Det var en stor og forventningsfull forsamling, som var møtt fram mandag 14. februar på Nordmøre Historielags åpne møte i bystyresalen. Leder Sverre Jansen kunne nok en gang fastslå at historielaget hadde et interessant tema på dagsorden. Denne gang var det varamedlem i historielagets styre, Petter Ingeberg, som var foredragsholder.

 

Petter Ingeberg innleda med å si at han ikke kjente til Georg Enge noe særlig. Men da han i haust fikk et par mapper med stoff fra dattera Berit Enge og tidligere red. sekr.  i TK, Ole Kristian Stokke, fikk han snart se at her var det en person med virkelig lokalhistorie bak seg!

 

Georg Enga var født i 1910 og vokste opp midt i sentrum av byen, i Bedehusgt. 5, i et hus som lå litt nedafor bedehuset før krigen. Familien hadde hytte på Rensvik og der fikk han utløp for sportslige interesser særlig på vinteren – både ski og skøyter. Men Georg var mest interessert i sommerlige sysler – fotball. KFK blei klubben og han kom på A-laget i 1930 og deltok der i 21 år! Mye nevnt i avisene, og var han ikke nevnt, blei det spørsmål hvorfor det ikke var skrevet noe om han! Da han tok utdanning i Oslo, spilte han for Lyn. Men kom tilbake til byen og var nok en typisk klubbspiller – KFK var hans lag.

Fotballkarrieren var lang og god og han var innom mange tillitsjobber i laget og blei satt stor pris på. Som en digresjon fortalte Ingeberg at Enge berget KFK sine pokaler under brannen og oppbevarte dem i hytta på Rensvik under heile krigen.

Ingeberg var han ikke i tvil om at Enge var en usedvanlig dyktig fotballspiller, men at innsatsen han gjorde under krigen var langt større! Det var nok mange i familien også som ikke ante, verken under krigen eller etter, hva han hadde vært med på. Alt måtte drives med konduite og ytterste forsiktighet. Også når krigen var over, snakket Enge svært lite om det han hadde vært med på, som mange andre i samme situasjon også gjorde.

 

Petter Ingeberg hadde mye stoff om Georg Enge og motstandsrørsla i byen og på Nordmøre. Han illustrerte stoffet med mange opplysende bilder på den flotte skjermen i bystyresalen. Vi fikk følge oppbygginga av Sivilorg og Milorg og hvem som spilte lederroller i byen.

Vi fikk høre om lege Erling Kristensen, som kanskje var den fremste motstandslederen. Han var leder for Sivilorg, og Enge hadde mange oppdrag for han. Motstandskampen kom ordentlig i gang i 1943 – da en fikk organisert en Milorgavdeling, med Alf Jordahl som leder. I 1944 blei den delt i to grupper; Jordahl fikk ansvaret for politistyrkene, mens Enge fikk ansvaret for Milorgs kampgrupper. I det sivile var Enge leiegårdsbestyrer og hadde bl.a. ansvar for de tre store «barakkebyene» i byen, og hadde en arbeidssituasjon som gjorde at han kunne være på farten nærmest til en hver tid og hvor som helst.

Tyskerne var på jakt etter motstandsbevegelsen, men klarte ikke å avsløre den her i byen.  Arbeidet var ytterst farlig. Blei de oppdaget, kunne de risikere dødsstraff. Ingeberg kunne fortelle at dersom krigen hadde vart noen måneder til, hadde det vært fare for at Rinnanbanden hadde klart å få rullet opp XU på Nordmøre.

Ingeberg hadde flere interessante opplysninger å gi tilhørerne. Vi fikk se lister over de 173 mann Enge hadde under seg, når det nærma seg freden.  De lokale Milorggruppene fikk sine ordrer gjennom beskjeder fra London, der regjeringa satt. Lokalt brukte de avisene til enkle og klare beskjeder fra 8. mai og dagene framover. NS medlemmer blei arrestert av Enges menn og internert i «Middelskolen» – seinere til fangeleiren ved Nerlandsdalen.

De tre lederne pluss XU-leder William Dall troppa opp hos den tyske ortskommandanten Brauer, men  han laga ikke problemer og var samarbeidsvillig. Advokat Kristian Fasting blei utnevnt til midlertidig politimester. 11. mai hadde heimefronten overtatt alle militære anlegg, noe som var viktig, da det lå mange miner og våpen i de områdene tyskeren hadde holdt til.

Petter Ingeberg avslutta med at det arbeidet Enge hadde vært med på, hadde satt sine merker. Enge fortalte svært lite om det han hadde vært med på og dette prega han i tida som kom.  Han fikk posttraumatiske lidelser og blei mindre sosial. «Det er dårlige kår for helter», sa Ingeberg og viste bl.a. til fanger i Tyskland, jødene og krigsseilerne.

 

Applausen etter foredraget viste at det blei mottatt svært godt av de frammøtte. Leder Sverre Jansen overrakte historielagets kopp og klippfisk som takk for foredraget. Etter pausa kom det flere kommentarer og spørsmål og flere takka for et glimrende foredrag.  Jansen kunne så avslutte møtet med å ønske alle velkommen tilbake mandag 7. mars, da Kristian Fostervold kommer og forteller om jordmor Marie Flor.

 

Tor Larsen

sekretær

 

 

 

%d bloggere liker dette: