og salg av bøker. Kaffe og litt kake.

Neste samling er julelunsj den 14. desember. Da vil Ove Bjerkan fortelle om sin reise langs sørgrensen av Russland. Det er på melding til lunsjen.
Bruk vår e-post: post@nordmorehistorielag.no og se våre hjemmesider: nordmorehistorielag.no

Årboken er en meget flott julegave. Til salgs hos Ark i Kristiansund eller epost.

For Historielaget

Sverre R. Jansen
Styreleder.

Stor mimrekveld om Clausenengq i historielaget!

Stor mimrekveld om Clausenengq i historielaget!

Massevis av godt voksne «clausenengere» dominerte en fullsatt sal i Håndtverkeren 29. oktober 2018. Kristian Fostervold, som flytta til Molde og blei lærer der, inviterte til mimrekveld om oppveksten på Clausenenga på det åpne møtet til Nordmøre Historielag. Det var tydelig at mange ville høre om – og gjenkjenne – sitt oppvekstområde på 1950 og 1960 – tallet.

Fostervold var sønn til læreren Knut Fostervold og sjukepleieren Anna Fostervold, som var typiske «bona», som ungene her i byen kalte alle som ikke var fra byen og ikke snakka bymål. Men familien fant seg godt tilrette i Clausenenga og faren fikk stor interesse for fotball og særlig CFK , som han blei en ivrig tilhenger av.

Fostervold var opptatt av at forholda for barna var heilt ulik slik den er i dag. Han var utrolig glad for å få vokse opp som liten gutt og oppleve at de nærmest kunne gjøre som de ville. Den gang satt ikke barna mye inne, men var ute så mye de kunne, der de organiserte all virksomhet sjøl i motsetning til situasjonen i dag. Fra å leike «cowboy og indianer» opp i Fløya, til fotballkamper dels på «Idrett» eller på småløkker i nabolaget og leikeaktiviteter rundt husene. Han poengterte at denne organiseringa var svært viktig for barnas seinere utvikling.

Foredragsholderen kunne kunsten å formidle og hadde tilhørerne «i sin hule hånd». Det var tydelig at svært mange kjente seg igjen i alle episodene som Fostervold øste opp fra sine mange artige opplevelser, og latteren satt løst! Han hadde mange kjente i salen og disse satte han i samband med spesielle opplevelser – noe folk likte. «Klinkis» var en av hans store interesser og han kunne fortelle at han vant penger på dette spillet, nok til at han hadde penger til ukentlig kino og mere til. 

En hadde inntrykk av at de som var tilstede var godt fornøyd med å gjenoppleve sin barndom – og ungdom. Sjelden har applausen vart lenger enn da Kristian Fostervold avslutta sitt «foredrag».

Etter pausa med kaffe, mat og prat, var det noen spørsmål og kommentarer fra forsamlinga. Lederen i Nordmøre Historielag, Sverre Jansen, kunne takke for et sprudlende foredrag og overrakte historielagets gule sydvest og en fin blomsterbukett til Fostervold. Han avslutta møtet med å minne om neste møte 12. november, da Rolf Øidvin kommer og forteller om Harald Hårfagre og Bremsnes.

Tor Larsen
sekretær

«OPPVEKST I CLAUSENENGEN PÅ 50/60 TALLET – MED NOEN AVSTIKKERE.»

«OPPVEKST I CLAUSENENGEN PÅ 50/60 TALLET – MED NOEN AVSTIKKERE.»

DETTE ER KRISTIAN FOSTERVOLD.
Mange kjenner han igjen fra oppvekst i Kristiansund.

Vi er utrolig glad for å kunne ønske han velkommen til møte i NORDMØRE HISTORIELAG mandag den 29. oktober kl. 19.00 i Håndverkeren

Vi tror det blir en stor kveld. Kristian er en meget god kåsør med mye kunnskap. Han kjenner tema vårt svært godt.
«OPPVEKST I CLAUSENENGEN PÅ 50/60 TALLET – MED NOEN AVSTIKKERE.»

Han er oppvokst i Clausenengen. Nær Idrettsplassen, Tempohuset og aldershjemmet. Med store friareal før Fløya ble utbygd. Nært sentrum, men samtidig så langt unna. Med far som var lærer. Dro fra Kristiansund som 19-åring.

Kristian har i mange år bodd i Molde. Vært lektor ved videregående skole der og kan nå se Kristiansund og oppveksten på avstand. Men han er ikke langt fra oss. Glad i byen og folkene her. Og frekventerer også våre møter nå og da.

Vi tror det blir en flott kveld og interessant. Gode og viktige minner dukker fram. Det er historie, men verdt å ta vare på.

Bruk vår hjemmeside: nordmorehistorielag.no. og eposten: post@nordmorehistorielag.no

Årboken er en flott julegave og selges på Ark Kristiansund og post@nordmorehistorielag.no

Velkommen
For styret
Sverre Jansen

http://nordmorehistorielag.no/arbok-2018/

«Campus Kristiansund avgjørende for byens framtid», sier Arild Myhre.

«Campus Kristiansund avgjørende for byens framtid», sier Arild Myhre.

Nok en gang samla Nordmøre Historielag fullt hus på sitt åpne møte! Mandag var det journalist Arild Myhre fra Tidens Krav som tok for seg temaet «Har Nordmøre noen framtid»?

Arild Myhre har gjennom sine reportasjer og kommentarer – spesielt i samband med sjukehussaka, ført ei kritisk penn i Tidens Krav.

Myhre starta med å si at skal man lære av egne feil, må en være villig til å innrømme feilene! Han tok for seg utviklinga i fylket, så på de tre byene og deres ulike utvikling og viste hvordan Kristiansund hadde stagnert i forhold til de andre to.
Han ga endring i samferdselsmønstret noe skyld, men ga også mye skyld til våre lokale politikere for at de ikke skjønte betydninga av høgere utdanning – da «DH- toget» gikk på 1960 – tallet.
Grunnlaget for vekst i et lokalsamfunn i dag er at en stor andel av befolkninga har høgere utdanning. Da er det lettere å slå seg ned der de har fått utdanninga, og en kan bidra positivt med å utvikle sitt lokalsamfunn med viktig kunnskap.

Han kom inn på mangel på samarbeid mellom kommunene på Nordmøre – vi er dessverre lite samkjørt og en del kristiansundere er nok litt lite ydmyk ovafor distriktet.

Han var også innom sjukehussaka, og at plasseringa ville være negativt for byen, men dette var likevel ikke avgjørende for utviklinga i byen, etter hans syn Han meinte at det bare var et tidsspørsmål før heile eller deler av Møre og Romsdal blei slått sammen med Trøndelag og oppfordra til at kystkommunene på Nordmøre fram til da, tok posisjoner i et nærmere og tettere samarbeid nordover.
Han meinte det lå mye framtid for Kristiansund i et slikt samarbeid – havrommet utafor oss vil være framtidas arbeidsplasser og det finnes allerede mye kompetanse på kysten.
Han konkluderte at etablering av Campus Kristiansund var av avgjørende betydning for byen og kystdistriktets framtid.

Det var tydelig at forsamlinga satte pris på foredraget. Etter kaffen var det flere som kommenterte og stilte spørsmål til Myhre. Flere var inne på høgskoleproblematikken, regiondiskusjonen og framtidig bruk av havrommet.

Lederen i Nordmøre historielag, Sverre Jansen, takka for et tankevekkende foredrag og overleverte blomster og historielagets sydvest, som er noe som skulle passe i disse dager!

Jansen opplyste at arkivet ville være stengt i oktober, da det har vært vannlekkasje i tilstøtende rom og elektrisiteten vil være borte.

Han takka for nok et godt oppmøte og ønska alle vel møtt til møtet 29. oktober, da Kristian Fostervold vil ta oss med til Clausenenga på 1950 – og 1960 – tallet.

Tor Larsen
sekretær

 

 

 

 

 

 

 

 

 

HAR NORDMØRE NOEN FREMTID?

HAR NORDMØRE NOEN FREMTID?

HAR NORDMØRE NOEN FREMTID?

Nordmøre historielag reiser det spørsmålet på møte mandag den 1. oktober kl. 19.00 i Håndverkern.

Vi har invitert journalist ARILD MYHRE til å svare på det spørsmålet. Arild er en kjent og aktiv «gravejournalist» i Tidens Krav. Kunnskapsrik med stor oversikt og en «skarp penn». Ikke minst kjent i forbindelse med plasseringen av nytt sykehus for Nordmøre og Romsdal. Men også fra større aviser enn Tidens Krav.

Nordmøre skrumper inn. Halsa og Rindal forsvinner. Det gjør også Eide og kanskje Gjemnes. Sunndal har sterke føringer mot Romsdal og andre kommuner mot Trøndelag. Hva blir igjen da? Og er vi sterke nok som «Nordmøre» med de kommune som er igjen. Hva blir igjen å samarbeide om?

Og hva med våre politikere. Har de samarbeidsevner og kraft til gjennomføring?

Vi tror ikke alle svarene kommer på mandag, men vi tror vi kan få en fin samtale og at Arild Myhre kan legge premissene for den. Og så kan det være et møte med opplysning og veivalg.

Neste møte er med Kristian Fostervold den 29. oktober. Tema er hans oppvekst i Clausenengen på 50 og 60 tallet. Det blir en frisk samling og mange minner.

Årboken selges på Ark, post@nordmorehistorielsg.no og på våre møter. Der kan du også bli medlem.


Møtene er åpne for alle.

Vår epostadresse er: post@nordmorehistorielag.no og besøk våre hjemmesider: nordmorehistorielag.no

Arkivet er åpent første onsdag i hver måned kl 18 til 20 i det gamle biblioteket i kinobygget. Her er skolehistorie, krigshistorie, historie til kommunistpartiet lokalt og mye mer. Se http://nordmorehistorielag.no/arkiv/

Velkommen.

For styret
Sverre R. Jansen

Nils Aukan fant Hitlers befaling om bombing!

Nils Aukan fant Hitlers befaling om bombing!

 

Lederen i Nordmøre historielag – Sverre Jansen, kunne nok en gang ønske velkommen til full sal! Blant de mange frammøtte fra store deler av Nordmøre, kunne han også ønske to langveisfarende møtedeltakere velkommen – brødrene Areklett, som kom fra Sørlandet for å høre foredraget av Nils Aukan!

Nils Aukan hadde lagt opp foredraget til å vise til krigshendelser 1939 – 1945, som også forårsaket/påvirket bombinga av Kristiansund. Han har i flere tiår interessert seg for det som skjedde med Kristiansund og Norge før og etter 1940. Aukan mente krigshandlingene Norge kom opp i 9. april og bombinga av Kristiansund og andre byer i slutten av april 1940, egentlig startet flere måneder før. Han viste til de mange episodene, der engelske og tyske krigsskip og tyske handelsskip var innblandet. Han viste også til at militæret i Norge ikke greip inn. Det var ikke bare tyskerne som hadde planer om å ta Norge – også engelskmennene hadde planer klare om å ta deler av Norge 8. april. Aukan stilte spørsmålet – hvordan ville det norske folket tatt i mot engelske styrker?

Etter at Hitler hadde gått på sitt første krigsnederlag i Narvikområdet, fikk Hitler panikk og det så ut som Norge skulle bli delt i to. Aukan hadde funnet et «Hitlerbefehl» i en bok om felttoget i Norge skrevet av tyske Walter Hubatch. Der står referert ordren om bombingen den 19. april, samt forsterket 21 april 1940. der han ga ordre om at alle havner og større tettsteder skulle bombes – uten hensyn til sivilbefolkninga. Havna i Kristiansund lå strategisk til og tyskerne var også opptatt av at engelskmennene ikke måtte få kontroll over havna – og Aukan meinte at tyskerne trodde engelskmennene hadde skip og militære lager allerede i Kristiansund.

Med dette utgangspunktet fortsatte Aukan å fortelle om sjølve bombinga av byen, men tok også for seg situasjonen i Norge. Han ga mange lokale opplysninger, bl.a. om XU og Rinnanbandens virksomhet på Nordmøre og var opptatt av regjeringas manglende innsats før og under invasjonen i 1940. Det var en imponerende «forestilling» møtedeltakerne fikk være med på. Foredraget blei kanskje i lengste laget og det var mange detaljer å forholde seg til. Men for en utrolig kunnskap han hadde!

Pausa med prat, kaffe og utlodning blei kortere enn vanlig. Etter pausa slapp folk til med spørsmål, som Aukan besvarte grundig.
Sverre Jansen takka for et imponerende foredrag, og overrakte historielagets gule sydvest og blomster til foredragsholderen.
Han minte om neste møte – 1. oktober, der journalist i Tidens Krav, Arild Myhre, vil ta for seg temaet «Har Nordmøre noen framtid»?

Tor Larsen
sekretær

 

BOMBINGEN AV KRISTIANSUND I 1940

BOMBINGEN AV KRISTIANSUND I 1940

Mange av oss kjenner han fra flere roller. Som politi og etterforsker i mange år og som dykker og undervannsfotograf. Men vi vet også at han er en ivrig historiker og lokalhistoriker av rang. Møt ham i Nordmøre Historielags møte mandag 17. september kl. 19.00 i Håndverkeren, Hollendergata 1, 6509 Kristiansund.

Det er NILS AUKAN vi snakker om.

Han har selv beskrevet tittelen på foredraget sitt slik: « Krigshendelser 1939-1945, som også forårsaket/påvirket bombingen av Kristiansund

Det er noen som sier at Nordmøre Historielag aldri blir ferdig med krigen. Og det er sikkert sant. Det var en viktig og tragisk hendelse for hele byen og Nordmøre. Det er ikke for ingenting at vi i disse dager forbereder Kristiansunds historie om nettopp krigsårene. Og mange var berørt. I nesten alle familier og slekter.

Denne gangen blir det om årsaken til bombingen av byen i aprildagene 1940. Hvorfor akkurat Kristiansund ?

Neste møte er mandag 1. oktober. Da med journalist Arild Myhre fra TK som gir en utsikt over Nordmøres fremtid.

Årboken er flott og selges hos Ark  på møtene og ved å bestille på post@nordmorehistorielag.no

Arkivet er åpent første onsdag i hver måned kl 18 til 20 i det gamle biblioteket i kinobygget. Her er skolehistorie, krigshistorie, historie til kommunistpartiet lokalt og mye mer. Se http://nordmorehistorielag.no/nordmore-historielags-krigsarkiv/

Møtene er åpne for alle. 

Velkommen
For styret

Sverre R. Jansen

desember 2018
M T O T F L S
« nov    
 12
3456789
10111213141516
17181920212223
24252627282930
31